Hvordan burde jeg ha reagert på denne togturen...?

[Anonym bruker]

I går hadde jeg med barna mine en tur til byen. De er henholdsvis 4 og 10 år.

 

På togturen hjem kom det på en mor med to små. Eldste såg ut til å være på samme alder som min yngste.

 

Det første som skjer er at dette barnet kommer rett bort og tar i ballongen til 4åringen min og sier hun vil ha den. Når jeg sier nei, dette er mitt barn sitt så gir hun seg ikke. Hun har ikke ballong, hun vil også ha ballong. Etterhvert reagerer mor og sier jenta må slutte, at hun har ballong hjemme.

 

Etter en liten stund kommer jenta tilbake. Nå står hun og geiper til jenta mi og sier etterhvert erta berta sukkererta du går i bleie til jenta mi. Og er flere ganger bort og prøver å ta fra jenta mi leka hun har.

 

Når vi kommer til stoppet vårt stiller jenta seg på tvers og sier du skal ikke av her og sperrer veien. I tillegg er hun i vognen til et annet barn og tar kosekluten til en liten jente.

 

Under hele denne turen så reagerer mor så og si aldrig. Hun er stort sett opptatt med å trykke på mobilen. Og lot jenta ture frem som hun ville.

 

Om jenta har en diagnose veit jeg ikke, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men, uansett mener jeg dette ikke er jenta sin feil. Dette er en foreldreskapt oppførsel. Jeg har aldri opplevd at et barn over 1 1/2 - 2 år har gått bort til fremmede mennesker og tatt leker eller ting. Og ved de tilfella under 2 år så har foreldrene reagert. Men, her var det totalt frislipp fra mor sin side.

 

Jeg selv syntes hele situasjonen var vanskelig. Burde jeg ha sagt noe for å irettesette dette barnet, burde jeg ha sagt noe til mor, eller var det riktig å gjøre som jeg gjorde og prøvde å få jenta mi til å overse det.

 

Etter vi kom av toget tok jeg en prat med jenta mi og fortalte hvor stolt jeg var av henne og hvor flink hun var som ikke hadde svart eller geipet tilbake...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt klart og tydelig hva jeg mente om oppførselen til mor og barn.

 

Anonymous poster hash: f7d0c...2a3

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt klart og tydelig hva jeg mente om oppførselen til mor og barn.

 

Anonymous poster hash: f7d0c...2a3

Jeg burde kanskje ha gjort det. Men, er redd reaksjonen siden jeg hadde med barna mine. Er kanskje litt konfliktsky...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[MilleMarmelade]

Hadde blitt ganske skarp til jenta, ja. Og hvis moren plutselig våkner til, er det jo bare en bonus. Bra at du roste jenta di etterpå da, så hun skjønner at sånn ikke er ok oppførsel!

[Anonym bruker]

Tydelig et barn som gjør jævelskap fordi det ikke får oppmerksomhet. Vi kommer til å se mye av det fremover. Ikke så rart når barna så og si aldri ser foreldrenes fjes uten at det er en mobil foran.

 

Anonymous poster hash: 4d3a3...2b6

[Kanutten83]

Hadde sagt i fra til moren ganske kjapt! Slik oppførsel er ikke greit, diagnose eller ikke!

 

Har selv en sønn med diagnoser, og han kan fint finne på å gå bort til andre barn og babyer for å ta lekene da han ikke forstår mitt og ditt (han er straks 7), men jeg følger alltid med og stopper ham, sier beklager til eieren, evt forklarer hvorfor han gjør som han gjør, og forklarer sønnen hvorfor han ikke bare kan ta leken. At han har diagnoser synes jeg ikke gir ham fripass til ture frem som han vil.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ergret meg, men ikke giddet å ta den konfrontasjonen med noen jeg ikke kjente eller viste hvem var.

Anonymous poster hash: 72de4...28f

[Tjofsen]

Hadde nok snakket til både mor og barn, tenker jeg.

