Et framsnakkende innlegg om gubben :)

[Anonym bruker]

Vel, i hvert fall for min del

Jeg er så glad for at mannen min har de verdiene og holdningene han har til mennesker! Han er svært reflekterende til folks handlinger og evner til å se flere nyanser i handlinger som i grunn ikke er positive. 

Gubben og jeg delte en flaske rødvin i går og snakket om mye; blant annet utroskap (inspirert fra et innlegg her i går), narkotika og abort. Det er en fryd å snakke med ham om slike alvorlige ting da han viser hvor lite dømmende han er! I går sa han at "I de aller fleste tilfellene er ting alt annet enn svart-hvitt. Man vet egentlig ingenting om hvorfor folk gjør som de gjør. Men man kan forsøke å forstå så godt som mulig å sette seg inn de ulike situasjonene. Det er ikke min jobb å dømme andres feil, de er som oftest klar over problemene selv. Om noen kommer til meg med et problem, kan jeg råde dem til oppsøke profesjonell hjelp OG vise empati."

 

Hva dere mener om mannen min er ikke noe tema her altså, så jeg vil ikke skape en ny utro/narkotika/abort-tråd. Jeg vil bare si at jeg er veldig glad mannen har de verdiene han har

 

Hvordan er det med deg? Er du glad for mannens generelle verdisyn ang andre mennesker?

Anonymous poster hash: aa662...c06

[Anonym bruker]

Så fint:)

Min er også litt sånn,men han kan også kritisere innimellom;) det synes jeg bare er fint. Jeg liker at han kan ha sterke meninger om ting og tang. Når det kommer til de tingene du nevner er vi derimot veldig enige!

 

Anonymous poster hash: 1a5e5...4ee

[shewolf]

Samboeren min har ganske sterke meninger begge veier. Er veldig godt å snakke med han om dype ting. Noen ganger er han fryktelig sta i sine meninger, og da kan det bli litt kræsj. Men han er sitt eget menneske med egne meninger, og så lenge det ikke er noe som er viktig for meg- så spiller det ingen rolle. Er gøy å høre tankene hans om ting  

[Anonym bruker]

Mannen min har et snevert menneskesyn og holdninger til å spy av. Han er regelrett tjukk i huet og ekstremt trangsynt. Men han er en fantastisk far og er meget bevisst på ikke å overføre sitt trangsyn til jentene våre.

Så vet du hva, jeg er utro. Med en mann jeg kan drikke vin og ha gode samtaler med. For det kan jeg ikke hjemme.

 

Og da lurer jeg på, HI, hva vil din kloke mann si om meg?

 

Anonymous poster hash: f2684...9f5

[Chl85]

Jeg merker egentlig at vi begge med årenes løp har fått bedre verdisyn, empati og forståelse... Ikke noe skryt, men bare naturlig. Vi har vært sammen siden tenårene og har vokst sammen på erfaringer. Samme har verdisynet vårt;)

 

Husker selv hvor svart/hvit alt var når jeg var mellom 16 og tidlig i 20 årene. Bombastiske meninger om hva jeg ville gjort i den og den situasjonen og sånn var samboeren også. Dette er jo ikke noe nytt fenomen, men veldig typisk for unge mennesker som ikke har gjort seg mange erfaringer enda.  

 

Man kan jo møte en 17 åring med mer dybde og innsikt enn en 35 åring, nettopp grunnet erfaringer. Vi utvider horisonten vår hele tiden, da livet ofte "gives you a curvball".. Skikkelig klisje jeg vet.

 

Så jeg og gubben har erfart både på godt og vondt av oss selv og de rundt oss, at ikke alt er akkurat sånn eller slik. Når det gjelder emner som abort/utro/rus/ ect, så er det mange gråsoner... Alle valgene vi tar vet vi jo ikke om vil gagne oss i lengden eller om det vil skade oss. Vi gjør oss erfaringer hele tiden

 

Meninger jeg og gubben hadde når vi var 20 har endret seg drastisk nå som vi nærmer oss 30 årene, samme har vårt behov for å måtte ha rett i alle diskusjoner, forståelsen for at mennesker gjør/velger forskjellige ting ut i fra det utgangspunktet de har.

 

Det som hadde vært en "Dealbreaker" for meg, trenger ikke være det for andre... jeg klarer å sette meg inn i en annens situasjon, så godt det lar seg gjøre uten å måtte erfare det selv.

 

Så føler for oss begge at vi har opparbeidet oss mer dybde. Vi gjør hverandre bedre med å være uenige og enige. Vi utfordrer hverandre på både de små og store tingene.Vi er heldigvis ikke ferdige med å erfare og vil forhåpentligvis ikke "stivne" enda. 

