Hvordan matcher dere seksuelt? Var det viktig for deg?

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten slo opp for en stund siden. Jeg vet at han savner meg like mye som jeg savner han, og kjenner litt på tankene om å prøve igjen eller ikke. Vi har kranglet mye og hatt flere uenigheter, men på det seksuelle planet er det så fantastisk at jeg nesten føler det er verdt alle andre problemer. 

 

Jeg har hatt flere forhold og hatt sex med en del, flere pulekompiser over flere år som jeg har vært trygg på etc. Har aldri noensinne vært borti en slik kjemi som jeg og eksen har, begge har hatt like mye lyst, begge tenner på nesten det samme, begge er like åpne, vi snakker flott om sexen, leker i senga og ler masse. Jeg tror helt ærlig at jeg aldri finner en slik seksuell kjemi med noen andre, og lurer på hvor vanlig det er. Jeg selv er veldig aktiv i senga og vet at jeg klarer å gjøre det beste ut av sexen med hvilken som helst partner, men jeg er så redd dette er "once in a lifetime"-sjansen til å ha et godt sexliv i mange, mange år. Føler meg så trygg på han og tør å fortelle om ting jeg har lyst til og være helt fullstendig meg selv. Han tør også det, har prøvd mye forskjellig og vi kan le av det som ikke virka bra, og prøver igjen med det vi likte. 

 

Hva synes dere? Har dere opplevd knall kjemi seksuelt med flere enn en partner? 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

[Anonym bruker]

Det er jo viktig. Min mann er hva man kan kalle liten. Men så har vi 100% match på ALT annet! Savner en litt større en, men kan ikke se for meg et liv uten han  

 

Man har kanskje sex 2% av forholdet, så for meg er ikke det det viktigste!

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

[Anonym bruker]

 

Det er jo viktig. Min mann er hva man kan kalle liten. Men så har vi 100% match på ALT annet! Savner en litt større en, men kan ikke se for meg et liv uten han

 

Man har kanskje sex 2% av forholdet, så for meg er ikke det det viktigste!

 

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

 

 

Jeg har vært i et langvarig forhold hvor sexen ikke fungerte, og det var utrolig slitsomt. Jeg hadde ikke lyst på mannen i det hele tatt, og sex ble et krangle-tema med sure toner og lite hygge. Føltes da som at sex var en plikt. Er nok derfor jeg føler at det er så viktig nå, og noe jeg ønsker å prioritere over andre punkter i et forhold. Med eksen nå så var sexen som limet vårt.

 

HI. 

 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

[Anonym bruker]

Hva krangler dere om da? Ting som kan føre til større vansker i fremtiden? Hvis du tenker langsiktig, hvordan vil han være som støtte i vanskeligere tider og evt far? God sex er viktig, men vil det holde i lengden?

 

Anonymous poster hash: 451b3...e2f

[Anonym bruker]

Hva krangler dere om da? Ting som kan føre til større vansker i fremtiden? Hvis du tenker langsiktig, hvordan vil han være som støtte i vanskeligere tider og evt far? God sex er viktig, men vil det holde i lengden?

 

Anonymous poster hash: 451b3...e2f

 

Det er det jeg er usikker på. Krangler vel mest om måten å snakke til hverandre på, jeg tar meg lett nær av ting og han har vokst opp med litt røffere talemåte. Jeg gjør mye for andre, elsker å dulle med de rundt meg, men jeg elsker også å bli dullet med og det får jeg ikke tilbake fra han. Veldig forskjellige sosialt, han synes det er kjedelig med bare oss, men vi har ingen felles venner så da er det stort sett slik at han er med sine venner og jeg sitter alene. Det har vært litt sårt for meg, men ikke noe vi har kranglet særlig om. Det har vel mest gått løs på selvtillitten min, siden jeg føler meg mindre verdt da. Veldig ulike på ønsker om å snakke om ting, jeg vil ta det opp, blåse ut og bli ferdig med det, han vil heller bare la det gå over av seg selv og oppdager sjeldent at jeg blir såret med mindre jeg sier det i klartekst eller begynner å gråte. Helt ulike måter å tenke på, jeg dveler, grubler og analyserer, han tar ting som det er og gidder ikke tenke mer på det. 

 

Ellers har vi samme ønsker om familieliv, barn, oppdragelse (nesten), prioriteringer av penger og prioriteringer av tid (begge veldig enige i å sette av kjærestetid om man får barn sammen). Begge to familiekjære. 

Lik humor, lik musikksmak, liv filmsmak. Han går veldig godt sammen med barnet mitt. 