[MilleMarmelade]

Jeg er ikke alltid så glad i konfrontasjoner selv, men denne jenta blir jo ikke bedre hvis hun aldri møter motstand, bare likegyldighet. Hvis ikke mor evner å gi henne folkeskikk, og ingen andre korrigerer henne, hvordan skal hun da lære?

[Anonym bruker]

Er forsåvidt enig i det du sier mortilknerten, men jeg synes det er vanskelig...

 

Også tenker jeg litt slik at hvis mor aksepterer en slik oppførsel, hvordan vil hun da reagere hvis jeg sier noe? Jeg har ingen behov for å havne midt i en sene forran mine barn...

 

Men, jeg er redd det er mye sannhet i det som ei over her skriver. At det er en måte å få oppmerksomhet på... Mobilen har fått en større og større del av hverdagen vår, dette må gå utover noe...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[Superdolly]

Jeg hadde sagt klart fra til jenta, og hadde blitt skarpere etterhvert dersom hun ikke ga seg. For meg ville ikke det viktigste vært å unngå en scene, men å vise mitt/mine barn at jeg ville forsvare dem og hjelpe dem i en ubehagelig situasjon.

 

Hadde moren til den jenta laget en scene kunne jeg nok fint ha greid å fortelle henne akkurat hva jeg mente om barn med bøllete oppførsel og mødre med telefonen som et skjold mot virkeligheten.

[Anonym bruker]

Hadde helt klart bedt jenta gå å sette seg om hun ikke kunne oppføre seg.

Om moren ville lage en sene pga det så får det være hennes sak, men tror de aller fleste ville reagert med forlegenhet om noen hadde snakket til deres barn.

 

Anonymous poster hash: 5663a...d62

[Anonym bruker]

Jeg sa i fra på en kanskje for snill måte at dette var jenta mi sine ting. Men, når hun sto og geipet og ertet så sa jeg til jenta mi at dette skulle hun ikke bry seg om. Vi pratet heller om andre ting og prøvde å overse oppførselen til jenta. Jeg burde nok ha sagt noe... Om ikke annet en for å vise at jeg forsvarer jenta mi...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[Anonym bruker]

Jeg sa i fra på en kanskje for snill måte at dette var jenta mi sine ting. Men, når hun sto og geipet og ertet så sa jeg til jenta mi at dette skulle hun ikke bry seg om. Vi pratet heller om andre ting og prøvde å overse oppførselen til jenta. Jeg burde nok ha sagt noe... Om ikke annet en for å vise at jeg forsvarer jenta mi...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

Største problemet var vel kanskje at jeg blei satt ut av morens manglende reaksjon oppi det hele...

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[Roselilly]

Får vondt av denne jenta, jeg. Hun skriker jo egentlig etter oppmerksomhet og grensesetting. En mor som ikke ser henne, en mor som ikke reagerer selv når jenta gjør ting hun mest trolig selv vet er galt.

Får inntrykk av at jenta lever under mottoet "all oppmerksomhet er god oppmerksomhet" - og da har denne jenta et trist liv

 

Håper moren er her inne og kjenner seg igjen. I så fall så må du begynne å se jenta di!

Du må være til stede med barna dine - og det er du ikke om du er mer opptatt av mobilen enn du er av barna dine! Det du lærer dem de første årene vil følge dem resten av livet. Og det jenta di lærte i går var at mamma ikke ser henne, og at hun kan gjøre hva hun selv vil, også det hun vet er galt. Se at din datters oppførsel på toget i går var et rop om at mamma skulle se henne og være der for henne - ikke utilgjengelig og fraværende i mobilens verden.

 

Ellers er jeg veldig enig i det Superdolly skrev!

[Anonym bruker]

Hm... Jeg lurer på om vi ble utsatt av de samme menneskene? Isåfall kan du være glad du ikke sa noe. Det gjorde jeg, forstår du, og ble nesten flydd på av moren som mente jeg var rasist (!!!)