 

Så summert opp føler jeg at vi begge har utviklet oss og det er deilig 

[Anonym bruker]

Jeg merker egentlig at vi begge med årenes løp har fått bedre verdisyn, empati og forståelse... Ikke noe skryt, men bare naturlig. Vi har vært sammen siden tenårene og har vokst sammen på erfaringer. Samme har verdisynet vårt;)

 

Husker selv hvor svart/hvit alt var når jeg var mellom 16 og tidlig i 20 årene. Bombastiske meninger om hva jeg ville gjort i den og den situasjonen og sånn var samboeren også. Dette er jo ikke noe nytt fenomen, men veldig typisk for unge mennesker som ikke har gjort seg mange erfaringer enda.  

 

Man kan jo møte en 17 åring med mer dybde og innsikt enn en 35 åring, nettopp grunnet erfaringer. Vi utvider horisonten vår hele tiden, da livet ofte "gives you a curvball".. Skikkelig klisje jeg vet.

 

Så jeg og gubben har erfart både på godt og vondt av oss selv og de rundt oss, at ikke alt er akkurat sånn eller slik. Når det gjelder emner som abort/utro/rus/ ect, så er det mange gråsoner... Alle valgene vi tar vet vi jo ikke om vil gagne oss i lengden eller om det vil skade oss. Vi gjør oss erfaringer hele tiden

 

Meninger jeg og gubben hadde når vi var 20 har endret seg drastisk nå som vi nærmer oss 30 årene, samme har vårt behov for å måtte ha rett i alle diskusjoner, forståelsen for at mennesker gjør/velger forskjellige ting ut i fra det utgangspunktet de har.

 

Det som hadde vært en "Dealbreaker" for meg, trenger ikke være det for andre... jeg klarer å sette meg inn i en annens situasjon, så godt det lar seg gjøre uten å måtte erfare det selv.

 

Så føler for oss begge at vi har opparbeidet oss mer dybde. Vi gjør hverandre bedre med å være uenige og enige. Vi utfordrer hverandre på både de små og store tingene.Vi er heldigvis ikke ferdige med å erfare og vil forhåpentligvis ikke "stivne" enda. 

 

Så summert opp føler jeg at vi begge har utviklet oss og det er deilig 

Så herlig å lese det du skriver! Jeg er veldig enig i det du skriver!

Jeg hadde også bombastiske meninger i mine yngre dager. Det jeg overhode ikke hadde godtatt som ung, kan jeg nå se forståelse i. Andre veien; det jeg ikke så på som så farlig før, ser jeg på som et stort svik i dag (f. eks økonomisk utroskap).

Jeg synes det er veldig interessant å høre andre meninger om ting, så lenge de evner til å gi en god forklaring på det de mener

Det er også godt å utvikle seg i samme retning i et forhold. Det har mannen min og jeg også gjort. Mye kan forklares med flere år på baken, men også at vi har erfart mer. Å kunne diskutere dilemmaer med mannen er veldig godt. Han gir gode og reflekterte råd, uten å dømme meg om jeg en gang har vonde følelser og tanker om noe jeg kanskje ikke burde (f. eks min psykisk syke mor jeg til tider har vært drittlei).

 

Det høres ut som om du og mannen din har et godt forhold med gode samtaler

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa662...c06

[Anonym bruker]

Mannen min har et snevert menneskesyn og holdninger til å spy av. Han er regelrett tjukk i huet og ekstremt trangsynt. Men han er en fantastisk far og er meget bevisst på ikke å overføre sitt trangsyn til jentene våre.

Så vet du hva, jeg er utro. Med en mann jeg kan drikke vin og ha gode samtaler med. For det kan jeg ikke hjemme.

 

Og da lurer jeg på, HI, hva vil din kloke mann si om meg?

 

Anonymous poster hash: f2684...9f5

Min mann er ute i hagen, men jeg kan jo svare jeg Jeg er rimelig sikker på at han deler mitt syn på det jeg nå skal skrive.

 

Å være utro er aldri greit, så lenge man ikke har et åpent forhold. Men(!), jeg kan forstå at du ikke vil bryte opp familien. Du ser at han er en god far, og at det sånn sett er bra med et familieliv sammen med barnefaren. At du orker å bli i et forhold til en mann med "et snevert menneskesyn og holdninger til å spy av", har jeg litt problemer med å forstå. Det må kreve at du svelger endel kameler i hverdagen! 

Alt i alt; det at du er utro er ikke bra, men det vet du vel selv. Allikevel, jeg kan forstå at du er utro da du ikke får dekket svært essensielle behov på hjemmefronten!

