Samboern er en kjeftesmelle til tider..

[Anonym bruker]

Noen ganger oppfører han seg så ufint mot andre at jeg vet snart hva jeg skal gjøre. Særlig når han blir stresset, og det blir han ganske ofte pga jobben, da skal det ingenting til før han promper surord ut av seg. Nåde den som står i veien for han, eller spør et "dumt" spørsmål.. Sønnen hans spurte i dag om noe, og han svarte men sur stressa stemme "hvor dumt kan du spørre? Selvfølgelig er det det.."

Og til meg som prøvde å hjelpe han med noe og plutselig endte opp med å bli litt i veien " men så flytt deg da,herregud, stå i veien sånn..".. 

Han kjefter og smeller og lager sur stemning. Etterpå er han rolig igjen, men sier ikke noe om det som er sagt.. Jeg kjenner jeg orker ikke å høre på all den kjeftinge, jeg kan bite fra meg men værre med barna. Men hans barn ser ikke ut til å bry seg så stort om det, mens mine tydelig ikke liker det.

Hvordan hadde dere gått frem? Han har jo sine positive sider og.. Er dette noe å ta med til familievernkontoret? Problemet er vet at han ikke ser at det er hans problem, som forsurer hele familielivet..

Anonymous poster hash: 0ad1c...38b

[Anonym bruker]

Du forteller ham selvfølgelig at han forsurer hele familielivet, og gjør hjemme til et basseng av dårlig stemning.

Anonymous poster hash: 7ecc6...d29

[Anonym bruker]

Slik er min mann også. Etterpå er det som om ingenting har skjedd mens jeg fortsatt er i dårlig humør. Han kan banne og komme med gloser for hver minste lille ting og er generelt negativ. Han er utålmodig med barna og sier det han "ikke" skal si, slik at de begynner å gråte. Jeg må da trøste og "rydde opp". Så er han i strålende humør og skal kose og finne på ting. Jeg har sagt at jeg ikke orker og foreslått terapi da dette går utover samlivet vårt. Det er han ikke enig i, mener selv han er litt sliten. Rop ut om du finner en kur

 

Anonymous poster hash: fa4aa...d01