Klarer ikke tilgi eller glemme...

[Anonym bruker]

Min mann hadde et forhold på si for 1,5 år siden. Han var stormforelsket i sin elskerinne (gammel studievenninne av ham) og tror at han vurderte å droppe meg, men valgte å bli etter at jeg fant ut av forholdet og ba ham velge: familien eller elskerinnen. Problemet mitt er at etter HARD jobbing med meg selv klarer jeg nå, over 1 år etter, ikke glemme det han har gjort eller tilgi ham eller elskerinnen hans. Elskerinnen jobber i samme bygg som meg og har ungen i samme skole som vårt barn, så jeg må omgås henne ganske ofte. Hva skal jeg gjøre? Føler at det ødelegger meg.

 

P.S. Jeg har spurt mannen om HVORFOR han var utro, hva hun betydde for ham osv, men han ønsker ikke svare. Slik at jeg lever i uvisshet om hva som var grunnen til utroskap og hvordan unngå at det skjer igjen.

Anonymous poster hash: ffa9a...927

[Anonym bruker]

Altså, dette er kanskje ikke det du vil høre, men jeg var i samme situasjon og ga opp etter ca 1,5 år. Kom bare ikke over det, og utroskapen ødela på mange måter mitt syn på mannen, men også på meg selv. Det gnagde og jeg ble mer og mer usikker og ute av det. Det ble slutt og da gikk det mye bedre. Nå har jeg ingen problemer med noen av dem.

Men, jeg vil likevel anbefale terapi. Familievernkontoret hjalp oss masse, både før og etter det ble slutt.

 

Vi var nok ikke rette for hverandre, men er dere det så prøv terapi.

Og du har min fulle sympati, det er en forferdelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: f809c...9d9

[Anonym bruker]

Altså, dette er kanskje ikke det du vil høre, men jeg var i samme situasjon og ga opp etter ca 1,5 år. Kom bare ikke over det, og utroskapen ødela på mange måter mitt syn på mannen, men også på meg selv. Det gnagde og jeg ble mer og mer usikker og ute av det. Det ble slutt og da gikk det mye bedre. Nå har jeg ingen problemer med noen av dem.

Men, jeg vil likevel anbefale terapi. Familievernkontoret hjalp oss masse, både før og etter det ble slutt.

 

Vi var nok ikke rette for hverandre, men er dere det så prøv terapi.

Og du har min fulle sympati, det er en forferdelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: f809c...9d9

 

 

Vi har vært på 5 terapitimer, problemet er at han løy for terapeuten og sa at det var bare ONS; mens i realiteten var de over ørene forelsket i hverandre og møttes for sex flere ganger, samt sendte mange kjærlighetsmeldinger fram og tilbake og satt i mange timer i telefonen mens jeg sov. Jeg ønsket ikke flere terapitimer etter det siden terapien da hadde hatt feil grunnlag siden terapeuten hadde feil informasjon fra mannen. Han har ikke hatt noe kontakt med elskerinnen etter at det ble slutt, og heller ikke flørtet med noen andre damer. Men jeg er hele tiden redd for at han igjen forelsker seg i en annen gammel flamme og begir seg ut på forhold på si.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

[Anonym bruker]

GÅ FRA HAN!!

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

[Anonym bruker]

GÅ FRA HAN!!

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

 

 

GÅ FRA HAN!!

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

Takk for råd, men vi har barn sammen og jeg ønsker egentlig å kjempe litt til, både for vår og barnas skyld. En annen ting er at både hans elskerinne og eksene hans har vært av en slik sort som jeg overhode ikke ønsker som stemor for våre barn - enten rusavhengig, eller uansvarlig festløve osv.

 

En venninne rådet meg til å gjøre meg attraktiv for andre menn og småflørte med dem for å få mannen til å forstå hva han var i ferd med å miste. Men jeg synes det høres bare dumt ut.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

[Anonym bruker]

Jeg ville krevd at han la alle kortene på bordet. Han hadde MÅTTE fortelle hvorfor og fortalt meg alt. Samme med i terapi. ALT på bordet.