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa662...c06

[Chl85]

 

Jeg merker egentlig at vi begge med årenes løp har fått bedre verdisyn, empati og forståelse... Ikke noe skryt, men bare naturlig. Vi har vært sammen siden tenårene og har vokst sammen på erfaringer. Samme har verdisynet vårt;)

 

Husker selv hvor svart/hvit alt var når jeg var mellom 16 og tidlig i 20 årene. Bombastiske meninger om hva jeg ville gjort i den og den situasjonen og sånn var samboeren også. Dette er jo ikke noe nytt fenomen, men veldig typisk for unge mennesker som ikke har gjort seg mange erfaringer enda.  

 

Man kan jo møte en 17 åring med mer dybde og innsikt enn en 35 åring, nettopp grunnet erfaringer. Vi utvider horisonten vår hele tiden, da livet ofte "gives you a curvball".. Skikkelig klisje jeg vet.

 

Så jeg og gubben har erfart både på godt og vondt av oss selv og de rundt oss, at ikke alt er akkurat sånn eller slik. Når det gjelder emner som abort/utro/rus/ ect, så er det mange gråsoner... Alle valgene vi tar vet vi jo ikke om vil gagne oss i lengden eller om det vil skade oss. Vi gjør oss erfaringer hele tiden

 

Meninger jeg og gubben hadde når vi var 20 har endret seg drastisk nå som vi nærmer oss 30 årene, samme har vårt behov for å måtte ha rett i alle diskusjoner, forståelsen for at mennesker gjør/velger forskjellige ting ut i fra det utgangspunktet de har.

 

Det som hadde vært en "Dealbreaker" for meg, trenger ikke være det for andre... jeg klarer å sette meg inn i en annens situasjon, så godt det lar seg gjøre uten å måtte erfare det selv.

 

Så føler for oss begge at vi har opparbeidet oss mer dybde. Vi gjør hverandre bedre med å være uenige og enige. Vi utfordrer hverandre på både de små og store tingene.Vi er heldigvis ikke ferdige med å erfare og vil forhåpentligvis ikke "stivne" enda. 

 

Så summert opp føler jeg at vi begge har utviklet oss og det er deilig 

Så herlig å lese det du skriver! Jeg er veldig enig i det du skriver!

Jeg hadde også bombastiske meninger i mine yngre dager. Det jeg overhode ikke hadde godtatt som ung, kan jeg nå se forståelse i. Andre veien; det jeg ikke så på som så farlig før, ser jeg på som et stort svik i dag (f. eks økonomisk utroskap).

Jeg synes det er veldig interessant å høre andre meninger om ting, så lenge de evner til å gi en god forklaring på det de mener

Det er også godt å utvikle seg i samme retning i et forhold. Det har mannen min og jeg også gjort. Mye kan forklares med flere år på baken, men også at vi har erfart mer. Å kunne diskutere dilemmaer med mannen er veldig godt. Han gir gode og reflekterte råd, uten å dømme meg om jeg en gang har vonde følelser og tanker om noe jeg kanskje ikke burde (f. eks min psykisk syke mor jeg til tider har vært drittlei).

 

Det høres ut som om du og mannen din har et godt forhold med gode samtaler

 

HI

 

Anonymous poster hash: aa662...c06

 

 

Ja viktig med gode argumenter, men må ærlig innrømme at noen ganger bare liker jeg ikke ting... Og da er det viktig for meg å vite hvorfor;) Altså hvorfor blir jeg irritert/uenig i enkelte saker? Er det noe smålig som sjalusi? Osv.. Tror det er viktig å utfordre sine egne meninger for seg selv også, he he. Ja har mange fine og irriterende samtaler med mannen, he he  

[Anonym bruker]

Ja, vi er veldig like sånn sett samme verdiene i livet, enige om hva som er viktig.. Hadde en lang og dyp samtale på senga i går om min og hans familie, hvordan hans egen mor har ødelagt utrolig mye for ham. Han har endel innsikt sånn sett, og han ser det selv nå, noe han ikke gjorde da vi ble sammen.

 

Han kom med forslaget om å holde avstand, noe jeg følte gjorde godt, siden jeg lenge har tenkt det, men nå har han sagt det selv :)

 

Anonymous poster hash: 392d4...6c8

[Anonym bruker]

Min mann evner ikke å snakke om noe som helst. Reflekterer lite over alt. Snakker med andre eller diskuterer ting her hvis det er noe. Skulle ønske jeg kunne ha noen fornuftige samtaler med mannen.

 

Anonymous poster hash: b790e...44f