Er det noen her som har født alene?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer det da forholdet til samboer er veldig dårlig. Jeg er i uke 34 og hadde en tøff fødsel for 1,5 år siden. Gruer meg til fødsel. Men det jeg egentlig lurer på er om noen her har født alene og kan fortelle om sin opplevelse og erfaring?

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[mamma til to kjekke gutter]

Jeg fødte mitt andre barn alene for snart 6år siden. Vannet gikk kl 6 om morgenen, fikk hjelp til å levere eldste sønnen min i barnehagen, (foreldrene mine skulle passe han, under fødselen og mens jeg var på barsel) Så kjørte pappa meg til sykehuset, så dro han på jobb. På sykehuset ble jeg undersøkt men, ble sendt hjem i taxi. Dro hjem med beskjed om å komme tilbake rundt kl 8 nesten morgen, om ikke ting tok seg opp. Var alene hjemme, satt oppe hele natten og halvsov, rundt kl4-5, merket jeg at det nærmet seg, og ringte føden, etter mye krangling fikk jeg komme inn til sjekk. Ringte pappa igjen, han kjørte meg til sykehuset, var inne rundt halv 6. (pappa dro på jobb igjen) Hadde 6cm åpning når jeg kom til sykehus. Etter 10min, kom press veer, og da hadde jeg 10cm. Press veer varte i ca 10 min. Litt skremmende at det gikk så fort. Men det gikk veldig greit.

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Anonym bruker]

Jeg fødte mitt andre barn alene for snart 6år siden. Vannet gikk kl 6 om morgenen, fikk hjelp til å levere eldste sønnen min i barnehagen, (foreldrene mine skulle passe han, under fødselen og mens jeg var på barsel) Så kjørte pappa meg til sykehuset, så dro han på jobb. På sykehuset ble jeg undersøkt men, ble sendt hjem i taxi. Dro hjem med beskjed om å komme tilbake rundt kl 8 nesten morgen, om ikke ting tok seg opp. Var alene hjemme, satt oppe hele natten og halvsov, rundt kl4-5, merket jeg at det nærmet seg, og ringte føden, etter mye krangling fikk jeg komme inn til sjekk. Ringte pappa igjen, han kjørte meg til sykehuset, var inne rundt halv 6. (pappa dro på jobb igjen) Hadde 6cm åpning når jeg kom til sykehus. Etter 10min, kom press veer, og da hadde jeg 10cm. Press veer varte i ca 10 min. Litt skremmende at det gikk så fort. Men det gikk veldig greit.

Fødte du alene pga at du var alenemor eller var det andre årsaker til det? Ble du tatt godt i mot på sykehuset?

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[mamma til to kjekke gutter]

Jeg fødte alene fordi jeg er alenemor, men kunne hatt med ei vennine, men takket nei til det. Fordi jeg ville klare selv hehe.

Ble tatt veldig bra imot på føden og barsel. Fødte på drammen sykehus.

[Anonym bruker]

Jeg fødte alene fordi jeg er alenemor, men kunne hatt med ei vennine, men takket nei til det. Fordi jeg ville klare selv hehe.

Ble tatt veldig bra imot på føden og barsel. Fødte på drammen sykehus.

Tusen takk for svar😊 Følte du deg aldri alene? Er redd jeg skal føle meg alene. Har ingen andre jeg kan ta med heller.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Anonym bruker]

Jeg ville egentlig føde alene. Angrer på at jeg ikke ba ex-en bli hjemme. Han gjorde hele opplevelsen veldig ufin. Jeg heiv han ut ved pressing. Da SKULLE jeg være alene,

Anonymous poster hash: 22c59...447

[Anonym bruker]

Jeg ville også egentlig føde alene. Hater at folk skal se på meg når jeg har vondt. Orker ikke dulling, stryking på kinn, kyssing av panne osv. Bare la meg gjøre det jeg må gjøre i fred.

Anonymous poster hash: 9ce39...2cd

[LillaGorilla♥♥]

Hvis du er redd for å føle deg alene, hva med å kontakte en dhoula (kvinnelig fødselshjelper som har født selv og har utdanning innenfor feltet)?

http://www.dindoula.no/

[Appelsindyret]

Jeg holdt på å føde andremann alene... mannen og det andre barnet vårt lå og sov, og jeg hadde ganske svake rier og de varte ikke så lenge. De kom med ca 10 min mellomrom. Jeg ville inn på føden fordi jeg hadde en ganske stor blødning. Jeg sa til mannen at de bare måtte sove videre og at dette sikkert kom til å ta sååååå lang tid. Jeg reiste inn på sykrhuset og innen jeg kom dit var det 1 min mellom riene og de var skikkelig sterke. Jeg hadde også 5 cm åpning. Jeg ringte mannen og han ordnet med pass av minsten og reiste til sykehuset. Alt gikk veldig fort og han rakk akkurat de siste 4 minuttene av fødselen.

