Barnefaren har funnet seg dame, og jeg oppfører meg som en tulling

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar gjorde det slutt for over et halvt år siden etter 5 år. Det var mange følelser inne i bildet men til slutt klarte jeg ikke lenger alle løgnene og utroskapene som foregikk. Jeg pakket tingene til meg og vårt felles barn og dro. Vi har siden da hatt et fint samarbeid og det meste har rimelig greit sett bort fra at han ikke har hatt barnet slik han skal ha ift samværsavtalen. Vi hadde en periode etter bruddet vi prøvde å finne sammen igjen men det ble ikke rett. Jeg fant meg en ny kjæreste som jeg trives sammen med, og bitterheten jeg følte mot barnefar forsvant gradvis ettersom jeg innså hvor godt både jeg og barnet vårt fikk etter at vi dro fra ham.

Her om dagen kom barnefar valsende inn døra som avtalt for å hente noen flere klær til striken da han ikke hadde så mye der, og med seg drasser han inn nydama jeg ikke har hørt noe om på forhånd. Ja, jeg fikk totalt hakeslepp, å må ha sett ut som ei fjellgeit på minst tre doser morfin...

 

Hun virker forsåvidt som et oppegående og hyggelig, godt voksen dame jeg allerede kjente til litt på forhånd.  Jeg ble kanskje bare satt ut over at han hadde hatt sønnen vår i ferien uten å fortelle meg at de hadde selskap, jeg vet ikke....  Jeg har ikke følelser for eksen lenger, men jeg merket bitterheten og "hatet" kom tilbake igjen og jeg aner ikke om det er fordi han har funnet seg ei ny, eller om det er fordi han fortsatt sprer løgner til meg selv etter det er slutt. Alt fra hvordan han kom seg til byen, til hvordan han skulle hente barnet når hans egen bil var blitt ødelagt. Både jeg og min mor ble vitne til at han kom på den røverhistoria om bilen og hvordan han kom seg veiene imellom, og da han snudde ryggen til oss sier min mor til "Ikke faen, hva ljuger han om nå?" Det var også for noen uker siden han dro sammen med barnet på slektstreff sammen med moren sin, hvor også nydama var med på turen, fikk jeg vite idag.

 

Det føles jo helt latterlig ut å føle det slik, jeg visste jo at han kom til å få seg ei ny, og det er jo fint for ham, jeg har jo selv fått den gleden av å bli forelsket på ny og det burde han også få lov til. Men jeg føler meg sveket og bak lyset hvor barnet vårt har vært hos ham så lenge hvor også hun har vært, uten at han har gitt noen som helst forvarsel på det (heller tvert i mot hadde han ingen da vi var innom temaet for en mnd siden) og plutselig står han her med nydame og gliser som en guttunge som har fått kjærlighet på pinne.....Han spurte også for litt siden om jeg og sambo kunne ha barnet i ferien fordi han skulle hjelpe xx med oppussing av hus, og det var den dagen hun kom på besøk til ham.

 Det føles helt jævlig ut hele situasjonen, selv om jeg anså meg som mer enn bare ferdig med mannen. Er det vanlig å føle det slik? Jeg føler meg jo helt patetisk som lot det gå så innpå meg?

Anonymous poster hash: ed7bf...b2d

[Gjest Julia1984]

Infotmerte du han da du hadde ny kjæreste da?

[Anonym bruker]

TS her.

 

 

Ja, jeg ga beskjed da jeg fant min kjæreste - jeg sa det var veldig tidlig, men det var noe der vi ønsket å finne ut av. Det var ikke med å dukke opp på trappa med ham

Anonymous poster hash: ed7bf...b2d

[Anonym bruker]

Noen som har hatt det lignende?

Anonymous poster hash: ed7bf...b2d

[Anonym bruker]

Ikke alle menn tenker på hva som passer seg eller ikke passer seg. Han har nok endten ikke tenkt på å si ifra til deg, eller så mener han at han ikke har noen meldeplikt. Noe han heller ikke har.