 

Anonymous poster hash: cb283...c8f

[Anonym bruker]

Ja, vell

Da får du bare leve med de vonde følelsene

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

[Anonym bruker]

 

 

Altså, dette er kanskje ikke det du vil høre, men jeg var i samme situasjon og ga opp etter ca 1,5 år. Kom bare ikke over det, og utroskapen ødela på mange måter mitt syn på mannen, men også på meg selv. Det gnagde og jeg ble mer og mer usikker og ute av det. Det ble slutt og da gikk det mye bedre. Nå har jeg ingen problemer med noen av dem.

Men, jeg vil likevel anbefale terapi. Familievernkontoret hjalp oss masse, både før og etter det ble slutt.

 

Vi var nok ikke rette for hverandre, men er dere det så prøv terapi.

Og du har min fulle sympati, det er en forferdelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: f809c...9d9

 

Vi har vært på 5 terapitimer, problemet er at han løy for terapeuten og sa at det var bare ONS; mens i realiteten var de over ørene forelsket i hverandre og møttes for sex flere ganger, samt sendte mange kjærlighetsmeldinger fram og tilbake og satt i mange timer i telefonen mens jeg sov. Jeg ønsket ikke flere terapitimer etter det siden terapien da hadde hatt feil grunnlag siden terapeuten hadde feil informasjon fra mannen. Han har ikke hatt noe kontakt med elskerinnen etter at det ble slutt, og heller ikke flørtet med noen andre damer. Men jeg er hele tiden redd for at han igjen forelsker seg i en annen gammel flamme og begir seg ut på forhold på si.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

Ja da vet jeg ikke... Det er jo ikke greit at du skal ha det sånn. Dessverre vet jeg at jeg ville gått fra han.

Akkurat sånn var det for meg også, bare at det ikke var en gammel studievenninne.

Det er jo bare du som vet om det kan gå, kanskje du skulle ha gått i terapi alene for å få snakket deg gjennom det.

 

Anonymous poster hash: f809c...9d9

[Anonym bruker]

 

 

 

Min mann hadde et forhold på si for 1,5 år siden. Han var stormforelsket i sin elskerinne (gammel studievenninne av ham) og tror at han vurderte å droppe meg, men valgte å bli etter at jeg fant ut av forholdet og ba ham velge: familien eller elskerinnen. Problemet mitt er at etter HARD jobbing med meg selv klarer jeg nå, over 1 år etter, ikke glemme det han har gjort eller tilgi ham eller elskerinnen hans. Elskerinnen jobber i samme bygg som meg og har ungen i samme skole som vårt barn, så jeg må omgås henne ganske ofte. Hva skal jeg gjøre? Føler at det ødelegger meg.

 

P.S. Jeg har spurt mannen om HVORFOR han var utro, hva hun betydde for ham osv, men han ønsker ikke svare. Slik at jeg lever i uvisshet om hva som var grunnen til utroskap og hvordan unngå at det skjer igjen.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

Dette er noe du må finne ut av alene- vil du ha ham? I så fall må du jobbe med deg selv og komme over det.

 

Jeg kan forstå ham mtp at du har

tilsynelatende tilgitt, men fortsetter å gange om dette. Han kommer ikke til å fortelle mer. Vil du likevel ha ham?

 

Jeg var i samme sit. Det tok tid, men jeg kom over det og vi holder fremdeles sammen. Vi har det bedre sammen i dag en før - fordi vi begge vet hva vi vil.

 

Igjen - dj må finne ut av dette, det kan ingen andre gjøre for deg.

 

Anonymous poster hash: dd6a1...41f

[Anonym bruker]

Er du sikker på at mannen ønsker å fortsette ekteskapet?

 

Vet det er et vondt og vanskelig spørsmål, men jeg tror det må stilles.

 

Grunnen til at jeg spør om det er at han valgte å lyve til terapeuten, at han ikke vil fortelle hvorfor han var utro osv.

 

Men, jeg synes også at det var dumt at dere avsluttet terapien - for det var kanskje nettopp om terapeuten ble gjort oppmerksom på at mannen hadde løyet til og med til ham/henne at dere kunne fått et gjennombrudd.

Jeg forstår at det virket meningsløst siden terapeuten hadde hatt feil informasjon - men det var da det var viktig å ta dette opp. For det sier noe om mannen din sin vilje til å legge alle kortene på bordet, legge seg flat mtp hva han har gjort.