I ettertid har jeg tenkt mye på at det ikke varsærlig greit å føde alene, med to fremmede (dog veldig skjønne) jordmødre. Det var ensomt, frustrerende og fortvilende å ligge der i slike typer smerte helt alene. Mannen min er ikke særlig kosete og trøstende under fødsler, men synes det var nok at han holdt meg i hånden

 

Hvis du ikke tror at samboeren din kommer til å gjøre fødselen noe bedre synes jeg helt klart at du skal ta med deg noen, kanskje mamma, venninne eller søsken?

 

Masse lykke til <3

Endret 15. juli 2014 av Appelsindyret

[Anonym bruker]

 

Jeg ville egentlig føde alene. Angrer på at jeg ikke ba ex-en bli hjemme. Han gjorde hele opplevelsen veldig ufin. Jeg heiv han ut ved pressing. Da SKULLE jeg være alene,

 

Anonymous poster hash: 22c59...447

Men var dere kjærester under graviditet/fødsel? Eller var han ex allerede da? Føler meg slem som vil nekte mannen å være med egentlig.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Anonym bruker]

Jeg fødte helt alene hjemme på badet. Var 3 uker til terminen og ingen tegn til nært forestående fødsel, så mannen tok med seg våre 2 andre barn på 1 natts overnatting til Sommarland i Bø, halvannen time unna.

 

Jeg våknet om natta med rier, sto opp og ringte mannen som skulle komme så fort han klarte midt i natten. Jeg gikk på do og da jeg reiste meg gikk vannet og riene ble sterke og lange. Da ringte jeg 113 for jeg kjente at barnet kom, krabbet ut i gangen og låste opp døra. Hadde AMK i tlf hele tiden men hørte ikke etter hva de sa, gikk på en måte inn i meg selv og handlet på instinkt.Dekket til badegulvet med alt av håndkler, la meg på siden med et ben hvilende på toalettet og lot det stå til. Var aldri redd, barnet ble født et par min før ambulansefolkene kom.

Da barnet og jeg var vel plassert i ambulansen ringte jeg mannen og ba han ta det med ro siden baby alt var ute.

Det var en situasjon jeg aldri hadde trodd jeg ville klart, jeg er ei skikkelig pyse, men det gikk overraskende bra å føde helt alene.

 

Anonymous poster hash: 3ab1f...023

[Fruhalv2]

Fødte nr 1 uten andre enn helsepersonell . Ser ikke på det som noen dårlig opplevelse

[Anonym bruker]

Fødte alene, kun med jordmor tilstede. Var helt fantastisk å føde alene

Anonymous poster hash: 0860e...68d

[Nyttårs barn]

Fødte nr to med jordmor og barnepleier til stede.

Mannen satt ute og ventet fra 7 cm, dvs at det tok 1,5 time før barnet var ute.

Grunnen var at han var skremt og ikke trivdes under den første fødselen som tok lang tid og endte med vakum. Jeg var dessuten fryktelig sint på ham. Var utslitt og oppgitt over manglende progresjon..

 

Jeg synes dette var greit. Følte ikke at han var til særlig hjelp uansett.

 

Jeg ynes at den andre fødselen min var tusen ganger enklere enn den første og fikk god støtte av jordmor.

[MammantilNurket]

Hvis du er redd for å føle deg alene, hva med å kontakte en dhoula (kvinnelig fødselshjelper som har født selv og har utdanning innenfor feltet)?

http://www.dindoula.no/

Jeg synes dette høres ut som et godt alternativ. Jeg har faktisk en gammel studievenninne som er i ferd med å utdanne seg til dhoula nå

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret for at jeg blir nødt til å føde mutters alene... Dvs også uten helsepersonell. Evt med 4-åringen tilstede. Første fødsel gikk veldig fort, så jeg er usikker på om jeg rekker sykehuset nå med når to.

 

Anonymous poster hash: 82a83...ec3

[Anonym bruker]

 

Hvis du er redd for å føle deg alene, hva med å kontakte en dhoula (kvinnelig fødselshjelper som har født selv og har utdanning innenfor feltet)?

http://www.dindoula.no/

Jeg synes dette høres ut som et godt alternativ. Jeg har faktisk en gammel studievenninne som er i ferd med å utdanne seg til dhoula nå

Dette skal jeg sjekke ut. Må også sjekke ut leiligheter da jeg trolig går fra mannen.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Anonym bruker]

Men er jeg slem hvis jeg nekter mannen å være med? Er jo hans barn også...

