Hjelp!! Syvåringen stjal i butikken!!

[Anonym bruker]

I dag på butikken ble plutselig syvåringen oppsatt på å vente utenfor mens jeg betalte. Javel...tenkte ikke mer over det til jeg kom ut og hun var så rar. Oppdager en liten sjokolade som stikker ut av lommen hennes!!! Hun innrømmer å ha tatt den. Jeg holdt på å dåne. Hun er egentlig verdens greieste og finner aldri på tull...vi har pratet om stjeling og slikt og hun vet det er galt. Hun måtte gå inn og levere tilbake og gikk rett på rommet her hjemme. Hun var skikkelig lei seg så jeg håper hun har lært. Men hva i alle dager?!? Har deres funnet på noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 9ffa0...c46

[Anonym bruker]

Min tok med en figur fra en bursdag han var med i. Vi ble veldig sinte da vi fant ut, bare noen timer senere. Vi snakket mye med han om det og kjørte tilbake og fikk han til å levere tilbake og si unnskyld for det han gjorde.

 

Det var flaut for oss foreldre. Håper han har lært det...

Anonymous poster hash: e19ce...dff

[Anonym bruker]

Min syvåring stjal en pyntesåpe. Måtte levere tilbake.

Fikk husarrest resten av dagen.

Hun blir den dag i dag kjempe flau når jeg tar det opp.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

[Anonym bruker]

Min syvåring stjal en pyntesåpe. Måtte levere tilbake.

Fikk husarrest resten av dagen.

Hun blir den dag i dag kjempe flau når jeg tar det opp.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

Husarrest?

 

Hva med å prate med barnet, ha en dialog?

 

Anonymous poster hash: 08080...ed6

[Anonym bruker]

 

Min syvåring stjal en pyntesåpe. Måtte levere tilbake.

Fikk husarrest resten av dagen.

Hun blir den dag i dag kjempe flau når jeg tar det opp.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

Husarrest?

 

Hva med å prate med barnet, ha en dialog?

 

Anonymous poster hash: 08080...ed6

Kutt ut da. Det ene utelukker det andre?

Er så drit lei folk som deg.

Og drit i å kommentere noe mer.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

[Anonym bruker]

 

 

Min syvåring stjal en pyntesåpe. Måtte levere tilbake.

Fikk husarrest resten av dagen.

Hun blir den dag i dag kjempe flau når jeg tar det opp.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

Husarrest?

 

Hva med å prate med barnet, ha en dialog?

 

Anonymous poster hash: 08080...ed6

Kutt ut da. Det ene utelukker det andre?

Er så drit lei folk som deg.

Og drit i å kommentere noe mer.

 

Anonymous poster hash: d90a7...fd6

Skjerp deg, slik prater man ikke til andre!

 

Anonymous poster hash: 23a80...c82

[nasse nøffen]

Min historie er værre... Min datter var vel 11 år, når jeg fikk telefon fra en vekter på kjøpesenteret i nærheten. Hun og venninnen var tatt for stjeling. Jeg måtte hente henne der. Jeg trodde jeg skulle kjøre av veien. Følte meg mislykket som mor kan du si...... Det visste seg at dette hadde skjedd flere ganger, og hun måtte finne frem alt, tilogmed det hun hadde brukt( blyanter o.l) Det var bare "småting".

 

det ble masse oppstyr ... De ble politianmeldt ( heldigvis, skikkelig lærepenge) , og vi måtte i avhør. Det ble deretter forliksrådet med megling sammen med eier av butikken. 

 

Jeg fikk henne til å levere tilbake alt i de ulike butikkene. De tingene hun hadde brukt og ikke kunne leveres fikk jeg prisen på. Disse måtte hun da betale selv. Dette var i nærheten av 17 mai. Og straffen ble null nye klær til 17 mai, samt noe annet hun ikke fikk være med på, husker ikke helt. 

 

Hun og venninnen måtte jobbe i denne butikken i 2 dager. Vaske o,l... De ble utestengt fra senteret i 1 år.

 

Jeg tror at det at det ble tatt så alvorlig virkelig ga henne skrekken. Nå er hun snart 17, og jeg merker hun blir utilpass når jeg nevner det. Hvorfor har jeg aldri fått helt var på, hun skylder såklart på hun andre. Jeg vet ikke. Hun har aldri manglet noe, så tenker det adrenalinkikket gjorde sitt...

 

Det var i allefall en skår i morsstoltheten

[Anonym bruker]

Når vår eldste var 16 år ble han tatt for å ha stjålet en pakke m boller (noe sånt hvertfall) fra en butikk nær skolen. Jeg var på jobb, men faren var hjemme - så det var han som fikk oppringingen. Han sa han var helt utav seg når han kjørte til stedet.

 

Det ble møte på kontoret til sjefen, sønnen la seg flat og beklaget. Det ble skrevet en anmeldelse, sjefen var usikker på om han ville levere den. Han ble også utestengt fra butikken i ett år.

 

Det var anstrengt her hjemme en stund. Vi pratet masse om det. Gutten ønsket å prate med sjefen på den aktuelle butikken i etterkant. Han angret virkelig og visste ikke hvorfor han gjorde det. Hvertfall dro han innom og pratet med sjefen. Sjefen hadde ikke levert inn anmeldelsen pga magefølelsen sin overfor gutten.

 

Sjefen satte pris på at han kom innom og tok den samtalen. Anmeldelsen ble kastet, men med lovnad om at skulle det skje igjen ble anmeldelse levert omgående.

 

Det paradoksale her var at han da hadde jobbet 2-3 mnd i en annen butikk i samme kjede. Vi vurderte opp og ned om hvorvidt han/vi skulle snakke med sjefen. Bedre at vår sønn sa det selv enn at det skulle bli oppdaget og komme frem fra annet hold. Selvsagt med risiko for at han ville miste jobben.

 

Det endte med at vi ikke sa noe. Han har ikke stjålet mer, har passert 18 år, jobber fortsatt i samme butikken og er en godt likt medarbeider.

 

Eneste "forklaring" som jeg ser er at han sa han var så sulten at han ikke greide tenke klart. Hadde ikke spist og hadde ikke med seg mat. Ingen god forklaring, ingen unnskyldning, men han har aldri gjort noe liknende hverken før eller senere....

 

Anonymous poster hash: 557fc...d68