Det er han som må bevise at han er tilliten din verdig. Ved å ikke legge alle kortene på bordet samt å lyve til terapeuten så skaper han det motsatte av tillit.

 

Tilbake til terapeuten sammen - og be om at mannen der legger ALLE kortene på bordet.

DA først har dere mulighet til å jobbe dere gjennom det.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: aa97e...63b

[Anonym bruker]

 

Er du sikker på at mannen ønsker å fortsette ekteskapet?

 

Vet det er et vondt og vanskelig spørsmål, men jeg tror det må stilles.

 

Grunnen til at jeg spør om det er at han valgte å lyve til terapeuten, at han ikke vil fortelle hvorfor han var utro osv.

 

Men, jeg synes også at det var dumt at dere avsluttet terapien - for det var kanskje nettopp om terapeuten ble gjort oppmerksom på at mannen hadde løyet til og med til ham/henne at dere kunne fått et gjennombrudd.

Jeg forstår at det virket meningsløst siden terapeuten hadde hatt feil informasjon - men det var da det var viktig å ta dette opp. For det sier noe om mannen din sin vilje til å legge alle kortene på bordet, legge seg flat mtp hva han har gjort.

Det er han som må bevise at han er tilliten din verdig. Ved å ikke legge alle kortene på bordet samt å lyve til terapeuten så skaper han det motsatte av tillit.

 

Tilbake til terapeuten sammen - og be om at mannen der legger ALLE kortene på bordet.

DA først har dere mulighet til å jobbe dere gjennom det.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: aa97e...63b

Nå kan det være at mannen ikke ønsker å gå til terapeut og fortelle? Er han engstelig for at terapauten vil ta hi's parti? Det er ikke sikkert at terapi er det rette for dere - vi klarte oss uten, men brukte mye tid på hverandre....

 

Anonymous poster hash: dd6a1...41f

[Anonym bruker]

Denne mannen kan du ikke stole paa. Om han virkelig vil fortsette maa kortene paa bordet, og han maa samarbeide. Gjerninger sier mer enn ord, og det virker som om han ikke vil.

 

Du sier han har sluttet aa treffe henne, og heller ikke floerter med andre. Det vet du dessverre ikke med 100% sikkerhet siden han tydeligvis lyver for deg. 

 

Hva om han gir det en kjoennsykdom? 

Selv ville jeg aldri ha funnet meg i dette, og mistenker at det er er feighet og frykt for fremtiden du lider av.

Anonymous poster hash: 01e48...831

[Anonym bruker]

det- DEG

Anonymous poster hash: 01e48...831

[Anonym bruker]

 

Denne mannen kan du ikke stole paa. Om han virkelig vil fortsette maa kortene paa bordet, og han maa samarbeide. Gjerninger sier mer enn ord, og det virker som om han ikke vil.

 

Du sier han har sluttet aa treffe henne, og heller ikke floerter med andre. Det vet du dessverre ikke med 100% sikkerhet siden han tydeligvis lyver for deg.

 

Hva om han gir det en kjoennsykdom?

Selv ville jeg aldri ha funnet meg i dette, og mistenker at det er er feighet og frykt for fremtiden du lider av.

 

Anonymous poster hash: 01e48...831

Sannhet forsto det var det ikke hi han nå har løyet for, men terapauten...

 

Anonymous poster hash: dd6a1...41f

[Anonym bruker]

 

 

GÅ FRA HAN!!

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

GÅ FRA HAN!!

 

Anonymous poster hash: 220ba...90b

Takk for råd, men vi har barn sammen og jeg ønsker egentlig å kjempe litt til, både for vår og barnas skyld. En annen ting er at både hans elskerinne og eksene hans har vært av en slik sort som jeg overhode ikke ønsker som stemor for våre barn - enten rusavhengig, eller uansvarlig festløve osv.

 

En venninne rådet meg til å gjøre meg attraktiv for andre menn og småflørte med dem for å få mannen til å forstå hva han var i ferd med å miste. Men jeg synes det høres bare dumt ut.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

Men du kan jo ikke bli hos et utro rævhøl av frykt for hva slags stemor barna kan få!??

 

Om du ønsker å fortsette forholdet så må du prøve å legge det bak deg og gå videre. De mange utro mennesker opplever er at partneren "aldri blir ferdig" og man blir straffet igjen og igjen for samme gjerning og tilslutt kan man fort tenke at man tar jo allerede straffa for det så da kan man like gjerne være utro igjen. På den måten skaper man det man frykter mest. Man har lov til å rase en liten stund, men før eller siden må man prøve å tilgi.

 

Så du må nesten bare ta et valg og velge å leve med konsekvensene av valget.

Går du så vil det gjøre vondt en stund, men så vil det bli bedre. Blir du så må du enten leve med usikkerheten og de følelsene du har i dag. Eller kanskje få hjelp til å bearbeide alt som har skjedd..

 

Barn vil heller bo i to lykkelige hjem enn i et ulykkelig et. Og skulle det ikke funke for dere så husk at det er HAN som har gjort dette mot ungene, ikke du! Ingen vil se skjevt på deg bare fordi du ikke klarer å leve med en utro mann, hi!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 61c30...aae

[Anonym bruker]

 

 

Denne mannen kan du ikke stole paa. Om han virkelig vil fortsette maa kortene paa bordet, og han maa samarbeide. Gjerninger sier mer enn ord, og det virker som om han ikke vil.

 

Du sier han har sluttet aa treffe henne, og heller ikke floerter med andre. Det vet du dessverre ikke med 100% sikkerhet siden han tydeligvis lyver for deg.

 

Hva om han gir det en kjoennsykdom?

Selv ville jeg aldri ha funnet meg i dette, og mistenker at det er er feighet og frykt for fremtiden du lider av.

 

Anonymous poster hash: 01e48...831

Sannhet forsto det var det ikke hi han nå har løyet for, men terapauten...

 

Anonymous poster hash: dd6a1...41f

Ji

Joda, han løy for meg også. Jeg fant det tilfeldigvis ut ved å snoke på telefonen hans etter at vi har vært i terapi. Da jeg konfronterte han med det hos terapeut på neste time, rodde han unna svaret.

 

Anonymous poster hash: ffa9a...927

[Anonym bruker]

For at det skal kunne fungere, må han være helt ærlig med deg om hva som skjedde. Etterhvert må du også klare og legge det bak deg. Han må vise tydelig anger og prioritere deg og familien. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 18f86...62f

[Anonym bruker]

Han vil tydeligvis ikke ta fatt i det eller ta ansvar for det messet han har satt familien sin i. Hvorfor skal HI kjempe for aa rydde opp naar han selv ikke er villig til det? Det vil aldri fungere om ikke han selv har vilje eller lyst til aa ordne opp, og den eneste grunnen til at forholdet tok slutt var at HI oppdaget det. Om ikke hadde han trolig fortsatt, og forlatt HI.

 

Det blir ikke saa mye tydeligere enn det.

Anonymous poster hash: 01e48...831

[Anonym bruker]

Jeg sleit med bitterhet og klarte ikke å komme over mannens utroskap.. Jobbet virkelig med å prøve, men det gikk bare ikke, jeg følte meg så dum og sveket som ble værende med han etter hva han hadde gjort. Så en fuktig kveld flørtet jeg med en annen, det endte opp med at vi klinte ganske heftig, stoppet før det gikk for langt, men dagen etter var bitterheten min borte. Føler jeg har tatt igjen og kunne komme meg videre, vi er sammen den dag i dag.

 

Anonymous poster hash: 07996...88c

[Anonym bruker]

At han ikke ønsker å snakke om henne til deg sier meg dessverre at lojaliteten hans ligger hos henne....

Dere må klare å etablere god kommunikasjon, tillit og et "oss" igjen dersom dere skal ha en sjanse.

 

Lykke til kjære deg.

Anonymous poster hash: a13f5...f5d

[Siamese Hellhound]

Du sier at du vil kjempe for forholdet. Men der er jo han som må kjempe for å beholde deg, det er hans rot, som han må vise vilje til å rydde opp i. Han må vise at han er verdig din tillit igjen, men når han juger for terapeuten og ikke vil snakke med deg om det som skjedde, så er det jo helt umulig for deg å vite hvor du har ham.