Barn som lurer på døden. Hva skal man si?

[Anonym bruker]

Datteren min er 5 år og lurer mye på døden. Hun spør mye rundt det. Jeg har forklart henne at alle mennesker skal dø en dag, men at vi forhåpentligvis blir veldig gammel før det skjer. Faren hennes ( som hun har samvær med) har sagt til henne at han aldri skal dø! Hun er jo naturligvis redd for å miste sine foreldre og bli alene, men jeg tenker uansett at det er best å være ærlig, eller? 

Anonymous poster hash: c75dd...1be

[Frøken Ubesluttsom]

Sannheten er alltid det beste.

Aldri skjønt hvorfor folk flest er så redd for å prate om noe så naturlig som døden. Det er liksom så tabu det... Men likevel noe av det mest naturlige som er....

[Anonym bruker]

Hun ble ekstra nysgjerrig på temaet etter i vinter, for da døde min mormor, hennes oldemor på 75 år av kreft. Var syk i 3 uker fra hun fikk diagnosen til hun døde. Forklarte henne at oldemor ble veldig syk i magen, og derfor døde hun. Jenta min mente da at oldemor var blitt til en engel i himmelen, og mente at de ikke trengte tak der oppe på husene sine, for de har jo skyene. Og at englene passer på alle oss menneskene, og sola og himmelen. Så hun har jo selv laget seg egne tanker rundt døden. HI

Anonymous poster hash: c75dd...1be

[Anonym bruker]

Det er ikke noe galt med hennes egne tanker? Sannheten er jo at de snille og kristne kommer til himmelen. De andre... Ja.. De prater man ikke om?

 

 

 

Anonymous poster hash: 38681...d30

[Anonym bruker]

Sannheten er alltid det beste.

Aldri skjønt hvorfor folk flest er så redd for å prate om noe så naturlig som døden. Det er liksom så tabu det... Men likevel noe av det mest naturlige som er....

Har du møtt et barn noengang? Har vel ikke noe med tabu å gjøre, men at det er vanskelig for spesielt barn å forstå. De kan fort bli redde for at alle rundt dem plutselig dør og blir borte. Temaet er vanskelig for voksne også fordi det er så vondt å miste noen. Og også vissheten om at ingen vet når plutselig noen dør er vanskelig å takle.

 

Man bør være ærlig med barn. Men kjenne barnet og føle seg litt fram på hvor mye og detaljert en bør være. Ikke kalle det sovne inn feks. Da kan de bli redde søvn.

 

Anonymous poster hash: 4b3fc...008

[Anonym bruker]

Det er ikke noe galt med hennes egne tanker? Sannheten er jo at de snille og kristne kommer til himmelen. De andre... Ja.. De prater man ikke om? Anonymous poster hash: 38681...d30

Nå er jo ikke det sannheten da...

 

Anonymous poster hash: 4b3fc...008

[PrinsesseHengepupp]

Barn tenker konkret og trenger konkrete svar. Svevende og usanne svar som "jeg skal aldri dø" eller "Bestemor sover" skaper bare ytterligere bekymring og usikkerhet. Si det som det er, og forklar på en konkret måte, men på hennes nivå. Spør hun hva som skjer med kroppen så er det ikke nok å svare "den blir borte". Forklar at hjertet som pumper blod slutter og slå, hodet slutter å tenke, og at når man er blitt begravd blir man mat til marken og så videre. Konkretiser, og gjerne på detaljnivå, om hun spør slik at det blir naturlig. 

 

Min sønn mistet sin far for noen år siden. Og jeg har snakket mye om døden med han. Og en ting har jeg sørget for; aldri å lyve. Jeg kan faktisk ikke garantere at jeg ikke skal dø fra han, men jeg har lovet å gjøre mitt beste for å leve lenge. Det er det lengste man kan strekke seg. Dersom man lover å aldri dø, men faktisk gjør det vil barnet få dobbelt opp, både sorg, og svik. 

[Frøken Ubesluttsom]

 

Sannheten er alltid det beste.

Aldri skjønt hvorfor folk flest er så redd for å prate om noe så naturlig som døden. Det er liksom så tabu det... Men likevel noe av det mest naturlige som er....

Har du møtt et barn noengang? Har vel ikke noe med tabu å gjøre, men at det er vanskelig for spesielt barn å forstå. De kan fort bli redde for at alle rundt dem plutselig dør og blir borte. Temaet er vanskelig for voksne også fordi det er så vondt å miste noen. Og også vissheten om at ingen vet når plutselig noen dør er vanskelig å takle.

 

Man bør være ærlig med barn. Men kjenne barnet og føle seg litt fram på hvor mye og detaljert en bør være. Ikke kalle det sovne inn feks. Da kan de bli redde søvn.

 

Anonymous poster hash: 4b3fc...008

 

Ja. Og min erfaring er at de skjønner mer enn vi tror, også mer enn vi forteller. Men jeg tankte mer på generelt sett da. Døden burde være like naturlig å prate om som andre ting.

[Anonym bruker]

Det du sier er riktig. Viktig å være ærlig samtidig som man ikke skremmer.

Jeg sier som deg at alle skal dø en gang.

 

Anonymous poster hash: e4d3c...b0a

[Anonym bruker]

 

 

Sannheten er alltid det beste.

Aldri skjønt hvorfor folk flest er så redd for å prate om noe så naturlig som døden. Det er liksom så tabu det... Men likevel noe av det mest naturlige som er....

 

Har du møtt et barn noengang? Har vel ikke noe med tabu å gjøre, men at det er vanskelig for spesielt barn å forstå. De kan fort bli redde for at alle rundt dem plutselig dør og blir borte. Temaet er vanskelig for voksne også fordi det er så vondt å miste noen. Og også vissheten om at ingen vet når plutselig noen dør er vanskelig å takle.

Man bør være ærlig med barn. Men kjenne barnet og føle seg litt fram på hvor mye og detaljert en bør være. Ikke kalle det sovne inn feks. Da kan de bli redde søvn.Anonymous poster hash: 4b3fc...008

Ja. Og min erfaring er at de skjønner mer enn vi tror, også mer enn vi forteller. Men jeg tankte mer på generelt sett da. Døden burde være like naturlig å prate om som andre ting.

Døden er helt endelig. Irreversibel. Og vond. Derfor snakker man ikke så mye om den. Det gjør vondt og bringer opp drittfølelser man vil hjemme. Man snakker om det når det passer og man trenger det. Men lar det ligge ellers for ikke å skape unødig vonde følelser.

 

Anonymous poster hash: 4b3fc...008

[Hjertefru]

Jeg sier at alle må dø, for hvis ikke blir det ikke plass til nye mennesker på jorda.

Og at døden ikke er farlig, for da går vi bare tilbake til den tilstanden vi var i før vi ble født. Sier til de at dette er det jeg tror, men at ingen helt vet. Hvis barnet har forestillinger om himmelen og engler, syns jeg barnet skal få lov å ha disse.