Barn og sorg..

[Anonym bruker]

Jeg har ei lita ei her hjemme på 3,5 år som akkurat har oppdaget at vi har en katt mindre i hus.

 

Katten ble avlivet grunnet alderdom for 3 uker siden og først i dag fikk hun rede på at hun var død.

 

Og hun ble sååååå lei seg!!! Hun brydde seg aldri om katten når den var i live, så jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk når jeg såg for en reaksjon hun kom med.

 

Hun spurte og grov om hvor hun var (i himmelen på en sky) , hva jeg gjorde (tok henne med til dyrlegen fordi hun var så gammel og sliten, og der sa dyrlegen at nå ville Tussi dø fordi hun var så gammel og syk)

 

Hun gråt sårt og lenge og sa at Tussi ikke VILLE være på en sky fordi hun var redd, og hvor skulle hun NÅ sove-hun måtte jo ha en seng? Og hvem skulle vaske den andre katten vår på ryggen nå? (for det gjorde Tussi da hun levde)

 

 

Og plutselig hadde hun et voldsomt behov for at den gjenlevende katten vår skulle ligge på fanget hennes- noe hun ALDRI har spurt om før.

 

Jeg fortalte henne at når noen dør så kommer man ikke tilbake, men er borte for alltid.

I himmelen har man det godt, og ingentign er farlig eller skremmende.

Og når dyr blir gamle blir de sliten og vil dø, og komme til himmelen for å slappe av.

 

Men jeg aaaaner ikke hva som er riktig i denne situasjonen!?

 

Hvordan har dere taklet å fortelle deres små om døden?

 

 

Anonymous poster hash: 5a8d0...257

[smurfis]

Jeg tenker at du bare må la henne få sørge også trøste henne når hun har behov for det. Helt naturlig og sunn reaksjon at hun viser at hun er lei seg.

[Anonym bruker]

Jeg tror muligens dette bare er noe hun må igjennom. Husker selv da jeg var 4 år og hunden vår døde... små knytter seg mer til ting og det er vanskelig for dem p forstå at ting bare blir borte. Det virker som om jenta de har stor osorg fpr andre og et gidt hjerte. Hun tenker på om katten er redd. Du kan jo understreke at i kattehimmelen er ingen katter redde og de leker med hverandre hele dagen.. noe slik. Si at tussi aldri hadde det vondt. At tussi hadde det kjempegodt da hun levde.. men at hun nå måtte til kattehimmelen slik at hun slapp å ha det vondt. - for det vil vi vel ikke? Da er himmelen bedre.. der hun har det godt med de andre kattene og koser seg. Si tussi følger med på henne fra himmelen. Snakk om det når hun ser hun har behov.. lag gjerne et minnemerke og legg noen fine blomster. Det er en prosess.. hun kommer over det. Lykke til..

 

Anonymous poster hash: 94b56...65b

[Anonym bruker]

Takk for svar... nå følte jeg at jeg ikke hadde taklet dette altfor feil.

Anonymous poster hash: 5a8d0...257