Skal livet være sånn?

[Anonym bruker]

Har en datter på 2.

 

07.00: Står opp, stelling og frokost

07.45: Leveres i bhg

08.00: Jobb

16.00: henter i bhg

16.15: hjemme

 

Lage middag, leke, stelle og legge.

Hun sovner 18.30.

 

Hva er meniga med livet? Gå å glede seg til ferie for å ha tid med barna?

 

Har ikke råd til å gå ned i stilling.

 

 

Anonymous poster hash: b092b...d21

[Anonym bruker]

Har tenkt det samme. Ser ingen annen løsning enn å jobbe fullt heller. Når barna blir litt større kan jeg tenke meg å jobbe på institusjon med vakter som varer noen dager, og en uke fri i slengen. Da får jeg i hvertfall perioder som ikke er så ille. Pluss at man tjener litt mer i en slik stilling pga natt og helgetillegg, så da kan jeg kanskje ha en litt lavere stilling også.. men det er en fremtidstanke bare da, så ingen løsning for nåtiden.

Anonymous poster hash: c7a47...134

[Anonym bruker]

Hva er galt med å glede seg til ferie?  Meninga med livet er hva du velger å gjøre det til. Dessuten finnes det helger.

Anonymous poster hash: 56a4f...2a3

[Anonym bruker]

Man må jo tjene til livets opphold. Sånn er livet, ja.. du kan velge å gå ned på standard og jobbe redusert. De fleste forbruker langt mer enn de strengt tatt behøver..

 

Anonymous poster hash: 15c72...652

[Anonym bruker]

Har en datter på 2.

07.00: Står opp, stelling og frokost

07.45: Leveres i bhg

08.00: Jobb

16.00: henter i bhg

16.15: hjemme

Lage middag, leke, stelle og legge.

Hun sovner 18.30.

Hva er meniga med livet? Gå å glede seg til ferie for å ha tid med barna?

Har ikke råd til å gå ned i stilling. Anonymous poster hash: b092b...d21

Regner med at hvis du jobber fra åtte til fire hver dag, har du fri hver helg. Slik er hverdagen for oss også, men jeg vi har fri hver helg og da er det familietid. Jeg har litt større barn enn deg, men de er på fritidsaktivitet flere ganger i uken etter skolen, så det blir ikke så mye tid sammen med dem i hverdagen. Bruk helgene godt!!!

 

Anonymous poster hash: 2806a...8ec

[Anonym bruker]

Vel, du får trøste deg med at vi har det enda mer hektisk hjemme hos oss når vi har to barnehage unger. Står opp kl.06, og må ut av huset senest 06.45 for å rekke og være på jobb til 07.30. Slutter kl.15.30, plukker så mannen min opp før vi henter ungene. Så er det rett hjem og lager middag. Rydder opp, så leker med dem, og på`n igjen med kveldsmat kl.18.20, kveldstell og lese i senga kl.19. 19.15: zzzzz. Da bruker jeg å legge meg ned og hvile i ca 30 min før jeg går løs på husarbeid før jeg evt skal ha egen tid. Den siste tiden har jeg blitt mye flinkere å gå og legge meg tidlig. Merker at humøret og energien min er kommet tilbake takke og være det. Er til sengs senest kl.2245. Har prøvd i en uke nå og legger meg kl.22.15

Anonymous poster hash: 6ce99...341

[☆☆☆]

Dette er rammene, livet er det som skjer i mellom linjene her.

 

Men eg innrømmer glatt at eg er glad for at vi ikkje har fullt så stramt skjema. Eg er ferdig på jobb 15 og ungane legg seg ca 19.30. Eller så byrjar jobben 14.30 og eg har formiddagen med ungane.

[Anonym bruker]

 

Hva er galt med å glede seg til ferie? Meninga med livet er hva du velger å gjøre det til. Dessuten finnes det helger.

 

Anonymous poster hash: 56a4f...2a3

Ingen ting galt med å glede se til ferie, heller noe rart med svaret ditt. Er det ok for deg å se ungen 2,5 tine hver dag? Er jo barnehagen som oppdrar ungen jo.

 

Og min er ikke lengst i barnehagen engang. Enklete er der fra 06.45 til 16.45 :-O

 

Anonymous poster hash: b092b...d21

[Anonym bruker]

 

Har en datter på 2.

