utroskap???

[Anonym bruker]

Eg jobber rotasjon og er borte frå heimen i perioder. Kona ringde meg her om dagen og hadde problem med internett, så eg logga inn på internett levrandøren sin side for å sjekke kva som var gale. Der ser eg med ein tilfeldiheit att logg på oppringt nr,sms og mms til kona var tilgjengelig. Dumm som eg var gjekk eg inn og sjekka.

Der oppdaga eg til min store fortvilelse ei skyhøgt forbruk. Det var ikkje til meg, men ein anna ein. Til tider var det 100-200 sms for dagen. 2-3 timar i tlf og mms ut på natta. od dette var berre utgående samtaler. Kva som kommer inn veit eg ikkje. Han bur riktig nok langt vekke, så dei har nok ikkje møtt. Men no er eg heilt fortvila. Føler meg svikta, skuffa, redd og forbanna. Eg veit ikkje kva eg skal gjere. Eg har ikkje sakt noko til ho endå. Ho har slitt psykisk ei god stund før dette, og eg har hjelpt ho så godt eg kan. Fekk ho endelig til ein psykolog og det går sakte bedre. Vi har og ein sønn med problemer. Blandt anna slit han og med litt Psyke han og. Eg har strekt meg langt for å greie jobb og hjelpe kone og barn lenge. Så oppager eg dette. Kva skal eg gjere??? For sønnen min sin skuld burde eg ikkje gjere noko, For han må ha det stabilt med dei problema han har no. Når det gjeld kona.... ja. eg veit ikkje. Er det mi skuld sida eg jobber vekke? Problemet er att det ikkje er jobb heime eller i nærheiten. Vi har ikkje råd til att eg er sjukmeldt, eller på anna måte går heime. Er dette ein slags utroskap? Eg føler det slik. Føler meg veldig skuffa og redd. Kva skal eg gjere???

Anonymous poster hash: 79e38...44b

[Gjest Kira]

Tråden er flyttet fordi den ble postet i feil forum (flyttet fra hemmelig venn til anonym).

 

Kira

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Jeg hadde sett på det som utroskap. Jeg hadde heller ikke klart å leve med det.

Men du burde jo snakke med henne om dette.

Anonymous poster hash: 0664b...e2c

[Anonym bruker]

Og det er IKKE din skyld. Slik må du ikke tenke!

Anonymous poster hash: 0664b...e2c

[Anonym bruker]

Spør henne. Bedre å ta det opp nå enn om hun er utro? Uff,lykke til!

 

Anonymous poster hash: 32efa...112

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til. Du har det sikkert grusomt vondt akkurat nå.

 

Men ville bare si at uansett hvordan du snur og vender på det så er det ALDRI den bedratte sin skyld når partneren er utro! Er man ikke fornøyd i forholdet så går man ut av det FØR man innleder noe nytt med en annen. De som tror de kan være utro og så bare late som ingenting og leve som normalt med partneren er gjerne mennesker som ønsker å få i både pose og sekk. De er redde for konsekvensene (at det kanskje blir brudd), men dessverre er de villige til å sette alt på spill for litt "uskyldig moro" De ønsker spenningen, men samtidig det trygge hjemme..

 

Vet mange kommer med unnskyldninger, og bortforklaringer, men for meg finnes det ingen god nok forklaring. Man løser aldri problemene i et forhold ved å involvere en tredjepart. Da går man heller eller oppsøker hjelp!

 

Sender deg en trøsteklem!

 

Anonymous poster hash: a9020...60a

[ønskerbebis]

Sender en klem! Du må snakke med henne og si hva du har funnet ut. Så må dere snakke om hva som skal skje videre. Er du villig til å tilgi henne? For meg virker det kanskje sånn siden det virker litt som om du skal si noe i det hele tatt? Hva med psykologtimer sammen for dere slik at dere får hjelp med problemene?

[fortvila1]

Eg må ta hensyn til gutongen og. Han har det ikkje godt. Han har ADD. Går på ritalin som hjelper mykje på konsentrasjonen. Men han har ein slags seperasjonsangst og. Derfor er eg redd for kva som skjer med han vist vi går ifrå kvarandre. Hadde det ikkje vore for han hadde eg nok reist på flekken. Men no... ja eg veit ikkje.

Sukk...

[Anonym bruker]

Bestill en time til familievernkontoret og be henne om å bli med. Snakk med henne om hva som har skjedd.

Fortell henne hva dette gjør med deg og hva dere risikerer mtp familien og sønnen deres.

Sammen må dere finne en løsning på dette - uansett hva din kone har gjort eller ikke gjort.

 

Du høres ut som en ansvarsbevisst pappa, og det er bra for sønnen din

 

Kan hende bruker din kone en mann på en annen kant av landet å ha kontakt med som en flukt fra sine egne problemer? En mann som hun ikke kommer til å møte blir jo på sett og vis ufarlig, fordi hun ikke kommer til å være fysisk utro. Men min mening er at det likevel ligger en "emosjonell utroskap" i det. En ting er om man forelsker seg i en annen selv om man er i et forhold. Men hva man gjør med det videre avgjør etter min mening om det er en form for utroskap eller ikke. Man må ikke oppsøke kontakt med den andre.

 

Jeg vet om par som har greid å beholde forholdet tross utroskap. En venninne av meg hadde et forhold til en annen mann i trekvart år. Hun valgte til slutt mannen sin likevel, og de har greid å jobbe med forholdet, og jeg tør påstå at de har et bedre forhold i etterkant av utroskapen enn de hadde før utroskapen. Dette er flere år siden, og de har det fremdeles bra sammen. Det var ikke enkelt i begynnelsen, men de jobbet seg gjennom det. Og følgen ble at de ble langt mer åpne på hva de begge trengte i et forhold, hva de savnet, hva de kunne gjøre med det osv.

Så selv om utroskap ofte fører til samlivsbrudd, så må det ikke nødvendigvis gjøre det. Men det avhenger av om begge to er villige til å redde forholdet og være åpne med hverandre.

 

Veldig vanskelig situasjon du er kommet i - sender deg en klem på veien i prosessen videre.

Anonymous poster hash: 3782f...d95