Anonym bruker Skrevet 12. juli 2014 #1 Skrevet 12. juli 2014 Jeg kan jo selvfølgelig flytte ut fra barnets skolekrets til en trang liten leilighet. Si fra meg jobben jeg trives godt i men ikke kan fortsette i pga turnus og legge utdannelsen på hylla og søke dagjobber som ikke er relevante for meg. Eller jeg kan bite tennene hardt sammen og gi datteren min den oppveksten hun fortjener. Min samboer fungerer som hennes far selv om han ikke er hennes biologiske. Vil ikke at hun skal miste han. Hun er 10 år nå og jeg tenker at jeg Bør holde ut for hennes skyld. Samboeren min er en god far for henne men det er ingen kjærlighet mellom oss. Jeg prøver og prøver men det nytter ikke å komme inn til han. Men han blir. Helt sikkert på samme grunnlag som meg. Anonymous poster hash: f5f21...9b3
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2014 #2 Skrevet 12. juli 2014 kjenner meg igjen..alt for ungene... til du blir depirmert..og syk av det. jess, det er mulig. Anonymous poster hash: 2bc55...b23
Anonym bruker Skrevet 12. juli 2014 #3 Skrevet 12. juli 2014 kjenner meg igjen..alt for ungene... til du blir depirmert..og syk av det. jess, det er mulig. Anonymous poster hash: 2bc55...b23 Jeg bar faktisk det for ett år siden. Ikke bare pga dette men sammensatt. Aldri Vært deprimert ikke mitt liv Før. Men jeg kom meg opp og ut av det. Vil aldri tilbake dit. Men jeg vet ikke hvordan det føles å bli elsket. Jeg har tatt opp ting gang på gang men han er ikke interessert i å jobbe med det H.i Anonymous poster hash: f5f21...9b3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå