Tre-åring som trasser noe så infernalsk!

[Anonym bruker]

Gutten min på 3 1/2 har den siste måneden utviklet seg til å bli et skikkelig "trass-monster". Han spør oss stadig om hva vi heter (skjønner nå at mamma ikke bare er mamma osv), så jeg forstår jo at det handler om utvikling av selvbilde og å finne sin plass her i verden. Men han kan f eks dytte lillesøsteren sin og når jeg sier at han ikke får lov til det, så bare ser han på meg og ler. Han kan kalle meg for bæsj eller dumming om det er noe han ikke får lov til. Og klikke i vinkel og få vanvittige raserianfall i 20-40 minutter dersom noe ikke går hans vei. Jeg blir så tynnslitt, det er så utrolig vanskelig å ikke rope tilbake når han er frekk og respektløs og prøver å slå og sparke meg. Men jeg vil jo ikke være en masemamma som han mister respekten for. Og jeg prøver så godt jeg kan å skille person og handling, "jeg er veldig glad i deg Per, men du får ikke lov til å slå meg" osv. Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke avvise ham etter store konflikter (selv om jeg er så møkksint på ham), for jeg vet jo at når foreldre avviser barna sine fordi de har vært ulydige så kan barna utvikle seg til å bli redde og utrygge.

 

Er det noen som har råd og tips til meg i denne perioden?? Hjelper jo heller ikke at han nå har 3 ukers sommerferie med meg og lillesøster, mens mannen jobber 60 timers uker...

 

Hilsen sliten mamma

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Anonym bruker]

Det som fungerer best her er å ignorere og si at de kan gå bort til et annet rom om de ikke vil være hyggelige.

Avvisning er sikkert ikke korrekt å gjøre men det fungerer.

Det tar tid da. Bruker vel 30-40 min før tilstandene er normalisert hver gang men det skjer ikke like ofte lengre.

 

Anonymous poster hash: 9ba45...268

[Anonym bruker]

Gir du konsekvenser til ham?

Hvis han ligger og skriker i gangen feks så kan dere andre gå til et annet rom og si han komme når er ferdig. Ikke så kjekt å trasset uten publikum

Ikke dill med ham. Vær klar og tydelig, ikke vær så redd for at du ødelegger noe følelsesmessig i ham.

 

Anonymous poster hash: b80a0...755

[Anonym bruker]

Vi henviser ham til gangen om han ikke innretter seg etter 2 advarsler. Og har nulltoleranse for vold. Men han blir som regel bare enda verre når det bærer ut på gangen med ham så det er ikke lett (vi har døra oppe så han kan selvfølgelig se oss). Når han da hyler av full hals og begynner å rive ut sko fra hyllene så må vi fysisk begrense ham, også for at han ikke skal løpe inn i stua igjen. Og da begynner han å sparke etter oss... Så det er virkelig ikke lett.

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Anonym bruker]

 

Vi henviser ham til gangen om han ikke innretter seg etter 2 advarsler. Og har nulltoleranse for vold. Men han blir som regel bare enda verre når det bærer ut på gangen med ham så det er ikke lett (vi har døra oppe så han kan selvfølgelig se oss). Når han da hyler av full hals og begynner å rive ut sko fra hyllene så må vi fysisk begrense ham, også for at han ikke skal løpe inn i stua igjen. Og da begynner han å sparke etter oss... Så det er virkelig ikke lett.

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

 

 

Denne gutten har for øvrig vært enkel og snill som et lam fra han var 7 måneder gammel så denne "nye" gutten kjenner jeg virkelig ikke igjen.. Ikke lett det her

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke lett.

Jeg ville tenkt at om han trasset dere er, så la ham ligge å skrike. Da kan dere gå til et annet rom . Overse ham og hold på med deres ting, feks andre barn leker videre uten å se på ham.

De vil ha publikum!

 

Anonymous poster hash: b80a0...755

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke lett.

Jeg ville tenkt at om han trasset dere er, så la ham ligge å skrike. Da kan dere gå til et annet rom . Overse ham og hold på med deres ting, feks andre barn leker videre uten å se på ham.

De vil ha publikum!

 

Anonymous poster hash: b80a0...755

 

Ja det er nok lettere for oss å flytte oss enn det er å flytte ham. Syns jo synd på ham, han blir så sinnssykt sint for de minste ting, må være slitsomt å ha så mye følelser som raser rundt i kroppen. Men samtidig så må jeg jobbe så intenst med meg selv også når han ikke viser meg respekt, er så livredd for å få en tenåring som driter i moren sin og kaller meg hore, fitte osv. Vet jo at det er laaangt igjen dit men sår vel de første frøene allerede nå...

 

TS

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Gjest Angelstath]

Sett null toleranse for vold!! En dag blir han sikkert sterkere og større enn deg..

[Anonym bruker]

Sett null toleranse for vold!! En dag blir han sikkert sterkere og større enn deg..

 

Vi har nulltoleranse for vold. Enig med deg i at man må sette tydelige grenser allerede nå, men uff så vanskelig det er når han trosser flere ganger i timen. Hver eneste dag føles som et minefelt og en krig. Og lillesøskenet fanges jo midt i alt  

 

TS

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Gjest Angelstath]

Jeg har tvillinger på 5 år. De takler bra at far nesten ikke er i bildet, kun ferier.

Men nå og sist gang min kjæreste igjennom 2 år, samboer kun siden februar, når han drar for samvær med sine barn i Norge... Da klikker det for den ene gutten min. De er begge redd for at han ikke skal komme tilbake. Ennå han har samtalen med de hver gang han må dra.

 

En dag endte dette trassanfallet veldig ille..

Trass ungen klikker og drar med seg tvillingbroren..

Jeg snublet i en sandal og ble liggende mot slag og spark!

Måtte dytte de unna med makt for å komme meg opp. De ble separert på hvert sitt rom omgående!

Han som lot seg dra med skjønte alvoret i hva de hadde gjort og ble sittende pent i sengen.

Trassig ungen måtte holdes fast i 20 min før han roet seg. Jeg sa en gang i blandt; ro deg nwd, pust!

Forklarte så hva som var feil i dems handling. Spurte så om hans følelser og hvorfor han var så sint.

Jo deres beste venn (min kjære) hadde dratt fra dem og det var fordi mamma var dum!

Ringte min kjære og han fikk forsikret begge barna om at han kom tilbake.

 

Han er igjen på samværs tur...og jeg ser og hører sinnet bygger seg opp!

Når han først kommer hjem har han vært borte i 3 uker, det lengste de har opplevd. Men barna skal til sin biologiske far kun 4 dager etter..

Veldig spent på tiden fremover.

 

Må bare få barna ttil å sette ord på følelsene sine. Jeg legger aldri skjul på om jeg blir lei meg. Sier aldri; cvet du ikke mener å sparke og slå, mamma er glad i deg". Tror ikke de hører så mye før de er roet helt ned.

 

Vi bruker time out eller en tenke stol. Forklarer handling og konsekvens. De må være rolig tiden ut, fortelle hva de gjorde feil, be om unnskyldning og først da sier jeg at jeg er glad i dem.

Viktig at hendelsen da er ferig. Ikke trekk det opp igjen.

[Anonym bruker]

Jeg begynte å gråte foran 3åringen her. Høygravid og det ble rett og slett for mye. Sikkert ikke riktig å gjøre. Men han har oppført seg bedre etter det.

 

Anonymous poster hash: cdde1...342

[Gjest Minnieropptatt]

 

Vi henviser ham til gangen om han ikke innretter seg etter 2 advarsler. Og har nulltoleranse for vold. Men han blir som regel bare enda verre når det bærer ut på gangen med ham så det er ikke lett (vi har døra oppe så han kan selvfølgelig se oss). Når han da hyler av full hals og begynner å rive ut sko fra hyllene så må vi fysisk begrense ham, også for at han ikke skal løpe inn i stua igjen. Og da begynner han å sparke etter oss... Så det er virkelig ikke lett.

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

Dere må ihvertfall henvise han til et sted der han ikke trenger oppmerksomhet. Det er det han vil ha og det han får når han river ut sko.

 

Anbefaler boken De utrolige årene, der er det mange tips å hente.