 

Jeg har helt ærlig ingen anelse om det hadde holdt i lengden, jeg vet vi måtte ha jobbet mye med forholdet da. Men undrer meg om det er verdt det, siden vi har så fantastisk sexliv. Det tror jeg aldri jeg vil oppleve med noen andre, og sånn sett så lurer jeg på om jeg kanskje er villig til å svelge en del kameler for å beholde det. 

 

En annen ting, jeg har alltid beholdt forelskelsen, etter flere år sammen. Det føler jeg er ganske sjeldent.

 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

[Anonym bruker]

 

 

Det er jo viktig. Min mann er hva man kan kalle liten. Men så har vi 100% match på ALT annet! Savner en litt større en, men kan ikke se for meg et liv uten han

 

Man har kanskje sex 2% av forholdet, så for meg er ikke det det viktigste!

 

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

 

 

Jeg har vært i et langvarig forhold hvor sexen ikke fungerte, og det var utrolig slitsomt. Jeg hadde ikke lyst på mannen i det hele tatt, og sex ble et krangle-tema med sure toner og lite hygge. Føltes da som at sex var en plikt. Er nok derfor jeg føler at det er så viktig nå, og noe jeg ønsker å prioritere over andre punkter i et forhold. Med eksen nå så var sexen som limet vårt.

 

HI. 

 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

 

Ja, men slik er det jo her og da, sexen er bare en plikt. Hater sex som pesten. Men så elsker jeg han ellers, så det får bare være. Det finnes neppe en mann som er perfekt på alle områder? Eller? 

 

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er jo viktig. Min mann er hva man kan kalle liten. Men så har vi 100% match på ALT annet! Savner en litt større en, men kan ikke se for meg et liv uten han

 

Man har kanskje sex 2% av forholdet, så for meg er ikke det det viktigste!

 

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

 

 

Jeg har vært i et langvarig forhold hvor sexen ikke fungerte, og det var utrolig slitsomt. Jeg hadde ikke lyst på mannen i det hele tatt, og sex ble et krangle-tema med sure toner og lite hygge. Føltes da som at sex var en plikt. Er nok derfor jeg føler at det er så viktig nå, og noe jeg ønsker å prioritere over andre punkter i et forhold. Med eksen nå så var sexen som limet vårt.

 

HI. 

 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

 

Ja, men slik er det jo her og da, sexen er bare en plikt. Hater sex som pesten. Men så elsker jeg han ellers, så det får bare være. Det finnes neppe en mann som er perfekt på alle områder? Eller? 

 

Anonymous poster hash: 8b6fd...4c9

 

 

Han jeg skrev om der var en psykopat på alle mulige måter, så sånn sett var det ikke rart jeg ikke klarte tanken på å ha sex med han. Jeg elsket ikke han jeg ikke et dårlig sexliv med, og jeg føler at jeg aldri kan bli skikkelig forelsket uten et fantastisk sexliv. Nå vet jeg ikke hva som kommer først av de to tingene, forelskelsen eller god sex, men jeg føler det å ha super sex og matche på det punktet er viktigere enn mye annet. Jeg ønsker ikke å ta til takke med dårlig sexliv "bare" for å få en fin mann. Derfor jeg blir så usikker og, om jeg skal velge noen jeg vet jeg har helt vanvittig bra sex med, men fire på andre punkter, eller velge bort god sex. For som sagt tror jeg aldri jeg finner noe så bra igjen.

 

Anonymous poster hash: fa5fe...f3b

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en fantastisk mann, som gjør meg komplett, trygg og glad, som er det eneste menneske jeg vil være gift med. Men - sex har aldri vært det helt store. Det er helt greit, men ikke noe jeg sitrer etter, har aldri vært det heller. Jeg merket også dette da vi var nyforelsket, valgte likevel dette mennesket som livsledsager, fordi han er helt perfekt på alle andre områder. Savner til tider et dampende sexliv (minnes en elsker jeg hadde for en del år tilbake, fantastisk bra sex, men ikke noe kjæresteemne), men jeg har valgt dette livet.

 

Anonymous poster hash: 2068f...94a

[Anonym bruker]

For meg er alle de andre tingene viktigere. Trygghet, omsorg, lik humor, relativt like verdier. Sex er greit det, men jeg har aldri syntes det har vært det helt store, uavhengig av partner.

 

Anonymous poster hash: a1180...618

[Mrs. Kaizer]

Har bare hatt sex med mannen min, så har ingen å sammeligne med. Men jeg er fornøyd og det er mannen også, så da er vel alt bra😉