07.00: Står opp, stelling og frokost

07.45: Leveres i bhg

08.00: Jobb

16.00: henter i bhg

16.15: hjemme

Lage middag, leke, stelle og legge.

Hun sovner 18.30.

Hva er meniga med livet? Gå å glede seg til ferie for å ha tid med barna?

Har ikke råd til å gå ned i stilling. Anonymous poster hash: b092b...d21

Regner med at hvis du jobber fra åtte til fire hver dag, har du fri hver helg. Slik er hverdagen for oss også, men jeg vi har fri hver helg og da er det familietid. Jeg har litt større barn enn deg, men de er på fritidsaktivitet flere ganger i uken etter skolen, så det blir ikke så mye tid sammen med dem i hverdagen. Bruk helgene godt!!!

 

Anonymous poster hash: 2806a...8ec

Bruker helgene for alt de er verdt. Men likevel kjipt å se ungene så lite.

 

Anonymous poster hash: b092b...d21

[førskolelæreren]

Trist samfunn vi har fått..

[Anonym bruker]

 

 

Har en datter på 2.

07.00: Står opp, stelling og frokost

07.45: Leveres i bhg

08.00: Jobb

16.00: henter i bhg

16.15: hjemme

Lage middag, leke, stelle og legge.

Hun sovner 18.30.

Hva er meniga med livet? Gå å glede seg til ferie for å ha tid med barna?

Har ikke råd til å gå ned i stilling. Anonymous poster hash: b092b...d21

Regner med at hvis du jobber fra åtte til fire hver dag, har du fri hver helg. Slik er hverdagen for oss også, men jeg vi har fri hver helg og da er det familietid. Jeg har litt større barn enn deg, men de er på fritidsaktivitet flere ganger i uken etter skolen, så det blir ikke så mye tid sammen med dem i hverdagen. Bruk helgene godt!!! Anonymous poster hash: 2806a...8ec

Bruker helgene for alt de er verdt. Men likevel kjipt å se ungene så lite.Anonymous poster hash: b092b...d21

Drøy leggingen en halvtime/time. Bytt på å hente/levere i bhg, da kan den ene ha middagen klar når de andre kommer hjem. Ha klart alt til frokost, lunsj, middag, kvelden før.

 

Anonymous poster hash: 2806a...8ec

[Anonym bruker]

Man gleder seg til fredag. Da er man litt lenger oppe. Koser seg litt ekstra med god mat, svømmehall, grilling eller andre ting. Så har man hele lørdag og søndag, og når barna blir litt eldre, så er to hele dager, bare sammen med mamma og pappa ikke det morsomste i verden. Det starter allerede i siste årene på barnehagen at de heller vil ha besøk/være på besøk enn og ha "familietid"....

 

Også går det på disponering av tiden. Hva gjør man på ettermiddag og kvelder? Hva prioriteres? Vi er ute på jobb og barna på sine "ting" (skole/barnehage), men jeg skal love deg at de aller, aller fleste har mer tid sammen med barna sine i dag, selv med to fulltidsjobbende foreldre, enn hva man hadde da mor gikk hjemme og pappa bare jobbet. Da var barna sammen med søsken og/eller nabobarn og mødrene handlet inn, lagde mat, stoppet klær, vasket hus mm. Og det var ikke mye tid til "kvalitetstid" med barna. gitt at lørdag var en "hverdag" i tillegg,- så ble det enda mindre. Og søndag, det var hviledag. Kirkegjengere eller ikke. Da skulle man i hvert fall IKKE bruke tid og krefter på og "underholde" barna!. Bare spør folk på 60+..

 

Fedrene, de var vel ikke sammen med barna før de ble gamle nok til og bli med på jobb/bærtur/fisketur mm....Og jobbdagene var desstuen mye lenger enn i dag, og etter jobb skulle far spise i fred og ro, deretter var det en hvil, for så og ta fatt i husetes plikter som var for "mannen",- det være seg reperasjoner av små ting i hus eller på en evt bil, eller andre manneting sammen med andre menn..

