gruer meg til mannen kommer hjem...

[Anonym bruker]

Han er full og kommer sikkert inn på rommet for å hente meg ut. Snakke om følelser (som han aldri snakker om edru) si hvor drit livet er og true med å gjøre det slutt. Kommer han inn her vekker han barnet vårt. Og jeg skal på jobb 07 imorgen. Denne vonde usikre magefølelsen unner jeg ingen.

 

Anonymous poster hash: da509...342

[Anonym bruker]

Og grunnen til at du ikke flytter er.....?

 

Anonymous poster hash: ed071...a39

[Anonym bruker]

Håper ikke det er han som skal ta seg av barnet deres i morgen da du er på jobb.. 

Anonymous poster hash: 161b4...31d

[Anonym bruker]

Han har endret seg så fort...var ikke sånn før. Plutselig er alkoholinntaket betydelig øket og han virker deprimert/irritabel og innesluttet. Vi har barn.. derfor ikke lett å gå. Ønsker å prøve... men han ser ikke selv hvordan han er.

 

Anonymous poster hash: da509...342

[Fandens Oldemor]

Har du skrevet nøyaktig det samme før, eller er det flere av dere?

[Anonym bruker]

Skal han ta seg av et lite barn i morgen ?

 

Anonymous poster hash: a0d58...6b5

[Labradora]

Han har endret seg så fort...var ikke sånn før. Plutselig er alkoholinntaket betydelig øket og han virker deprimert/irritabel og innesluttet. Vi har barn.. derfor ikke lett å gå. Ønsker å prøve... men han ser ikke selv hvordan han er.

 

Anonymous poster hash: da509...342

Dette er ingen unnskyldning for deg å ikke ta barna og gå. At han ikke var sånn før har ingenting med saken å gjøre. Det er du som er den voksne og du som må ta ansvar for at barna dine slipper å vokse opp under sånne forhold.

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: da509...342

[Anonym bruker]

 

Han har endret seg så fort...var ikke sånn før. Plutselig er alkoholinntaket betydelig øket og han virker deprimert/irritabel og innesluttet. Vi har barn.. derfor ikke lett å gå. Ønsker å prøve... men han ser ikke selv hvordan han er.

 

Anonymous poster hash: da509...342

Dette er ingen unnskyldning for deg å ikke ta barna og gå. At han ikke var sånn før har ingenting med saken å gjøre. Det er du som er den voksne og du som må ta ansvar for at barna dine slipper å vokse opp under sånne forhold.

han får jo samvær så det kan jeg ikke garantere uansett om jeg går?

 

Anonymous poster hash: da509...342

[Labradora]

Nei, men ærlig talt, hva er alternativet da? At alle har det pyton? Ting er som de er, men du kan sørge for at du har det bra og at ditt barn får litt innsyn i normaliteten. Skjønner det ikke er lett, men hva er alternativet ?

[Anonym bruker]

Har du skrevet nøyaktig det samme før, eller er det flere av dere?

Dette tenkte jeg også. Har vært en tråd her for en liten stund siden som handlet om nesten det samme

 

Anonymous poster hash: 0ea95...de6

[Anonym bruker]

Skriv en lapp som han må se med det samme han kommer inn/hjem hvor du  minner ham på at du må stå opp kl 6 fordi du skal på jobb kl 7 i morgen og at han derfor ikke må vekke deg.

Skriv også at hvis han ønsker å snakke med deg om noe så kan dere snakke sammen når du kommer hjem fra jobb i morgen.

 

Og jeg må bare si med de andre - jeg håper det ikke er mannen som skal ha ansvar for barnet før kl 7 hvis han enda ikke er hjemme og mest trolig er full!

 

Få mannen med på fvk slik at dere kan snakke om det, for slik du har det nå kan du ikke fortsette å ha det.

Hvis han ikke vil snakke om problemer og ikke vil endre noe, da er det ikke noen fremtid for dere uansett.

Er det en årsak bak drikkingen hans så er det han som må innrømme det og gjøre noe med det.

Anonymous poster hash: 21e23...48e

[Anonym bruker]

 

Skriv en lapp som han må se med det samme han kommer inn/hjem hvor du minner ham på at du må stå opp kl 6 fordi du skal på jobb kl 7 i morgen og at han derfor ikke må vekke deg.

Skriv også at hvis han ønsker å snakke med deg om noe så kan dere snakke sammen når du kommer hjem fra jobb i morgen.

 

Og jeg må bare si med de andre - jeg håper det ikke er mannen som skal ha ansvar for barnet før kl 7 hvis han enda ikke er hjemme og mest trolig er full!

 

Få mannen med på fvk slik at dere kan snakke om det, for slik du har det nå kan du ikke fortsette å ha det.

Hvis han ikke vil snakke om problemer og ikke vil endre noe, da er det ikke noen fremtid for dere uansett.

Er det en årsak bak drikkingen hans så er det han som må innrømme det og gjøre noe med det.

 

Anonymous poster hash: 21e23...48e

Ikke skriv lapp, det vil sikkert bare gjøre ting verre. Da kunne du heller sagt det før han dro ut. Det du kan gjøre er å si nei til å prate med han, og hvis han ikke lar deg sove, så hadde jeg sent latt han glemme det. Da hadde jeg kommet hjem etter jobb i morgen, hentet barnet og noen ting og sagt du ikke har overskudd til fyllerøret hans lenger og trenger noen dager.

 

Anonymous poster hash: 5f3c2...307

[Anonym bruker]

Du er sikkert på jobb, men hvordan gikk det?

 

Anonymous poster hash: 5f3c2...307

[Anonym bruker]

Er det du som har skrevet om det samme problemet tidligere?

Kom deg unna var rådet du fikk da.

 

Anonymous poster hash: 68402...8fe

[Anonym bruker]

Han kom ikke inn heldigvis. Men.. det er den usikkerheten der jeg aldri vet hva han har tenkt å gjøre... han sluttet med dette en stund.. nå er det på'an igjen... trodde virkelig vi var kommet noen vei.. tror dette har sammenheng med hans down perioder.. siden vi fikk barn er han tidvis deprimert (lett å merke/ se men han nekter for dette selv). Det er så vanskelig fordi han lover at ting skal bli bedre.. så sklir det ut og jeg er plutselig roten til alt som er galt i verden. Vondt når jeg vet han sliter- men jeg kan ikke hjelpe når han ikke vil ha hjelp. Vanskelig å bare dra når jeg vet hvilken mann han kan være. Han er ikke snill med meg disse periodene pg det sliter voldsomt psykisk. I går gråt jeg for første gang forran min datter. Knakk sammen da hun spurte om jeg var lei meg og gav meg et kyss. Da fikk det virkelig opp for meg hvilken effekt han har på meg:-( og ja... jeg har skrevet før..:-/ hi

 

Anonymous poster hash: da509...342

[Anonym bruker]

Slik kan du ikke fortsette å ha det, HI!

 

Jeg vet ikke om jeg har lest de tidligere trådene dine, så svarer bare ut fra det du har skrevet her.

 

Om det er mulig å prate med ham, så sett deg ned og fortell ham hvordan det er for deg å leve med den usikkerheten du føler på. Prøv å ikke anklage han for noe, men bare fortelle ham hvordan det føles å være deg oppi dette.

Fortell ham at du ønsker tilbake den mannen han var tidligere før han begynte å drikke og ikke være snill. Si at før dette begynte så var han en fantastisk mann, og du savner ham og vil ha ham tilbake.

Og så forteller du ham at du ikke lenger kan fortsette med den usikkerheten du lever i nå, siden det også påvirker datteren deres.

Si at hvis han er villig til å jobbe med problemene så ønsker du å gi forholdet en sjanse til, men at det krever at dere får hjelp, og at dere derfor må på familiekontoret sammen.

 

Hvis dere begynner å snakke om at han har perioder hvor han føler seg down, så fortell ham at det er fullt mulig for fedre også å få depresjoner etter fødsel - på lik linje med at mødre kan få svangerskapsdepresjon og depresjon i barseltid. Det er ikke noe galt i det, det er ikke noe skambelagt (veldig mange menn føler mye på skam om de ikke fungerer psykisk), det er ikke unormalt.

Det er bare noe man trenger hjelp for å fikse, på samme måten som man går til en fysioterapeut til opptrening etter en skade.

 

Har du først fått ham til familievernkontoret så kan du heller der ta opp behovet for at han også trenger terapi på egen hånd.

 

Men du skriver at han ikke er snill med deg i hans down-perioder.... hvis dette innebærer fysisk vold så mener jeg du bør komme deg unna så fort som mulig. Er det psykisk vold så gjelder egentlig det samme, men litt avhengig av graden og om han selv går med på behandling. Blånekter han alle typer terapi og behandling så er det bare å komme seg unna så fort som mulig!

 

Ikke la datteren din måtte oppleve at mamma gråter fordi pappa behandler deg så dårlig!

Hun kan få store problemer pga det - hun vil beskytte deg og være lojal mot deg, samtidig som hun kan føle at hun er illojal mot sin pappa. Og slike motstridende krefter/følelser kan være svært ødeleggende for henne følelsesmessig også senere i livet.

 

Siden du har hatt flere tråder her inne om dette tidligere så tolker jeg det dithen at dette har pågått en god stund. Da er tiden overmoden for å ta tak i dette, HI.

Mannen din vil tydeligvis ikke ta tak i det på eget initiativ, ergo så må du bare gjøre det selv! Ikke la datteren din vokse opp i et slikt forhold som dere har nå!

 

Da er det bedre at dere går fra hverandre.

Men gir du ham en sjanse til og han tar den sjansen så kan det jo være dere greier å finne ut av ting og få det godt sammen igjen. Men det er faktisk opp til mannen å ta den sjansen og jobbe seg gjennom problemene han har. Du gir ham en sjanse, hvis han ikke vil ha den så er det ikke mer du kan gjøre.

 

Så sett i gang og gjør det du må gjøre nå!

Anonymous poster hash: 21e23...48e