Skjønner at du ble overrasket, men dette har du egentlig ikke noe med.

 

Anonymous poster hash: a4f64...376

[Anonym bruker]

Det er mange følelser inne i bildet, selv om du føler at du er ferdig med han. 

En liten sammenligning: 

Når jeg traff min nåværende kjæreste, hadde jeg vært alene i 3 år. Jeg gjorde det slutt med eksen, var og er fremdeles ferdig med han. 

Likevel reagerte jeg med å gråte. Jeg gråt i flere uker og jeg vet fremdeles ikke hvorfor. 

 

Jeg tror at når gamle og vonde minner kommer frem til overflaten, som ikke er ferdig bearbeidet, da kommer reaksjonen. 

Kanskje det er det som har skjedd med deg.

Anonymous poster hash: 76ab8...aac

[Anonym bruker]

 

Det er mange følelser inne i bildet, selv om du føler at du er ferdig med han. 

En liten sammenligning: 

Når jeg traff min nåværende kjæreste, hadde jeg vært alene i 3 år. Jeg gjorde det slutt med eksen, var og er fremdeles ferdig med han. 

Likevel reagerte jeg med å gråte. Jeg gråt i flere uker og jeg vet fremdeles ikke hvorfor. 

 

Jeg tror at når gamle og vonde minner kommer frem til overflaten, som ikke er ferdig bearbeidet, da kommer reaksjonen. 

Kanskje det er det som har skjedd med deg.

 

Anonymous poster hash: 76ab8...aac

 

TS

Tusen takk! Jeg tror du er inne på noe ja, for jeg merker at det negative sniker seg frem og tilbake enda jeg har prøvd, til beste evne å se positivt på de 5 årene vi hadde sammen og de dagene som er trivelig å tenke tilbake på. Nå ser jeg bare utroskapet, løgner og svik igjen. Et punkt jeg var bombesikker på jeg var over.

 

Det må være ganske fælt for sambo som sitter på sidelinja og merker at jeg reagerer på noe jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg reagerer på i utgangspunktet. Det føles bare surt og vondt ut, og ja, jeg føler meg i aller høyeste grad ferdig med forholdet vårt, men har også lært meg å forholde meg til ham på en annen måte en før.

 

Det lureste er vel å ikke fortelle barnefar om hvordan jeg føler det, men det er svært vanskelig. Jeg sliter også med å forstå at han involverer barnet i et rykende ferskt forhold, spesielt etter at dette skjedde for noen måneder siden også da han møtte en ny. Men da jeg fikk vite om det var forholdet allerede over.

 

Anonymous poster hash: ed7bf...b2d

[Anonym bruker]

 

Ikke alle menn tenker på hva som passer seg eller ikke passer seg. Han har nok endten ikke tenkt på å si ifra til deg, eller så mener han at han ikke har noen meldeplikt. Noe han heller ikke har.

Skjønner at du ble overrasket, men dette har du egentlig ikke noe med.

 

 

Anonymous poster hash: a4f64...376

 

TS...

 

 

Han har jo ikke meldeplikt nei, men med felles barn på under 4 år som involveres i en potensiell ny kjæreste før de har funnet ut hva de har sammen er litt vondt å svelge. Jeg ønsker jo at barnet vårt, som er vanskelig å forklare hvorfor ting er sånn eller sånn, som har vært igjennom en rekke større endringer det siste halve året kan skjermes fra nye forhold før man er sikker på at det man har er noe å satse på. Vedkommende kommer jo på en måte som barnet raskt kan bli knytte til, det var uendelig vondt å se reaksjonene han fikk da pappa`n plutselig ikke hadde besøk av xx lenger fordi det var slutt. Jeg merket såpass store forandringer hjemme at jeg, og barnehagen reagerte og jeg måtte spørre rett ut om det var noen inne i bildet.

 

Anonymous poster hash: ed7bf...b2d