Hva tenker dere om mannen min?

[Anonym bruker]

Vi fikk plutselig barnevakt i går og dro ut sammen for å spise og kose oss. Hele kvelden satt han og ba meg smile, og prøve å late som jeg koset meg i det minste.

 

Jeg hadde det kjempekoselig, og slappet av helt til han begynte med de krampe-utsagnene sine. Alt ble så feil og falskt!

 

Når han begynte sånn klarte ikke jeg å være naturlig i hele tatt, for da var jeg visst ikke komfortabel i følge han. "Vær sånn du er om du er med venninnene dine da.... Kanskje du skal gå deg en runde og se om du ser kjentfolk, så koser du deg kanskje mer...". Hele kvelden gikk slik, helt til han ble godt i formen og en annen kompis av han kom.

 

Det er flere slike episoder som får jeg til å tenke nedlatende om han. Tror det bunner i utrolig dårlig selvtillit, men jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut denne belastningen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[PersilleBlomst]

Oi, det var jo ikke spesielt hyggelig.. Kanskje du skulle satt deg ned med han og snakket eller kanskje bare skrevet et lite brev, så du slipper nedlatende avbrytelser? Prøv å gjør det kortfattet men kanskje han trenger å forstå at ikke all glede og trivsel lyser ut to kilometer og at det ikke finnes noe mer demotiverende og stemningsknusende enn å få høre at du er kjip, sur og må lære deg og slappe av når du gjør nettopp det.

 

Det høres litt ut som at han kanskje var den som var anspent.. Det hørtes litt trist ut.. Han mener neppe noe vondt med det, hender man er litt klønete sosialt uten å mene det men det kan jo være fint for han å høre at det hender han tar feil?

[Anonym bruker]

Han er kanskje redd for å miste deg? Han minner meg om meg selv med exen min, for han smilte aldri sammen med meg... og det viste seg at han ikke respekterte meg i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 92261...c45

[Anonym bruker]

Jeg var faktisk helt lik selv i et forhold jeg hadde når jeg var 18 år.

 

Det grunnet i usikkerhet, umodenhet og jeg var ofte helt "Psyko". Det skremmer meg så mye at mannen min har blitt slik. Han er jo voksen?!

 

For min del, den gangen, var det en så tydelig ubalanse i forholdet at det var dømt til å bli slutt. Er redd det blir utfallet for oss også. For han benekter all oppførsel som han skjønner er syk, bortforklarer det med at det bare var spøk i ettertid.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[PersilleBlomst]

Snakk skikkelig om det, ta en oppvask. Det skal ikke bare være lett i et forhold men man må være litt selvkritisk.

 

Helt ærlig så hørtes han ut som en dust som sitter og sier sånt. Det er jo bare utpsykende å bli snakket til på den måten. Håper ikke han mente vondt!!! En voksen mann må jo forstå at det ikke er oppbyggende >:-(

[Anonym bruker]

Høres ut som han har en del issues. Forklar han at ved å holde på sånn får han det motsatte av det han vil, og at du koser deg mye mer om han ikke maser om det.

 

Anonymous poster hash: bf721...124

[Gjest Antarctica]

Oj. Ikke bra.

[Anonym bruker]

Oj. Ikke bra.

Nei, jeg ser at det ikke bra. Men hvorfor tenker du at det ikke er bra, evt hva tenker du jeg kan gjøre?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som om han tror at du ikke koser deg sammen med han, at han er redd for det. Og han føler det sikker helt sånn selv og, at han ikke klarer å kose seg sammen med deg på den måten lengre. På seg selv kjenner man andre, som det heter. Prøv å forklar han at denne måten å ta opp slike ting på bare er respektløst, og ikke hjelper på det han egentlig vil... Kom med forslag på andre måter å si det samme på, og forklar ærlig hvordan du har det sammen med han, om du koser deg, slapper av eller liknende. Få han til å fortelle om hvordan det er for han å være sammen med deg og.

 

Anonymous poster hash: 5b548...4b9

[Gjest Antarctica]

 

Oj. Ikke bra.

Nei, jeg ser at det ikke bra. Men hvorfor tenker du at det ikke er bra, evt hva tenker du jeg kan gjøre?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

Det er ikke bra fordi han bruker hele kosekvelden deres til det man på engelsk kaller "picking a fight". I mens heller han i seg alkohol. Noe er veldig galt enten med hans følelsesliv (lite empati. føler seg underlegen, har mistillit til deg el lign) eller med hans kommunikasjonsform.

 

Jeg tror terapeuten er stedet for dere.

[Anonym bruker]

Vi har prøvd terapi. Funket ikke så bra, så men til slutt følte vi at det gikk seg til bra av seg selv.

 

Men så er det stadig slike ting som viser meg at han mangler både empati og selvtillit som skremmer meg.

 

Når det er som verst vurderer jeg å bare dra, men vi har det bra sammen og kan egentlig å kose oss veldig. Men da må han bli den personen han var! Ikke bare en sur grinebiter som er bitter for at jeg har et sosialt bra liv. Han er virkelig dama i forholdet vårt og jeg skjønner hvor slitsomme damer kan være etter å ha levd med han i noen år!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Gjest Antarctica]

Er han bitter eller misunnelig på at du har venner og er i stand til å kose deg uten ham?

