Var utro - er gravid, hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

I helga var jeg utro mot mannen min.
Jeg hadde sex med en annen mann som jeg har kjent en stund. Det var ikke planlagt, og kommer heller ikke til å skje igjen. Vi ble enige om at dette var et engangstilfelle og at vi ikke har noe mer følelser knyttet til det, enn at det var seksuelt der og da.

Jeg angrer fryktelig, og er fullstendig klar over at dette er et enormt svik.

Jeg er gravid med mannen min, i ca 3.mnd.
Hvordan er det lurt å håndtere situasjonen fremover nå?

Er det aller best at jeg forteller det som skjedde, forteller hvor sterkt jeg angrer, eller bør dette bli mellom meg og han jeg var utro med?

Jeg vil ikke unødig såre min ektemann.
jeg vet hva jeg har gjort, vet at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, det fortjener ingen.

Hvis jeg forteller det, kan han på sikt kanskje tilgi meg, men forholdet blir aldri det samme, og sannsynligheten for at barnet vil vokse opp i trygge gode omgivelser er mindre.

Hvis jeg ikke forteller det vil vi videre kunne fortsette med å forberede oss på å bli foreldre, nyte tiden vi har sammen og jobbe med forholdet vårt.
Jeg kommer til å virkelig vise at jeg elsker han.

Vil gjerne høre om noen har erfart det samme.

Anonymous poster hash: a0c92...c71

Anonymous poster hash: a0c92...c71

[Anonym bruker]

Du angrer. Ikke si det! Hvis du vet det aldri skjer igjen så ikke si det!! Ikke ødelegg mer! Sitt med de vonde følelsene og ikke del de med han . For hans og barnet . Du har gjort no jævli dumt og ta konsekvensene av det, med å lukk munnen

 

Anonymous poster hash: 8c0e8...ffc

[Anonym bruker]

I din situasjon hadde jeg holdt munn og jobbet mye med meg selv. Lykke til!

Anonymous poster hash: 878ee...c53

[Anonym bruker]

Ikke si noe, og gi deg selv et skikkelig klask i bakhodet. Det var skikkelig dårlig gjort av deg, men gjort er gjort, og du lager nok bare mer skade ved å fortelle om det.

Anonymous poster hash: a984c...69e

[*Lissi*]

Hadde ikke sagt noe. Når det er sagt; tror ikke du virkelig elsker mannen din. Når man elsker og ikke minst respekterer noen gjør man ikke noe slikt. Og ja; jeg har selv vert utro mot min eks. 

[Anonym bruker]

Hold munn. Ikke si noe. Du sårer langt flere ved å si noe.

Vert i samme situasjon. Jeg elsker mannen min, men i begynnelsen av forholdet, når vi vr 17-20 år, da var jeg utro flere ganger. Nå har vi vert sammen i 22 år, og hadde jeg fortalt noe den gangen hadde han gått fra meg.

 

Ikke la ett øyebliks tåpelighet få ødelegge livet ditt.

 

Og du, dette betyr ikke at du IKKE elsker mannen din.

 

Anonymous poster hash: ca608...cd5

[Gjest Pusikatt]

Men du var jo klin edru...

Hva skjedde?

[Anonym bruker]

Jeg har fundert på om dette er en slags utagering for angsten og gleden jeg føler på ved å være gravid. Jeg har ønsket meg barn i mange år, men mannen har ikke vært klar for det. Nå er vi gravide, og vi føler oss klar til å ta på oss oppgaven. Likevel er det alltid kjempeskremmende med nye tanker og tror av og til at denne oppgaven kommer jeg ikke til å takle...

 

Når det er sagt så vet jeg at det er dette jeg har ønsket meg i mange år, og kanskje nettopp derfor er jeg forvirret fordi det endelig har skjedd.

Det finnes INGEN gode grunner til å være utro. Det viktige er hva man velger å gjøre med det etterpå, når det først har skjedd.

Jeg takker for tilbakmeldinger som har kommet her. Jeg tror heller ikke det handler om jeg elsker mannen min eller ikke. Dette handler ikke om han, men om meg og han andre.

Det blir ikke lett å leve med dette, men jeg fortjener nok den motgangen jeg får.

-TS

Anonymous poster hash: a0c92...c71

[Anonym bruker]

Hm, spørsmålet er om du klarer å finne deg til ro med denne hemmeligheten? Klarer du å la være å ha dårlig samvittighet over lengre tid? Jeg hadde hvertfall sagt det til min mann hvis jeg hadde kommet i en slik situasjon, jeg hadde ikke klart å holde det inne, samvittigheten hadde rett og slett spist meg opp! Heldigvis vet jeg at jeg aldri kunne gjort noe slik, jeg elsker og respekterer mannen min, og ser ikke noen grunn til at man har behov for å være utro da! Men nå sitter du i situasjonen, gjort er gjort, men mannen din fortjener faktisk å få vite hva du har gjort, det er du som har dritt på draget også er det opp til mannen din om du fortjener en sjanse videre eller ei!

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: ab8c2...f05

[Anonym bruker]

Det er dritdårlig gjort, og ja du fortjener å ha det vondt nå. Legg til side tåpelig unnskyldninger. Skikkelig harry er det uansett.

Ville ikke sagt noe.

 

Anonymous poster hash: 6f858...d7c

[Anonym bruker]

Hvis du vet det ikke skjer igjen- ikke si det. Gravid er du uansett- så om msnnen din forlater deg ødelegger det mer enn om dere var alene. Hmm mye å tenke på her. Finn først ut om DU klarer å leve med dette uten å si det. Så må du finne ut om du føler mannen fortjener å vite det eller ikke. Elsker dere hverandre hadde jegnok ikke sagt det. For mitt barns fremtid sin skyld.

 

Anonymous poster hash: 62efa...e2c

[Berta_78]

For Guds skyld, hold kjeft. Denne er din å bære helt alene.

[Anonym bruker]

Hadde ikke sagt noe. Når det er sagt; tror ikke du virkelig elsker mannen din. Når man elsker og ikke minst respekterer noen gjør man ikke noe slikt. Og ja; jeg har selv vert utro mot min eks.

Som jeg skulle skrevet det selv, SÅ enig..

 

Anonymous poster hash: 214fa...0e5

[Anonym bruker]

Æsj, tuller du? Du hadde sex med en annen mens du var gravid med mannen din??????? I alle dager! Stakkars, stakkars mann.

 

Anonymous poster hash: a7384...97f

[LillaGorilla♥♥]

Vanligvis ville jeg sagt at du skylder mannen din å være ærlig, men her ville jeg holdt helt kjeft og tatt det med meg i graven. For barnets skyld.

[Gjest Minnieropptatt]

Du holder kjeft, enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Huff.

Dette var en lei situasjon. Hele saken blir liksom ekstra "skitten" pga barnet i magen.

Om du er 100% sikker på at dette er noe bare han og du vet og at det aldri vil komme ut, hold for Guds skyld kjeft.

Er det en mikroskopisk mulighet for at "noen" kan fortelle din mann dette må du seriøst tenke over hvordan du vil løse floka.

Kan ikke forstå utroskap egentlig og i alle fall ikke når man er gravid med mannen sin. Helt uforståelig. Du har virkelig noen issues i eget hode du må jobbe med.

Sier dette uten å dømme deg. Shit happends men dette er en rimelig spesiell situasjon.

 

Anonymous poster hash: 2e818...08a

[*Nøtta*]

Hold munn og sjekk deg for kjønnsykdom om noen uker om dere ikke brukte kondom.

[Anonym bruker]

Hold munn og lev med det.

 

Jeg har også driti meg ut men klappet igjen og lever med det. Det er det beste for alle.

 

 

 

Anonymous poster hash: 37a3f...304

[Honningmelon]

Hold kjeft.

[Anonym bruker]

Dere som mener at hi skal holde kjeft? Hvorfor det? Er det bedre for mannen hvis sannheten kommer fram for en dag? Da tenker jeg at han hvertfall blir forbannet!

 

Anonymous poster hash: ab8c2...f05

[ønskerbebis]

Ikke si noe! Absolutt ikke. Bare lov deg selv at dette aldri skjer igjen og gjør opp for det hver dag ved å være den han fortjener! Den andre mannen, det er ditt ord mot hans. Og du kan nekte hvis han sier noe. Men tviler på han gjør det...

[håperpåvinterbarn]

Tror beklageligvis at du må holde denne hemmeligheten for deg selv. Vondt for deg,en det vil mest sannsynlig bare skape problemer om du sier noe. Nå er det ikke du som er hovedpersonen i livet ditt lengre, men barnet ditt. Barnet fortjener en familie, og da må du desverre bare holde dette for deg selv.

 

Kjip situasjon. Føler med deg.

[Anonym bruker]

Jeg råder sjeldent til å ikke være ærlig, men det er kanskje best nå? Om du kan leve med det. Jeg hadde ikke klart det, så lenge det ikke ødelegger deg helt. Du må kjenne på hva som er best i det lange løp.

 

Anonymous poster hash: 0c4ce...663

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at så mange mener at man ikke skal fortelle om slikt?!? Jeg blir faktisk litt redd over at det da tydeligvis må være mange som går rundt med slikt mørke hemmeligheter... Jeg hadde ikke klart å skjule det. Ihvertfall ikke for mannen. Tenk å leve med en så stor løgn hele livet. Men har inntrykk av at det blir bagatellisert, slik at det kan forsvares å holde det hemmelig. Huff, skremmende! Man får stå for det man gjør. Ærlighet varer lengst. Før eller senere må man være ærlig. Jo lengre man venter, jo vanskeligere ville ihvertfall jeg følt at det var å tilgi slikt.

 

Anonymous poster hash: 46623...433