Mannen vil flytte fra meg:(

[Anonym bruker]

Og jeg bare griner. Jeg forstår ingenting.

 

Vi har en sønn fra før og venter nr.2. Han er tilflytter til mitt hjemsted, og er fra såpass langt unna at naturlig kontakt med gamle venner er veldig vanskelig.

 

Han mener jeg har ødelagt livet hans, og jeg viser i følge ham null interesse for oss som et par. Jeg har venner her, og har prøvd å foreslå å invitere folk hit, folk fra jobben hans og folk fra hjemstedet hans. Jeg spør hele tiden om han vil bli med ut på tur, bare oss, eller om vi skal ta en tur til venner av meg for å bli bedre kjent..

Han vil ikke. Han takker alltid nei, og vil helst bare være hjemme. Humøret hans blir verre og verre, og nå i morges sa han at han heller vil bo alene enn med oss. Han tjener også mer enn meg, vi har ikke felles økonomi, så når jeg har betalt min del av alt er jeg blakk. Og han kjefter hele tiden på at jeg ikke sparer noe osv. Jeg har jo ingenting å spare! Har prøvd å få bedre betalt jobb, men det nytter visst ikke.. Noen må jo hente unge(ne) i bhg også, og det er som regel meg.

 

Jeg forståe ikke hvor bestevennen min har tatt veien, vi hadde det så bra. Og så vil han bare dra.. Jeg mistenker at han har en depresjon, men han blånekter. Er bare jeg som ødelegger livet hans..

 

Anonymous poster hash: 58f4b...3f2

[Anonym bruker]

Herlighet, det er som å lese om meg! Jeg er ganske sikker på at min mann har blitt deprimert eller noe etter vi fikk barn og flyttet fra hans hjemsted. Han klager over at vi ikke har et sosialt liv, men han blir aldri med på noe eller trekker seg i siste liten om vi skal noe.

 

Søk opp innlegget "er dette å være voldelig" + innlegget om oppdatering fra meg med voldelig mann.

 

Anonymous poster hash: e0571...028

[Anonym bruker]

Herlighet, det er som å lese om meg! Jeg er ganske sikker på at min mann har blitt deprimert eller noe etter vi fikk barn og flyttet fra hans hjemsted. Han klager over at vi ikke har et sosialt liv, men han blir aldri med på noe eller trekker seg i siste liten om vi skal noe.

 

Søk opp innlegget "er dette å være voldelig" + innlegget om oppdatering fra meg med voldelig mann.

 

Anonymous poster hash: e0571...028

 

Sier ikke at han kommer til å bli voldelig altså! Men ta noen grep så fort som mulig, for oss har det bare ballet på seg. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: e0571...028

[Anonym bruker]

Han er nok deprimert, ja, hva med at dere flytter nærmere hans hjemsted?

 

Anonymous poster hash: 1470e...629

[Anonym bruker]

Min samboer gikk rett på en smell da vi ventet nr 2. Ville vekk fra meg og barnet vårt. Barnet vi ventet ville han ikke ha plutselig. Oppførte seg helt jævlig rett og slett. Til slutt ble det Legetime og legen konstaterte at han hadde en depresjon. Samboern min var skikkelig dårlig og du kunne se på hele han at han var helt ute. Grå i huden, vill i blikket og svingte høyt og lavt. Han kom med så mange usannheter, krav og klager om hvordan det var å leve med meg at jeg selv skjønte at det måtte ha rabla for han. Greit jeg er ingen søndagstur men så fryktelig er jeg heller ikke. Han ble bedre men tok over et halvt år. Ble mange tårer på meg. Nå ca et år etter det begynte et han bortimot seg selv igjen....og han er visst glad i både meg og barna.

 

Anonymous poster hash: 2a2d3...946

[Anonym bruker]

Han høres deprimert ut. Han må ta seg en tur til legen.

 

 

Anonymous poster hash: 344e8...c4a

[Anonym bruker]

Min samboer gikk rett på en smell da vi ventet nr 2. Ville vekk fra meg og barnet vårt. Barnet vi ventet ville han ikke ha plutselig. Oppførte seg helt jævlig rett og slett. Til slutt ble det Legetime og legen konstaterte at han hadde en depresjon. Samboern min var skikkelig dårlig og du kunne se på hele han at han var helt ute. Grå i huden, vill i blikket og svingte høyt og lavt. Han kom med så mange usannheter, krav og klager om hvordan det var å leve med meg at jeg selv skjønte at det måtte ha rabla for han. Greit jeg er ingen søndagstur men så fryktelig er jeg heller ikke. Han ble bedre men tok over et halvt år. Ble mange tårer på meg. Nå ca et år etter det begynte et han bortimot seg selv igjen....og han er visst glad i både meg og barna.

 

Anonymous poster hash: 2a2d3...946

Høres ut som min ja.. Han ER en god mann, men det virker som det rett og slett har tørna litt for ham. Kjenner ikke igjen fyren i det hele tatt..

 

Anonymous poster hash: 58f4b...3f2

[Anonym bruker]

Slik er min også. Begynte en stund etter vi fikk barn. Han klager på alt jeg gjør. Aldri er jeg god nok.. jeg er syk i hodet. Virker som alt som er galt i livet hand plutselig er min feil. Truer med å gå i fra meg av og til... ja... kjenner han ikke igjen. Han ser plaget ut. Vill i blikket og helt nedtrykt. Dette kan bety slutten for oss for han fornekter det og nekter gå til legen. Trist

 

Anonymous poster hash: fdd44...afb