[Anonym bruker]

Er han bitter eller misunnelig på at du har venner og er i stand til å kose deg uten ham?

Han føler nok mest på jeg, i følge han, ikke klarer å kose meg like mye med han. Unner meg å dra og møte venner.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Gjest Antarctica]

 

Er han bitter eller misunnelig på at du har venner og er i stand til å kose deg uten ham?

Han føler nok mest på jeg, i følge han, ikke klarer å kose meg like mye med han. Unner meg å dra og møte venner.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

Har han rett i at du ikke har glede av samværet med ham?

Eller er det hans eget svake selvbilde som gjør at han tror det?

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at det er lettere for meg "å ta meg sammen" når jeg er med andre (sliten småbarnsmor). Men jeg koser meg, på en litt mer avslappende måte. Det er det han "gjennomskuer", han er følsom som en kvinne....

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Gjest Antarctica]

Stakkars han og stakkars deg. Det har visst vrengt seg litt og gått seg fast i et mønster for dere to. Han hungrer etter anerkjennelse på ett eller annet nivå, og du vil kanskje aller helst ha tillit og en likeverdig partner?

[Anonym bruker]

Stakkars han og stakkars deg. Det har visst vrengt seg litt og gått seg fast i et mønster for dere to. Han hungrer etter anerkjennelse på ett eller annet nivå, og du vil kanskje aller helst ha tillit og en likeverdig partner?

Ja, det er akkurat slik jeg føler! (Jeg mente at jeg koste meg på en mer avslappende måte med HAN). Har du noen tips? Virker som en oppegående dame

 

Parterapi var virkelig ikke i vår gate, eller så var det bare terapeuten som var litt på bærtur...

 

Tusen takk for svar <3

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Gjest Antarctica]

 

Stakkars han og stakkars deg. Det har visst vrengt seg litt og gått seg fast i et mønster for dere to. Han hungrer etter anerkjennelse på ett eller annet nivå, og du vil kanskje aller helst ha tillit og en likeverdig partner?

Ja, det er akkurat slik jeg føler! (Jeg mente at jeg koste meg på en mer avslappende måte med HAN). Har du noen tips? Virker som en oppegående dame

 

Parterapi var virkelig ikke i vår gate, eller så var det bare terapeuten som var litt på bærtur...

 

Tusen takk for svar <3

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

Hmm, jeg kjenner dere jo ikke, men hvis man skal si noe generelt:

 

Bekreftelses-junkier kan få metta si etter hvert, hvis man sørger for å gi dem det de vil ha ofte og mye - og helst uten at de ber om det. Tror du han ville reagere positivt hvis han innimellom får høre at du avslår en invitasjon fra venner, og at du (til ham) forklarer det med at du heller vil være sammen med ham?

 

En annen generell ting:

Dersom en "rolle" i samlivet er opptatt, vil dens komplementære rolle måtte inntas av partneren. (Eks: én er systematisk, den andre er distré. Når den systematiske gir slipp, må den distré ta tak og begynne å ordne systemer selv.) Så dersom hans faste rolle er være "needy" og din rolle er å være overbærende, prøv å stjele klærne hans mens han er ute og bader. Vær den følsomme innimellom, eller gi slipp på oppgaver og grunnreplikker som har pleid å være dine?

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk! Gode tips som jeg skal bruke videre- og jeg begynner allerede i dag.

 

Jeg har som sagt vært i hans sko for mange år siden. Er redd for å bli slik igjen. Siden jeg har den erfaringen, tenker jeg at han har det verre enn jeg har det. Hvordan får man den perfekte balanse i forholdet, om det i hele tatt er mulig?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

[Gjest Antarctica]

Tusen tusen takk! Gode tips som jeg skal bruke videre- og jeg begynner allerede i dag.

 

Jeg har som sagt vært i hans sko for mange år siden. Er redd for å bli slik igjen. Siden jeg har den erfaringen, tenker jeg at han har det verre enn jeg har det. Hvordan får man den perfekte balanse i forholdet, om det i hele tatt er mulig?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

Balansen vil alltid vingle fram og tilbake, tror jeg. Hjemme hos meg fleiper vi med det, vi spør hverandre "hvem er det som leder i dag, da?" Det betyr hvem er mest forelska og "needy"

 

Det er bra du har erfaring. Da kan du bedre forstå ham.

[Anonym bruker]

 

Tusen tusen takk! Gode tips som jeg skal bruke videre- og jeg begynner allerede i dag.

 

Jeg har som sagt vært i hans sko for mange år siden. Er redd for å bli slik igjen. Siden jeg har den erfaringen, tenker jeg at han har det verre enn jeg har det. Hvordan får man den perfekte balanse i forholdet, om det i hele tatt er mulig?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52

Balansen vil alltid vingle fram og tilbake, tror jeg. Hjemme hos meg fleiper vi med det, vi spør hverandre "hvem er det som leder i dag, da?" Det betyr hvem er mest forelska og "needy"

 

Det er bra du har erfaring. Da kan du bedre forstå ham.

Hehehe, satser på å komme oss dit en dag vi også

 

Takk for mange gode råd!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 79acc...d52