 

Hvorfor skal vi overføre et behov for og være sammen med mamma og pappa som egentlig ikke er der, eller er det der? jeg skjønner det er fint for barna og ha mamma og pappa der,- men kanskje ikke på den måten mange nå er sammen med barna når de er hjemme med de. Er det ensidig positivt og være sammen med, leke med  og mer eller mindre aktivere de hvert minutt de er våkne? Eller er det sunnere og la de utvikle seg i sitt eget tempo sammen med andre barn, under oppsyn av voksen de forhåpentligvis kjenner godt etter hvert? Slik som "før i tida", når mor var hjemme og ungene lekte i gata og det var den voksen som var NÆRMEST der de lekte som hadde et "oppsyn", det vil si, ble varslet om det skjedde noe en voksen måtte trø til..  Men det var ingen voksne som aktiverte de, eller passet på at det ikke gikk galt, eller at det ble krangel, eller til og med slåsskamp.

 

Er det VI som har et behov for og være mer hjemme og "slappe av", og dermed bruker ungene våre som en unnskyldning for og gjøre nettopp det? Finnes det bevis for at jo mer vi er sammen med og stimulerer barna, jo bedre er det?

 

Nå skal det sies at jeg ikke er ensidig positiv til barnehage fra 0700 til 1700 fra barnet er 10 mndr, men det finnes mange mellomting mellom det og det og være hjemmeværende sammen med de. Og jeg synes mange prioriterer den ekstra tiden hjemme med barn, veldig dårlig. De bruker den på og deaktivere og overstimulere og skjemme bort barna. Man tar fra de muligheten til og lære barns egne sosiale koder som MÅ læres av andre barn. Det gjelder både de som velger og være hjemme og ha barna hjemme heltid, og de som jobber redusert for og få mer tid med barna..... Man kan ødelegge mye ved og ta de ut av eller levere de for sent til den leken de andre barna har, de som går tilnærmet fulltid på barnehagen. Man kan gjøre barnet usikker ved og aldri la de få nok tid til og venne seg til barnehagen, de ansatte og de andre barna.

 

Om noen velger og jobbe mindre fordi de føler det er best for barna, så er det helt greit. jeg dømmer ingen og har ikke noe mot det.Men der det er to,  synes jeg at begge skal dele på den oppgaven! Dette pga kampen for likeverd i arbeidslivet den dagen jentene våre skal ut i jobb, og kanskje ikke har samme ønske om og være mye hjemme som det mor har. I tillegg til at mange fedre har fått et nytt syn på livet etter og ha vært mer sammen med sine barn, på en positiv måte altså. Og jeg synes man skal tenke over HVORFOR man gjør det? Mistrives barnet, virker det utilpass, urolig og misfornøyd, eller er det egentlig kun et eget behov og ønske bak valget?

 

Vi opplevde at barnet fikk en bedre hverdag med MER tid i barnehagen. Vi økte fra et reelt behov om 50% plass, til 70%. Først da ble gutten inkludert, trygg og fikk selvtilliten på plass. Jetna hadde vi 50%, og hun "tålte det", og hadde det supert slik, men med det resultat at vi allerede far hun var 4 år hadde henne på overnatting hos venner og hadde venner av henne på overnatting. De fikk for lite tid sammen i barnehagen, rett og slett... Og det var levering og henting hos venner fra 3års alderen. Allerede da hadde hun mast lenge om og få dra på besøk og ha besøk....Dette er det også mange som glemmer og ta hensyn til.........barn er forskjellig, er det BEDRE for ditt barn og være mer hjemme med deg?

Anonymous poster hash: 4cddf...032

[Anonym bruker]

Selv synes jeg slike rammer er OK for dagene. Men som flere påpeker så glemmer du helgene.

 

Hvis du likevel vil ha mer tid med barna så har jeg noen forslag:

- Hvis dere har mulighet for å jobbe på flexitid så la en foreldre hente og en levere, og drøy tiden i begge ender så den om morgenen kan levere tidligere og den om ettermiddagen kan hente før.

- lag middagen klar dagen før, slik at det enten bare er å varme opp, eller at dere har gjort hovedforberedelsene (som å skjære opp kjøttet, kutte grønnsakene osv) så middagen går raskere.

- bruk middagsforberedelsestiden til noe gøy sammen med barna, mange barn elsker å være med på kjøkkenet, dekke på, helle oppi ting eller å få sitte på benken ved siden av og se på.

- Øk sovetid i barnehagen hvis mulig, og legg en halvtime senere

- Gjør husarbeidet etter barna er lagt.

- bruk leggerutinene som kos, og ikke som en plikt og et stress. Dette kan også være kvalitetstid.