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Mononoke]

 

 

Hvis du er redd for å føle deg alene, hva med å kontakte en dhoula (kvinnelig fødselshjelper som har født selv og har utdanning innenfor feltet)?

http://www.dindoula.no/

Jeg synes dette høres ut som et godt alternativ. Jeg har faktisk en gammel studievenninne som er i ferd med å utdanne seg til dhoula nå

Dette skal jeg sjekke ut. Må også sjekke ut leiligheter da jeg trolig går fra mannen.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

 

 

Huff, for en situasjon Men har du spurt deg selv hvilken rolle hormoner spiller rundt disse tankene? Det angår jo ikke meg hvilken situasjon dere er i, og vet heller ikke hva det er med mannen siden du vurderer dette. Jeg vil bare minne deg på hvor hissig hormonene kan være og at man bør være forsiktig med store avgjørelser når man ikke er seg selv. Men det er bra du er villig til å sette foten ned hvis det er på sin plass

[LillaGorilla♥♥]

Under en fødsel er det den fødende kvinnen som er eneveldig diktator. Dermed er det hun som bestemmer, og under en så heftig greie som en fødsel er, er det ikke egoistisk å ønske å gjøre det mest mulig behagelig og bekvemmelig for seg selv. 

Vil du ikke ha mannen med, må han akseptere det, enkelt og greit. Det er du som skal føde, ikke han.

[Anonym bruker]

Men er jeg slem hvis jeg nekter mannen å være med? Er jo hans barn også...

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

Muligheten er heller større at du angrer for at du valgte å ha ham med!

 

Var i samme situasjon for noen år siden. Forlot samboer 2 uker før fødsel, men lot han bli med.

Fy jeg angrer og er lei meg for det i dag. Vi har ikke et godt forhold den dag i dag men samarbeider om barnet.

 

Fødselen er din opplevelse alene om du ønsker det, og det er en vanvittig sterk opplevelse hvor du er på ditt mest sårbare av svangerskapet. Om han ikke behandler deg bra, ei heller en bra far allerede, hvorfor skal du dele en så intim opplevelse med noen du ikke liker?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c1a22...b84

[Anonym bruker]

 

Jeg fødte alene fordi jeg er alenemor, men kunne hatt med ei vennine, men takket nei til det. Fordi jeg ville klare selv hehe.

Ble tatt veldig bra imot på føden og barsel. Fødte på drammen sykehus.

Tusen takk for svar😊 Følte du deg aldri alene? Er redd jeg skal føle meg alene. Har ingen andre jeg kan ta med heller.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

Men mener du at du ikke kjenner noen andre å ta med eller bare at du ikke vil h de med?

 

Anonymous poster hash: dbb61...704

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fødte alene fordi jeg er alenemor, men kunne hatt med ei vennine, men takket nei til det. Fordi jeg ville klare selv hehe.

Ble tatt veldig bra imot på føden og barsel. Fødte på drammen sykehus.

Tusen takk for svar😊 Følte du deg aldri alene? Er redd jeg skal føle meg alene. Har ingen andre jeg kan ta med heller.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

Men mener du at du ikke kjenner noen andre å ta med eller bare at du ikke vil h de med?

 

Anonymous poster hash: dbb61...704

Har stor familie og flere venner men ingen jeg føler jeg vil ha med. Føles bare ikke helt komfortabelt å skulle ta med noen av de.

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

[Anonym bruker]

 

 

Men er jeg slem hvis jeg nekter mannen å være med? Er jo hans barn også...

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d

Muligheten er heller større at du angrer for at du valgte å ha ham med!

 

Var i samme situasjon for noen år siden. Forlot samboer 2 uker før fødsel, men lot han bli med.

Fy jeg angrer og er lei meg for det i dag. Vi har ikke et godt forhold den dag i dag men samarbeider om barnet.

 

Fødselen er din opplevelse alene om du ønsker det, og det er en vanvittig sterk opplevelse hvor du er på ditt mest sårbare av svangerskapet. Om han ikke behandler deg bra, ei heller en bra far allerede, hvorfor skal du dele en så intim opplevelse med noen du ikke liker?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c1a22...b84

Han er en flott far for de barna vi har. Men han har hele svangerskapet ignorert meg totalt, sier ikke noen fine ting til meg, gidder ikke engang hjelpe når jeg har krampe under foten. Pga bekkenet klarer jeg ikke strekke ut tær selv. Osv osv osv. Var sånn i forrige svangerskap også men trodde på han da han sa han skulle endre seg. Føler meg så alene og ensom i svangerskapet og ved forrige svangerskap følte jeg meg like alene. Forrige fødsel var tøff og han var ikke der for meg i det hele tatt hverken under fødsel eller etterpå😢 Orker ikke en sånn opplevelse igjen. Det var så sårt og trist...

 

Anonymous poster hash: e6484...b3d