Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #1 Skrevet 17. juli 2014 Hun er roten til de fleste utfordringer vi har i heimen, og vi kommer ikke videre. Er det noen som har involvert FMK i samme situasjon? Hvordan gikk det? Alternativet er null kontakt, og det vil vi ikke. Tusen takk for svar! Anonymous poster hash: 8447d...52c
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #2 Skrevet 17. juli 2014 Hva er FMK? Anonymous poster hash: 05b3a...747
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #3 Skrevet 17. juli 2014 Familievernkontoret. HI Anonymous poster hash: 8447d...52c
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #4 Skrevet 17. juli 2014 Eh..FVK er kanskje en bedre forkortelse. HI Anonymous poster hash: 8447d...52c
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #5 Skrevet 17. juli 2014 Vi(jeg og mannen) var på familievernkontoret og diskuterte situasjonen rundt min svigerfar.. Da han er årsak til mange problemer her. Vi fant ut at å dra med han på noe "megling" ikke har noe for seg, da han er psykopat og ikke ser selv at hans oppførsel er noe problem. Det er alle vi andre som er idioter 😜 For oss så var dette nyttig på den måten at vi fikk sett saken fra hverandres side om du forstår.. Jeg var mye irritert på mannen for at han "jatter" så mye med sin far, og jeg følte vel i enkelte situasjoner at han burde sagt han mer imot samt forsvart seg selv og meg bedre. Etter å ha forstått at dette er en forsvarsmekanisme han har lagt seg til fra han var liten gutt for å unngå farens sinne har jeg mer forståelse for mannen sin måte å takle ting på. Vi ble også på familievernkontoret enige om noen "kjøreregler" for å skjerme oss som familie, dvs feks begrensning av kontakt, spesielt i perioder der vi merker svigerfar er ustabil. Men nå vet jeg ikke om det var dette du tenkte på? Lykke til i alle fall 😊 Anonymous poster hash: 56936...6e0
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #6 Skrevet 17. juli 2014 Det var akkurat det jeg hadde i tankene! Takk for et flott svar! Jeg sympatiserer veldig med deg som har en slik svigerfar. Vi har liksom laget for dype spor etter å stått og spunnet på samme sted, og trenger at noen trekker oss opp av sporene. Det har blitt sånn at jeg tar alt hun sier opp i verste mening, og hun kritiserer og ydmyker meg så mye hun kan. Mannen min er skadeskutt etter mye av det samme i oppveksten, og trekker seg helt inn i seg selv. Jeg trenger at noen forklarer disse mekanismene for oss, og kanskje hjelper oss å se tydeligere i tåka. Om utkommet blir at vi kuttet kontakt for en stund så er det også greit, for da har vi ihvertfall luftet dette for noen som kan se det utenifra. Jeg antar at svigermor vil ta på seg offerrollen igjen, men håper dette blir gjennomskuet av de som hjelper oss så vi ikke låser oss fast der. Hun veksler nemlig mellom offer og mobber, men det er bare ett av problemene vi har. Tusen takk for svar! Er det noen andre som har erfaringer eller tanker rundt dette? Jeg frykter at svigermor vil ta forslaget vårt ille opp selv om jeg mannen vil foreslå det for henne. Situasjonen burde ikke forverres, men hun vinkler absolutt alt negativt. HI. Anonymous poster hash: 8447d...52c
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #7 Skrevet 17. juli 2014 Det var akkurat det jeg hadde i tankene! Takk for et flott svar! Jeg sympatiserer veldig med deg som har en slik svigerfar. Vi har liksom laget for dype spor etter å stått og spunnet på samme sted, og trenger at noen trekker oss opp av sporene. Det har blitt sånn at jeg tar alt hun sier opp i verste mening, og hun kritiserer og ydmyker meg så mye hun kan. Mannen min er skadeskutt etter mye av det samme i oppveksten, og trekker seg helt inn i seg selv. Jeg trenger at noen forklarer disse mekanismene for oss, og kanskje hjelper oss å se tydeligere i tåka. Om utkommet blir at vi kuttet kontakt for en stund så er