- lag system og rutiner på ting som stjeler tid i hverdagen, så det går mer effektivt.

-'husk at det er kvalitet som er viktig, ikke nødvendigvis kvantitet.

 

Ofte så handler det mest om innstilling. Hvis du ser på alt av tiden som brukes til plikter (middag, levering/henting mm) og ikke klarer å se på dette som også den tiden du tilbringer med barna, så handler det kanskje om å flytte fokus. Er man nødt til å jobbe så er man nødt til å jobbe, sånn er det bare, og da er det ikke det du får gjort noe med. Da må du se på det du faktisk kan gjøre noe med.

 

Anonymous poster hash: 61e56...966

[Anonym bruker]

 

Vel, du får trøste deg med at vi har det enda mer hektisk hjemme hos oss når vi har to barnehage unger. Står opp kl.06, og må ut av huset senest 06.45 for å rekke og være på jobb til 07.30. Slutter kl.15.30, plukker så mannen min opp før vi henter ungene. Så er det rett hjem og lager middag. Rydder opp, så leker med dem, og på`n igjen med kveldsmat kl.18.20, kveldstell og lese i senga kl.19. 19.15: zzzzz. Da bruker jeg å legge meg ned og hvile i ca 30 min før jeg går løs på husarbeid før jeg evt skal ha egen tid. Den siste tiden har jeg blitt mye flinkere å gå og legge meg tidlig. Merker at humøret og energien min er kommet tilbake takke og være det. Er til sengs senest kl.2245. Har prøvd i en uke nå og legger meg kl.22.15

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

 

 

og DU kan trøste deg med at jeg har 3 unger, en som spiller fotball, håndball og går i korps, en som spiller fotball og en tredje som bare må være med på lasset. Og jeg har ikke en mann jeg kan plukke opp 15.30, han er jeg heldig om jeg ser i helgene!

 

Hvorfor er dib sånn at så fort noen klager, så må noen andre overgå?

 

HI; Ja, sånn er livet. Det er dritkjipt! Jeg skulle ønske jeg kunne selge huset, flytte på "hytta", dyrke maten sjøl og ha ungene hjemme til skolealder. Men dessverre er det en umulighet :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 58912...23c

[Anonym bruker]

Ja. Det er akkurat slik livet skal være. Du har jobb som forsørger dere og der du gjør noe nyttig for samfunnet. Du har barn for å bringe slekten videre. Du har hus og hjem, god tid til å lage skikklig mat, leke med barn og hvile om kvelden og i helgene. Du har til og med et trygt og godt sted å plasere datteren din mens du jobber. Hva mer forlanger du?

Anonymous poster hash: 7f332...7b6

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er meningen med livet, og mener at samfunnet har tatt ett stort steg i feil retning. Barna og familiene er taperne, i ett samfunn hvor kun penger og status er viktig. Veldig trist og synd, og de fleste går glipp av hele barndommen til barna sine. Og, veldig mange har ikke noe i mot det heller. 

Anonymous poster hash: 3c8c4...810

[Anonym bruker]

 

Jeg synes ikke det er meningen med livet, og mener at samfunnet har tatt ett stort steg i feil retning. Barna og familiene er taperne, i ett samfunn hvor kun penger og status er viktig. Veldig trist og synd, og de fleste går glipp av hele barndommen til barna sine. Og, veldig mange har ikke noe i mot det heller. 

 

Anonymous poster hash: 3c8c4...810

 

Hva er meningen med livet og hvordan vil du at vi oppnår det da?

 

Anonymous poster hash: 7f332...7b6

[Anonym bruker]

Hvordan folk ønsker at livet skal være er jo veldig individuelt. Men de aller fleste kan jobbe mindre dersom de legger til rette for det. Velge en rimeligere bolig, eventuelt flytte på seg for å få til det, legge matbudsjettet til et minimum, la være å reise på ferier noen år mens barna er små. Man kan begynne å spare i det mm blir gravid, evt fra man begynner å prøve og fortsette under perm. Menge muligheter, man må bare planlegge dette.

 

Anonymous poster hash: 77941...c39

[Anonym bruker]

Egentlig så har vi vel bedre liv enn de fleste. Bare se hvordan de har de i resten av verden. Så livet er vel egentlig ikke så forferdelig for oss her i Norge

 

Anonymous poster hash: 4edd7...43e

[Anonym bruker]

Trist samfunn vi har fått..

 

Var det så mye bedre før når far måtte jobbe så mye at han aldri så barna? Han ble jo rett og slett ikke kjent med de. Ikke hadde en den gang penger til å kunne reise f.eks på ferie heller. 

 

Eller for enda lengre siden da barna måtte jobbe sammen med foreldrene fra de var helt små? 

 

Samfunnet i dag er rett og slett fantastisk. Det finnes gode ordninger rundt svangerskapspermisjon. Barnehageplasser til godt som alle. Slik at foreldrene selv kan velge om de vil jobbe for å kunne ha et høyt forbruk/bo fint på ønsket sted, eller om de vil bo mindre bekvemt/ha mindre penger og heller bruke tiden på barna. 

 

Foreldre og barn i Norge har det som plommen i egget. 

 

Anonymous poster hash: ff242...6b4

[Anonym bruker]

 

Hva er galt med å glede seg til ferie? Meninga med livet er hva du velger å gjøre det til. Dessuten finnes det helger.

 

Anonymous poster hash: 56a4f...2a3

Ingen ting galt med å glede se til ferie, heller noe rart med svaret ditt. Er det ok for deg å se ungen 2,5 tine hver dag? Er jo barnehagen som oppdrar ungen jo.

 

Og min er ikke lengst i barnehagen engang. Enklete er der fra 06.45 til 16.45 :-O

 

Anonymous poster hash: b092b...d21

 

Ja, men da må du jo velge å gå ned i stillingsprosent. Kan du ikke velge? Ja, da er det sånn livet er.

 

Anonymous poster hash: 56a4f...2a3

[Anonym bruker]

 

 

Vel, du får trøste deg med at vi har det enda mer hektisk hjemme hos oss når vi har to barnehage unger. Står opp kl.06, og må ut av huset senest 06.45 for å rekke og være på jobb til 07.30. Slutter kl.15.30, plukker så mannen min opp før vi henter ungene. Så er det rett hjem og lager middag. Rydder opp, så leker med dem, og på`n igjen med kveldsmat kl.18.20, kveldstell og lese i senga kl.19. 19.15: zzzzz. Da bruker jeg å legge meg ned og hvile i ca 30 min før jeg går løs på husarbeid før jeg evt skal ha egen tid. Den siste tiden har jeg blitt mye flinkere å gå og legge meg tidlig. Merker at humøret og energien min er kommet tilbake takke og være det. Er til sengs senest kl.2245. Har prøvd i en uke nå og legger meg kl.22.15

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

 

 

og DU kan trøste deg med at jeg har 3 unger, en som spiller fotball, håndball og går i korps, en som spiller fotball og en tredje som bare må være med på lasset. Og jeg har ikke en mann jeg kan plukke opp 15.30, han er jeg heldig om jeg ser i helgene!

 

Hvorfor er dib sånn at så fort noen klager, så må noen andre overgå?

 

HI; Ja, sånn er livet. Det er dritkjipt! Jeg skulle ønske jeg kunne selge huset, flytte på "hytta", dyrke maten sjøl og ha ungene hjemme til skolealder. Men dessverre er det en umulighet :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 58912...23c

 

Det var ikke meningen å overgå noen her. Jeg påpekte det for at hun skal tenke litt mer positiv og reflekterer over livet hun har nå. For meg så leser jeg mellom linjene at hun er sliten og lei, da er det lurt å ta en time out i ny og ne.

 

Jeg har også hatt den hektiske livet du har påpekt, da ungene til mannen min var mindre og bodde hos oss 50% av tida, og jeg fullte dem tett opp siden min kjære var mye ute og reiste. Så han også lite til, før vi fikk 2.mann selv. Da måtte han rett og slett ha mindre ambisjoner og søker seg en mindre krevendes jobb internt i konsernet. Og heldigvis fant han en interessant jobb som han kunne tenke seg. Dagene våres var også fyllt opp med mange aktiviteter når man har 2 større unger og en barnehage unge før lille tøtta kom til verden. Så jeg vet alt om det der! Man er sliten ja, derfor tok jeg selv tak i "problemet" og snudde det fra negativ til positiv ved å utføre en del tiltak. F.eks. ta en liten time out når ungene endelig har lagt seg, så begynne med husarbeid, gjør samtidig klar til middag derpå, sette frem klærne og tingene ungene skal ha ute i gangen ( da ungene hans bodde her og var mindre, så gjorde jeg klart med treningstøy, gymklær ol kvelden i forveien), smøre matpakker til oss, og ikke minst gå og legge seg tidlig titt og ofte. Vi bytter dessuten på å ha egen tid. Før da han jobbet mye, var jeg mye hjemme alene, når ungene endelig har lagt seg, invitert jeg like gjerne noen venninner hit. Man trenger aldeles ikke å ha strøken hjemme til enhver tid. 

