Åhhhh - jeg får ham ikke ut av tankene!!!

[Anonym bruker]

En gammel venn - vi hadde et veldig intenst vennskap gjennom flere år i ungdomstiden. Men bare vennskapelig.

 

Så møtte jeg ham igjen, og han fortalte at han hadde vært forelsket i meg, og at det nok aldri kom til å gå helt over.. Plutselig så jeg ham med helt andre øyne.. Og han har vært klistret fast i tankene mine.

 

Vi har begge familie, og vi treffes aldri - bare noen sms om noe spesielt skjer. Ingen av oss ville tenke i baner av å gå fra familien, og jeg vet at jeg og han aldri kunne fungert som et par. Han har dessuten aldri sett mine dårlige sider - som min mann så omtenksomt har omfavnet. Jeg ser IKKE ut som en blomst på morgenen, og er et grettent troll innenfor hjemmets fire vegger.. For å nevne et par..

 

Likefullt er denne fyren i hodet mitt hele tiden, og jeg blir gaaaal Jeg er rett og slett bitter for at jeg ikke prøvde det ut da jeg hadde sjansen. Men han var jo bestevennen min, og jeg hadde jo ingen anelse om hva han følte :(

 

Bare en utblåsning fra min kant. Syns jo synd i mannen min også midt oppi alt, men det er kanskje sånn at han også har en sånn " the one that got away"?

 

 

 

Anonymous poster hash: e8530...122

[Anonym bruker]

Ville kuttet kontakten med han om du tenker sånn på han

Anonymous poster hash: 3a1b0...d17

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet!

 

Men likevel drømmer jeg om at han skal sende meg en ny melding med tegn på at han bryr seg om meg..

 

Vi har ikke mye kontakt, så dette problemet er bare på tankeplan.

 

Og det å kutte kontakt med noen som har betydd så mye for meg i lang tid er vanskelig..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8530...122

[Anonym bruker]

Andre som opplever det samme, eventuelt som fulgte forelskelsen?

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8530...122

[Anonym bruker]

Hvor traff du han igjen da? Har han det bra med sin familie?

 

Anonymous poster hash: 6fb4c...dff

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Gift med verdens snilleste mann og har verdens fineste barneflokk.. likevell har jeg i de siste 2-3 årene slitt voldsomt med å la være å drømme om ungdomsflammen min. Hadde ett kort, men intenst forhold da jeg var 18-19. Har alltid hatt han i bakhodet gjennom flere korte forhold før jeg traff mannen min. Noen ganger var vi sammen en og annen weekend når jeg var singel. Så traff jeg som sagt min mann og tankene var mindre tilstede i de første årene vi var gift. Hatt litt sporadisk kontakt med sms på fødselsdager etc med han andre. I fjor vinter blusset det voldsomt og jeg slet veeeldig. Jeg brydde meg så lite om konsekvensene av hva jeg gjorde at jeg blir helt skjelven av å tenke på det. Løy til gubben om at jeg var på nattevakt for å treffe eksen, var hjemme hos han på dagtid når barna var i bhg, var med på båttur på sjøen når jeg sa jeg var med veninner.. heeelt sykt. MEN, jeg var ALDRI fysisk utro. Vi snakket og ordnet opp i ubesvarte "problemer", lo og hadde det gøy. Ikke noe smuss! HELDIGVIS!

 

Jeg klarte til slutt (ved hjelp av han selv faktisk) å se at ingenting kan måle seg med mannen min og barna mine. Nå har vi ett bedre ekteskap enn noen gang, og jeg har kuttet kontakten helt med eksen. Fortalte gubben om alt jeg hadde gjort og han viste forståelse (!!)

Det skal sies at temaet har vært oppe tidligere pga div gamle problemer jeg har hatt.

 

Mitt tips er å holde deg unna all kontakt, for det fyrer bare oppunder!:-)

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 70449...5fe

[Anonym bruker]

Du har det stabilt og greit i et forhold. Litt kjedelig og forutsigbart iblant kanskje? Skjønner at tanken på at det kanskje kunne bli noe mellom deg og vennen er spennende, men tror nok du ville komme til å angre om du gikk for spenningen., den går nok fort over.

 

Anonymous poster hash: 4f043...316

[Anonym bruker]

Vi møttes igjen på en tilstelning. I etterkant har det vært sms frem og tilbake, men stille en stund nå. Jeg har sagt til meg selv at det bare har vært vennskapelig teksting, men når jeg skal være ærlig så har det jo ikke vært bare vennskapelige følelser.

 

Jeg vet at han fortsatt har vært interessert på tankeplan - men han er en skvær fyr som aldri har prøvd på noe som helst. Jeg regner med at han har det fint med familien sin - vi har ikke snakket noe særlig om det. Men han har en supervakker kone som er godheten sjøl

 

Så problemet her er ikke at noe vil komme til å skje - jeg er bare en romantisk tanke fra fortiden, og knappest det lengre. Men ordene han sa til meg i er sentimentalt øyeblikk fikk følelser til å blusse opp som jeg ikke visste lå der.

 

Jeg selv er i et forhold hvor forelskelse er erstattet med irritasjon og likegyldighet. Men samtidig er han far til mitt barn - og han er min familie. Jeg hadde aldri villet ødelegge to familier om jeg så fikk sjansen..

 

Men tankene gjør meg til tider småsprø - sørlig når vi har en knekk i forholdet fra tid til annen..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8530...122

[Anonym bruker]

Vi møttes igjen på en tilstelning. I etterkant har det vært sms frem og tilbake, men stille en stund nå. Jeg har sagt til meg selv at det bare har vært vennskapelig teksting, men når jeg skal være ærlig så har det jo ikke vært bare vennskapelige følelser.

 

Jeg vet at han fortsatt har vært interessert på tankeplan - men han er en skvær fyr som aldri har prøvd på noe som helst. Jeg regner med at han har det fint med familien sin - vi har ikke snakket noe særlig om det. Men han har en supervakker kone som er godheten sjøl

 

Så problemet her er ikke at noe vil komme til å skje - jeg er bare en romantisk tanke fra fortiden, og knappest det lengre. Men ordene han sa til meg i er sentimentalt øyeblikk fikk følelser til å blusse opp som jeg ikke visste lå der.

 

Jeg selv er i et forhold hvor forelskelse er erstattet med irritasjon og likegyldighet. Men samtidig er han far til mitt barn - og han er min familie. Jeg hadde aldri villet ødelegge to familier om jeg så fikk sjansen..

 

Men tankene gjør meg til tider småsprø - særlig når vi har en knekk i forholdet fra tid til annen..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8530...122

[Anonym bruker]

En gammel venn - vi hadde et veldig intenst vennskap gjennom flere år i ungdomstiden. Men bare vennskapelig.

 

Så møtte jeg ham igjen, og han fortalte at han hadde vært forelsket i meg, og at det nok aldri kom til å gå helt over.. Plutselig så jeg ham med helt andre øyne.. Og han har vært klistret fast i tankene mine.

 

Vi har begge familie, og vi treffes aldri - bare noen sms om noe spesielt skjer. Ingen av oss ville tenke i baner av å gå fra familien, og jeg vet at jeg og han aldri kunne fungert som et par. Han har dessuten aldri sett mine dårlige sider - som min mann så omtenksomt har omfavnet. Jeg ser IKKE ut som en blomst på morgenen, og er et grettent troll innenfor hjemmets fire vegger.. For å nevne et par..

 

Likefullt er denne fyren i hodet mitt hele tiden, og jeg blir gaaaal Jeg er rett og slett bitter for at jeg ikke prøvde det ut da jeg hadde sjansen. Men han var jo bestevennen min, og jeg hadde jo ingen anelse om hva han følte :(

 

Bare en utblåsning fra min kant. Syns jo synd i mannen min også midt oppi alt, men det er kanskje sånn at han også har en sånn " the one that got away"?

 

 

 

Anonymous poster hash: e8530...122

Jeg har også en sånn.. <3

 

Anonymous poster hash: d2a4d...508

[Anonym bruker]

Lurer nesten på om jeg må oppfylle fantasien for å bli kvitt tanken på ham!!

 

Ikke at jeg har en sjanse til det da, men..

 

Og jeg kunne nok ikke levd med skyldfølelsen..

 

Men er hjemsøkt av fryktelig deilige drømmer om hvordan det ville være.. Og da er jeg helt fjern dagen etter..

 

Æsj..

 

HI

 

Anonymous poster hash: e8530...122