Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei

 

jeg er ei jente på 19 som i januar fikk verden skjønneste datter, med han jeg trodde var mitt livs kjærlighet, vært sammen siden vi var 15. Jaja vet at det er tidlig men alt var så perfekt. Nå har godjenta blitt et halvt år, og plutselig, for snart to uker siden, finner typen det for godt å gjøre det slutt og flytte ut. ikke noe særlig forklaring, bare han at han klarte ikke lenger å være sammen med meg og oss. han har sagt han skal stille opp økonomisk for jenta vår og det tror jeg han gjør, for han har en god jobb, men han var ikke like einteressert i å være pappa... det gjør med så utrolig lei meg for jeg vil at jenta mi skal ha en far!!! Jeg skjønner ingenting! Hvis han har forelsket seg i en annen vill jeg heller vite det enn å ikke skjønne noe, men jeg får ikke noe ut av han. Foreldrene hans skjønner heller ikke og er veldig gode å ha, mine foreldre er sinte på han men de er også veldig gode å ha. Kommer til å klare meg godt som alenemor men det er jo absolutt ingen ønskesituasjon...  Det vondeste er at jeg ikke skjønner noen som helst ting hvorfor han forlater oss. Jeg har alltid gjort det jeg kan å være en god kjæreste, hjemme og ute, er glad i kompisene hans og har aldri nektet han gutteturer og sånne ting, og jeg har fått lov til mitt. trodde alt var tipp topp til han plutselig bare sa han gikk fra oss. Er bare så veldig oppgitt og frustret og lei meg og helt tom inn i meg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff, stakkars deg, og stakkars jenta di. For en fjott han er, han er nok ikke helt klar over hva han faktisk gjør og hvilke konsekvenser det har for alle.

Men tenk på at det gjerne er like greit, hvis det er slik at han er så umoden at han ikke takler papparollen, hvis han ikke kan behandle dere slik man skal behandle sin partner og sitt barn. Da har du det kanskje bedre uten ham?

Ta vare på deg selv og jenta di, konsentrer deg om det. Tillat deg selv å sørge og å snakke om dette, få frustrasjonen ut. Med tiden til hjelp vil det bli bedre, og du vil stå sterkere tilbake.

 

Klem til deg, du er tøff. :)

Skrevet

Takk for det LillaGorilla :-) 

 

jeg tror heller ikke han vet helt hva han faktisk gjør mot oss... kanskje det går opp for han en dag og kanskje det går opp for meg at jeg har det bedre uten. er lei meg i dag, men er så utrolig glad for at jeg har den blide herlige jenta mi hos meg.. en del av meg har lyst til å ha han tilbake, men en annen del vil bare at han skal forsivnne. Men i helgen skal vi på hytta med mine foreldre og det gleder jeg meg til :-) 

 

God klem tilbake! :-)

Gjest Helle_Høygir
Skrevet

Uff sånt gjør bare vondt. Særlig når man sitter igjen med så mange spørsmål. Jeg tror nok også at han ikke skjønner helt hva han gjør, kan hende han har fått litt panikk og funnet ut at det beste er å gjøre det slutt. For han er det kanskje ren logikk, men for de rundt så er det bare kaos. Godt at du har familie rundt deg som støtter deg og at svigerfamilien også er der.

 

Gi det litt tid, så kan du vurdere om du vil snakke med han. Eller skriv et brev hvor du forklarer at du ikke er interessert i han mer når han behandler deg og datteren slik, men i det minste kan han forklare. Ikke alle mannfolk er gode på kommunikasjon, så kanskje et brev et lettere- da trenger de ikke se noen i øynene (selv om det heller ikke er riktig). Mer for at du skal få noen svar:)

 

Ta en dag av gangen , så skal din se at dette også vil bli bedre!

 

Klem til deg

Skrevet

Vet dessverre litt om hvordan du har det. Det er ikke bare nåtiden og fremtiden som blir knust, plutselig tviler man på fortiden også, om det er noe man burde ha skjønt eller sett og hvor lenge han har lurt en. Jeg håper han bare har fått veldig kalde føtter og at han kommer tilbake og ber så overbevisende om unnskyldning at det kan ordne seg igjen.

 

Hvis ikke, er jeg helt sikker på at du klarer seg. Alt det praktiske ordner seg litt etter litt og knuste hjerter gror faktisk sammen etter hvert. Bruk familie og venner for det de er verdt og gled deg over at du kan gråte, snakke dritt, lure på hvorfor og analysere ham opp og ned sammen med barnet, hun skjønner det ikke allikevel. Gråt, snakk, gråt mer og ta imot den gleden det lille perfekte mennesket byr på.

 

Du har min største medlidenhet. Da det samme skjedde meg da min datter var fem måneder, slapp jeg byrden av å lure på hvorfor, men bortsett fra det vet jeg altså litt om hvordan du har det. Stor klem

Skrevet

Takk for svar alle sammen! Vi har hatt en veldig fin helg på hytta sammen med foreldrene mine, har vært litt tårer og noen gode samtaler :-) Lille Miranda skjønner heldigvis ikke helt hva som skjer ennå, så når han førs skulle forlate oss var det bra det skjedde tidlig. Ene kompisen hans ringte i helgen og var lei seg for det som har skjedd, han skjønner heller ikke hva som skjer. Menmen... Har kommet over det værste sjokket nå. og ser fremover på tiden jeg får sammen med datteren min, er positiv. 

 

God sommerklem til dere alle sammen :-) <3

Skrevet

Har idag fått vite at eksen er sammen med ei annen jente allerede og er på vei å flytte inn til hun. så da fikk jeg jo litt svar på hva som har skjedd. føler meg om mulig enda mere sveket nå. synes han har vært veldig feig som ikke har tørt å si noe som helst, og vondt å få vite det fra andre.

Skrevet

For en feig dritt! Han kunne i det minste være ærlig nok til å fortelle det til deg. På den annen side - nå gir det i hvert fall mening, du vet hva som har skjedd. Håper du kommer deg etter hvert og at du bruker familie og venner i tiden fremover. 

Skrevet

Har heldig vis masse god støtte i familie og venner. Moren hans ringte meg i går og gråt masse og var egentlig ganske sint på han. jeg også har grått masse men idag har jeg tatt meg sammen og trillet en tur med et par venniner, det var veldig godt. har litt vondt i hjertet og magen men det går nok over. har ikke snakket med eksen, han ringer ikke meg og jeg er ikke interesert i å ringe han... 

Skrevet

Har heldig vis masse god støtte i familie og venner. Moren hans ringte meg i går og gråt masse og var egentlig ganske sint på han. jeg også har grått masse men idag har jeg tatt meg sammen og trillet en tur med et par venniner, det var veldig godt. har litt vondt i hjertet og magen men det går nok over. har ikke snakket med eksen, han ringer ikke meg og jeg er ikke interesert i å ringe han... 

Ha ha, sånn var det her også. Foreldrene var så rasende på eksen min og faren hans bare gråt og gråt. Lenge ville de helst treffe datteren min sammen med meg, for de orket ikke å forholde seg til sønnen sin. Det gikk seg heldigvis til etter hvert. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...