Bryllup og angst...

[Anonym bruker]

Skal gifte meg om to måneder og har en far som sliter med angst. Spurte han om han ville følge meg til alters, det ville han ikke. Det har jeg full forståelse for, og har derfor funnet noen andre i familien til å gjøre dette. Han begynte smått å hinte om at han ikke vil sitte med mor og hennes familie (de er skilte) og jeg har tatt hensyn til det, selv om det tilsier at han ikke kommer til å sitte på samme rekke som brud, brudgom og deres nærmeste familie. Nå har han ringt og vil vite nøyaktig hvor han skal sitte, og jeg ramset opp hele rekka, og de som skal sitte over han. Kun hans familie, så det var godkjent. Jeg har virkelig prøvd å gjøre alt for å legge til rette for nettopp HAN. Han sier at han gruer seg veldig. Synes egentlig det er veldig trist at han går å gruer seg så fryktelig til en dag som jeg gleder meg så til, en dag han egentlig skal være stolt, selv om jeg selvsagt forstår sykdommen hans og vet det er fælt.

 

Når de skal reise på kvelden må de ha taxi. Jeg regner med han ikke kommer til å være med på den store festen, men vielse og middag forventer jeg egentlig. Han sier selvsagt at han kommer. Vel, jeg ringte og spurte om jeg skulle bestille maxitaxi til dagen allerede, siden det er flere som skal reise på kvelden. Det sa han nei til, han tar det som det kommer når de er der. Dårlig idè om du spør meg, siden det kan hende de ikke får tak i taxi da en gang (bor ikke i by). 

 

Dette med taxien har gitt meg mistanker om at han kommer til å være "syk" på dagen, at det er derfor han ikke vil binde seg til en taxi. Jeg kjenner han veldig godt, og vet dette er noe han kunne funnet på. Kjenner det stikker litt, og jeg blir så stressa. Har egentlig mistet hele gleden over bryllupet. Går bare å engster meg over om han kommer eller ikke, og hører på hvor mye han gruer seg. Det aller beste hadde egentlig vært om han hadde sagt allerede nå at han ikke kom, så jeg slipper å tenke på det mer, og kan begynne å glede meg igjen. Samtidig så vet jeg at samme hva han kommer til å gjøre, så blir det fælt for han. Kommer han, så kommer han til å være nervøs og dårlig. Kommer han ikke, så kommer han til å slite med dette og ha dårlig samvittighet i flere tiden frem over. 

 

Noen som har vært borti lignende situasjon? 

 

 

Anonymous poster hash: 71d59...9ab

[Anonym bruker]

Jeg har også en i nær familiemedangst.

Jeg ble nødt til å koble ut, ta mer hensyn til meg enn til den syke.

Det skal ikke være sånn at du kvir deg til din store dag fordi din far er syk.

La han gjøre det som er best for han. Du har allerede gjort masse.

 

Anonymous poster hash: 9f021...304

[Rose04]

Selv om han gruer seg til dagen, betyr ikke det at han ikke er stolt over at du skal gifte deg. Det er han helt sikkert. Det er jo ikke det at du skal gifte deg han gruer seg til, det er vel mange mennesker i samme rom som han. Skjønner det er en vanskelig situasjon, men kan du ikke spørre han om han har lyst til å komme eller om han egentlig vil la være? Hvis han sier at han egentlig ikke klarer å komme, kan du jo si at han kan la være hvis det egentlig er best for begge?

[valkyrien]

Prat med han, spør direkte om han tror at han tør å komme eller ikke.

 

Skjønner at det er kjipt, men når det gjelder sånt så er åpenhet som oftest den beste løsningen.

[Anonym bruker]

Slutt å legge tilrette for at han skal ha en fin dag.

Det er faktisk du som skal gifte deg og det er du  som skal ha en av de beste dagene i ditt liv.

 

Anonymous poster hash: 71c00...f82

[Anonym bruker]

 

Slutt å legge tilrette for at han skal ha en fin dag.

Det er faktisk du som skal gifte deg og det er du  som skal ha en av de beste dagene i ditt liv.

 

 

Anonymous poster hash: 71c00...f82

 

Takk for svar alle. Det er jo det jeg synes er så dumt, samtidig som jeg vet at angsten kan ta helt overhånd og være fryktelig. Vil ikke at han skal grue seg så mye, og prøver å gjøre det best mulig. Det virker bare ikke som det hjelper så mye, derfor blir jeg stresset og mister litt gnisten over det hele. 

 

Det med å gi beskjed at han må bestemme seg nå har jeg faktisk planer om. Det som er litt vondt er at han kommer til å slite uansett hvilket valg han tar. HI

 

Anonymous poster hash: 71d59...9ab