det også greit, for da har vi ihvertfall luftet dette for noen som kan se det utenifra. Jeg antar at svigermor vil ta på seg offerrollen igjen, men håper dette blir gjennomskuet av de som hjelper oss så vi ikke låser oss fast der. Hun veksler nemlig mellom offer og mobber, men det er bare ett av problemene vi har. Tusen takk for svar! Er det noen andre som har erfaringer eller tanker rundt dette? Jeg frykter at svigermor vil ta forslaget vårt ille opp selv om jeg mannen vil foreslå det for henne. Situasjonen burde ikke forverres, men hun vinkler absolutt alt negativt. HI. Anonymous poster hash: 8447d...52c Høres ut som om de er ganske like din svigermor og min svigerfar. Føler med deg, og vil anbefale dere å prate med familieverkontoret, dere to alene i første omgang. I tillegg til sinneproblemer, så kritiserer og hakker min svigerfar også mye. Mest på mannen min, men det var en periode han var veldig på meg. Dette tok jeg veldig tungt, mest fordi jeg følte at mannen min ikke forsvarte meg. Noe som igjen førte til at jeg mistet respekt for han. Under samtalene på fvk forsto jeg at dette var veldig vanskelig for mannen min, han følte seg dradd i mellom meg, faren og andre familiemedlemmer. Så jeg tror absolutt du og mannen har godt av at noen utenforstående kan hjelpe dere å se på situasjonen utenfra. Svigerfar går også inn i offerrollen, noe som forresten er typisk for psykopater har jeg forstått. Derfor er det veldig vanskelig å ta opp oppførselen hans med han, og det er grunnen til at vi ikke inkluderte han i disse samtalene. Vi tror ikke han er istand til å forandre seg, så vi fant ut at vi måtte endre på måten vi forholdt oss til han, og hvor nært vi slipper han innpå oss. Noe han rådgiveren på familievernkontoret også var enig i. Ønsker dere igjen masse lykke til, og håper virkelig situasjonen bedrer seg for dere! Slike mennesker er så ufattelig slitsomme og krevende å ha i livet sitt. Situasjonen vår er mye bedre nå enn den var for ett år siden, om det er noe trøst ❤️ Helt bra blir den nok aldri, men nå er det overkommelig 😉 Anonymous poster hash: 56936...6e0
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #8 Skrevet 17. juli 2014 Jeg meldte min svigermor til barnevernet, etter flere år med adferd som er skadelig for barn, og totalt overkjøring av oss uansett hva vi sa eller gjorde. Det var så godt å få noen andre til å forklare den dama hvor skapet skulle stå. Det var et hardt slag for henne da hun er barnepleier og "alle" synes at hun er så flink med barn. Jeg har i dag null kontakt med henne, og livet har aldri vært bedre. Endelig kan vi puste og slappe av. Anonymous poster hash: 1f215...867
Anonym bruker Skrevet 17. juli 2014 #9 Skrevet 17. juli 2014 Takk for flere svar! Jeg har ikke lyst til å tro at hun er sosiopat, men liker å tro at hun er slik pga. dyp usikkerhet og manglende selvtillit. Hun har en vanskelig livssituasjon som er selvvalgt, men hun later til å foretrekke å tenke at ting er som de er fordi hun er så "snill" og derfor ender som offer gang etter gang. Om mannen min foreslår enkle grep hun kan ta for å ordne opp okker hun seg og sier at det hjelper vel ikke, og vil heller klage og synes synd på seg selv enn å få det bedre. Når vi er sammen veksler hun mellom å slenge syrlige kommentarer og le hånlig av det jeg sier, for så å virke livredd for meg når mannen min er der. Jeg mistenker egentlig at hun slett ikke vil forbedre situasjonen vår, men heller bare "vinne"- altså få bekreftelse for at jeg er ei trollkjerring slik at folk vil ha sympati med henne. Jeg vil så utrolig gjerne få et normalt forhold til henne for barnas skyld! Dette blir siste gang vi strekker ut olivengrenen, så får vi se hvordan hun reagerer på forslaget om en utenforståendes hjelp. Takk igjen for gode svar! Ha en fin sommer, alle sammen! :-) HI Anonymous poster hash: 8447d...52c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå