Flere som lever i et kjærlighetsløst forhold?

[Anonym bruker]

Forelskelsen er forlenget borte - ikke erstattet ned en dypere kjærlighet, menn ned irritasjon og bitterhet.

 

Mannen er et gedigent surrehue som roter både i huset og i økonomien. Jeg føler at jeg må ta over stadig flere oppgaver som han ikke mestrer. Han kam ikje stå i jobb, kan ikke ditt og datt. Og er det ikke det ene med helsa, så er det det andre. Det virker av og til som om det ikke er plass til andre..

 

Men, vi har vært sammen i over 10 år, og har hus og barn sammen. Ingen av oss ønsker en annen tilværelse - ned dine, mine og våre barn.

 

Det er bare trist at jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve kjærlighet igjen..

 

 

 

Anonymous poster hash: 49d0b...3e3

[Anonym bruker]

Sorry for alle skrivefeil - iPhone i sola

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49d0b...3e3

[humlemamma]

Forelskelsen er forlenget borte - ikke erstattet ned en dypere kjærlighet, menn ned irritasjon og bitterhet.

 

Mannen er et gedigent surrehue som roter både i huset og i økonomien. Jeg føler at jeg må ta over stadig flere oppgaver som han ikke mestrer. Han kam ikje stå i jobb, kan ikke ditt og datt. Og er det ikke det ene med helsa, så er det det andre. Det virker av og til som om det ikke er plass til andre..

 

Men, vi har vært sammen i over 10 år, og har hus og barn sammen. Ingen av oss ønsker en annen tilværelse - ned dine, mine og våre barn.

 

Det er bare trist at jeg sannsynligvis aldri vil få oppleve kjærlighet igjen..

 

 

 

Anonymous poster hash: 49d0b...3e3

 

Det er jo strengt tatt ditt eget valg om du vil oppleve kjærlighet igjen eller ikke. Enten får man stå for valget sitt om å være i forholdet og dermed gjøre det beste ut av det, jobbe med problemene og akseptere at slik er livet. Eller så får man ta grep, gå ut av forholdet og lage det livet man ønsker. 

 

Da jeg gikk fra mannen min valgte jeg han bort med bakgrunn i at jeg heller ville leve alene resten av livet, enn å leve med han. Jeg gikk ikke fordi jeg trodde jeg kunne få det bedre noen andre steder, men fordi med han var det uansett ikke bra. Jeg er fortsatt alene, åtte år etterpå, (hatt et forhold i mellomtiden) og er fortsatt glad for valget mitt. 

[Anonym bruker]

Hva med å prate til mannen?

 

Kommunikasjon er veldig viktig. Og noen ganger MÅ man faktisk jobbe sammen om forholdet. 

 

Skulle ikke dette hjelpe, hadde (om det hadde vært oss) jeg gått ut av forholdet. Kan jo være at dere finner tilbake senere, men om dere ikke har det bra nå, hvorfor forsette? 

Anonymous poster hash: 4f2b1...833

[Anonym bruker]

Kommunikasjon er en fin ting. Vi sleit i to år, eller han var fornøyd med tingene slik som de var. Jeg gikk rundt å var sint og irritert over alt og kjente ikke noe kjærlighet igjen for han. Vi tok ett år fra hverandre selv om vi bodde med hverandre. Så smått begynte vi å prate skikkelig sammen igjen, eller, HAN begynte å prate for han innså at det hele lå på han til slutt (jeg var den som prøve hardt og alene for forholdet), og den dag i dag har vi det supert sammen igjen og planlegger nummer tre faktisk. 

Mine beste tips: snakk sammen, og jobb sammen. Er det bare en som prater og en som jobber for det, så blir det ikke bedre. Og for vår begges del så var ikke gresset på den andre siden noe grønnere, men det å være fra hverandre å få litt avstand for å kjenne på det hjalp for vår del.

Anonymous poster hash: fe29e...d87