[Anonym bruker]

Vi har allerede flere veldig bra bøker av b la Ulvund, Gerhardsen og Kjøs, men jeg må innrømme at det frister veldig lite å sette seg ned med fagbøker på 350 sider når barna omsider har kommet seg i seng på kveldene. Men ja jeg må bli flinkere til å studere merker jeg, da slipper jeg forhåpentligvis å bli så rådvill på dagtid. Må skjerpe meg og bli mye flinkere :-)

 

TS

 

Anonymous poster hash: 590f0...160

[Anonym bruker]

Tror nok du bør prioritere litt faglitteratur om trass, da vil dere som familie få det mer harmonisk når du har de rette verktøyene.

 

Jeg har deresverre ingen fasit svar, men et lite eksempel fra min sønn. Han startet jeg veldig tidlig med å si at trass / skriking ville aldri belønnes.

Du kan spør på en skikkelig måte, av og til vil du få andre ganger ikke. Det er det den voksne som bestemmer.

 

Eks han spør om kjeks før middag. Nei, vi spiser ikke kjeks før middag, kjeks er kosemat vi kan ha litt i helgen. Du kan glede deg til i morgen da er det lørdag og vi koser oss.

 

Et litt morsomt eksempel da han var rundt 3 års alderen.

Vi var på Rema en lørdag og skulle handle. Avtalt med ham på forhånd at han skulle få velge seg en slikkepinn. Da vi nærmer oss gotteriet hører vi vræling. Han går rundt og ser en god venn fra bhg ligge på gulvet. Sparket og skrek.

De ser på hverandre og gutten min sier: du vet du ikke får noenting når du ligger slik å skriker? Det er ikke lov!

 

Tror du ikke ungen reiste seg opp, gikk bort til moren og spurte om dette stemte?

 

Guttene er større nå, men vi ler sammen når vi minnes dette. De er eksempler for hverandre disse små

 

Anonymous poster hash: b80a0...755

[Anonym bruker]

Tror nok du bør prioritere litt faglitteratur om trass, da vil dere som familie få det mer harmonisk når du har de rette verktøyene.

Jeg har deresverre ingen fasit svar, men et lite eksempel fra min sønn. Han startet jeg veldig tidlig med å si at trass / skriking ville aldri belønnes.

Du kan spør på en skikkelig måte, av og til vil du få andre ganger ikke. Det er det den voksne som bestemmer.

Eks han spør om kjeks før middag. Nei, vi spiser ikke kjeks før middag, kjeks er kosemat vi kan ha litt i helgen. Du kan glede deg til i morgen da er det lørdag og vi koser oss.

Et litt morsomt eksempel da han var rundt 3 års alderen.

Vi var på Rema en lørdag og skulle handle. Avtalt med ham på forhånd at han skulle få velge seg en slikkepinn. Da vi nærmer oss gotteriet hører vi vræling. Han går rundt og ser en god venn fra bhg ligge på gulvet. Sparket og skrek.

De ser på hverandre og gutten min sier: du vet du ikke får noenting når du ligger slik å skriker? Det er ikke lov!

Tror du ikke ungen reiste seg opp, gikk bort til moren og spurte om dette stemte?

Guttene er større nå, men vi ler sammen når vi minnes dette. De er eksempler for hverandre disse små Anonymous poster hash: b80a0...755

Utrolig dumt å begynne å la de få ting når de er i butikken altså. Da ber en jo om trøbbel etterhvert.

 

Anonymous poster hash: fde04...e42

[Anonym bruker]

Min hadde også en sånn periode, det ble rett inn på rommet og så fikk han rasere det så mye han ville. Han måtte likevel rydde opp etterpå Han gjorde det to ganger, etter det har han bare gått inn på rommet selv når han blir sinna, og brølt litt i puta eller lest en bok. 

 

Han har også blitt flinkere til å komme og fortelle at nå blir han snart sint eller lei seg, så prater vi om hvorfor og hva som kan ordnes. 

Ofte er det bare at han er lei seg fordi han ikke får kjeks en onsdag ettermiddag, så lenge han ikke er sint forklarer jeg bare like rolig tilbake at kjeks ikke er noe vi spiser hver dag, og har han tenkt å spørre/mase mer om det så får han gå på rommet sitt til han kommer over masetrangen. 

 

 

Anonymous poster hash: 51609...24a