Anonymous poster hash: 253d4...283

[Englenemine]

Siterer Superdolly her. Jeg hadde gjort det helt klart for jenta at det ikke var greit og jeg ville gitt mor klar beskjed også om hun ikke hadde sett med blide øyne på at jeg irettesatte datteren hennes. Dette har jeg gjort flere ganger.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke sagt Noe

 

Anonymous poster hash: 43d13...e7b

[Anonym bruker]

 

Hm... Jeg lurer på om vi ble utsatt av de samme menneskene? Isåfall kan du være glad du ikke sa noe. Det gjorde jeg, forstår du, og ble nesten flydd på av moren som mente jeg var rasist (!!!)

 

Anonymous poster hash: 253d4...283

Da er det nok ikke samme damen. Så sant du ikke er av utenlandsk opprinnelse selv. Denne damen var etnisk norsk av opprinnelse med to lyshårede og blåøyde barn...

 

Det jeg opplevde på samme togtur av "ikke etnisk norsk" opprinnelse var en hyggelig ung herre som ba en annen ung herre om han kunne prøve å gjøre plass til en ung mor med barnevogn. Vi satt i området der det er satt av plass til vogner siden toget var fult. Og denne unge herren var dypt begravd i en bok og fikk ikke med seg at hun kom på toget. Ingen av disse kjente hverandre og de oppførte seg på en helt fantastisk, høffelig måte alle tre. Det er slike ting som gjør meg glad 😊

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket til jenta hver gang hun gjorde noe galt moren der eller ikke.

jeg kan være konflikt sky i forhold til voksene men med barn gir jeg alltid beskjed.

Det er en automatisk ting for meg sikkert mye fordi jeg har jobbet med barn i 10 år nå og er vant til å snakke til barn som ikke er min når det trenges.

Var på en stor lekeplass i en familiepark her om dagen og gud så mange uoppdragne unger det finnes som trenger seg på, dytter andre unger unna for å komme først osv. Og foreldre som enten ikke gidder å følge med på barna eller overser selv om de ser hva barnet deres gjør.

Det har hendt jeg har fått sure kommentarer om at jeg ikke skal snakke til deres unge fra foreldre men da pleier jeg bare å si " Jeg antok/antar at du ikke fikk med deg hva barnet ditt gjorde siden du selv ikke sa noe så da steppet jeg inn og hjalp barna ordne opp slik at de alle kan leke fint sammen."

Anonymous poster hash: 98b9f...261

[Anonym bruker]

 

Hm... Jeg lurer på om vi ble utsatt av de samme menneskene? Isåfall kan du være glad du ikke sa noe. Det gjorde jeg, forstår du, og ble nesten flydd på av moren som mente jeg var rasist (!!!)

 

Anonymous poster hash: 253d4...283

Da er det nok ikke samme damen. Så sant du ikke er av utenlandsk opprinnelse selv. Denne damen var etnisk norsk av opprinnelse med to lyshårede og blåøyde barn...

 

Det jeg opplevde på samme togtur av "ikke etnisk norsk" opprinnelse var en hyggelig ung herre som ba en annen ung herre om han kunne prøve å gjøre plass til en ung mor med barnevogn. Vi satt i området der det er satt av plass til vogner siden toget var fult. Og denne unge herren var dypt begravd i en bok og fikk ikke med seg at hun kom på toget. Ingen av disse kjente hverandre og de oppførte seg på en helt fantastisk, høffelig måte alle tre. Det er slike ting som gjør meg glad

 

Anonymous poster hash: 4e5e9...2b8

 

 

Da var det ikke samme nei.

Damen jeg snakker om hadde hijab og var mørk i hudet, samme var barna.

 

Anonymous poster hash: 253d4...283

[Anonym bruker]

Jeg praktiserer "Strengt Blikk" om jeg ikke vil ha konfrontasjon med foreldrene. Det har faktisk fungert i 100% av tilfellene hittil, selv om de er skikkelige ufordraglige trollunger.

Anonymous poster hash: 67756...a5c