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Vel, du får trøste deg med at vi har det enda mer hektisk hjemme hos oss når vi har to barnehage unger. Står opp kl.06, og må ut av huset senest 06.45 for å rekke og være på jobb til 07.30. Slutter kl.15.30, plukker så mannen min opp før vi henter ungene. Så er det rett hjem og lager middag. Rydder opp, så leker med dem, og på`n igjen med kveldsmat kl.18.20, kveldstell og lese i senga kl.19. 19.15: zzzzz. Da bruker jeg å legge meg ned og hvile i ca 30 min før jeg går løs på husarbeid før jeg evt skal ha egen tid. Den siste tiden har jeg blitt mye flinkere å gå og legge meg tidlig. Merker at humøret og energien min er kommet tilbake takke og være det. Er til sengs senest kl.2245. Har prøvd i en uke nå og legger meg kl.22.15

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

 

og DU kan trøste deg med at jeg har 3 unger, en som spiller fotball, håndball og går i korps, en som spiller fotball og en tredje som bare må være med på lasset. Og jeg har ikke en mann jeg kan plukke opp 15.30, han er jeg heldig om jeg ser i helgene!

 

Hvorfor er dib sånn at så fort noen klager, så må noen andre overgå?

 

HI; Ja, sånn er livet. Det er dritkjipt! Jeg skulle ønske jeg kunne selge huset, flytte på "hytta", dyrke maten sjøl og ha ungene hjemme til skolealder. Men dessverre er det en umulighet :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 58912...23c

Det var ikke meningen å overgå noen her. Jeg påpekte det for at hun skal tenke litt mer positiv og reflekterer over livet hun har nå. For meg så leser jeg mellom linjene at hun er sliten og lei, da er det lurt å ta en time out i ny og ne.

 

Jeg har også hatt den hektiske livet du har påpekt, da ungene til mannen min var mindre og bodde hos oss 50% av tida, og jeg fullte dem tett opp siden min kjære var mye ute og reiste. Så han også lite til, før vi fikk 2.mann selv. Da måtte han rett og slett ha mindre ambisjoner og søker seg en mindre krevendes jobb internt i konsernet. Og heldigvis fant han en interessant jobb som han kunne tenke seg. Dagene våres var også fyllt opp med mange aktiviteter når man har 2 større unger og en barnehage unge før lille tøtta kom til verden. Så jeg vet alt om det der! Man er sliten ja, derfor tok jeg selv tak i "problemet" og snudde det fra negativ til positiv ved å utføre en del tiltak. F.eks. ta en liten time out når ungene endelig har lagt seg, så begynne med husarbeid, gjør samtidig klar til middag derpå, sette frem klærne og tingene ungene skal ha ute i gangen ( da ungene hans bodde her og var mindre, så gjorde jeg klart med treningstøy, gymklær ol kvelden i forveien), smøre matpakker til oss, og ikke minst gå og legge seg tidlig titt og ofte. Vi bytter dessuten på å ha egen tid. Før da han jobbet mye, var jeg mye hjemme alene, når ungene endelig har lagt seg, invitert jeg like gjerne noen venninner hit. Man trenger aldeles ikke å ha strøken hjemme til enhver tid.

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

Hvorfor hadde far 50% samvær når han uansett ikke var hjemme...?

 

Anonymous poster hash: a4260...c19

[Anonym bruker]

Nei, det trenger ikke å være sånn. Man kan kjøpe mindre bolig, kjøpe brukte klær og utstyr, jobbe som nattevakt på en institusjon og ha fri i en uke om gangen. Man kan ordne seg jobb med fleksitid, få en barnepike/bestemor til å hente barna tidlig en eller flere dager i uka. Lage opp og fryse ned store porsjoner med middager så sparer man tid på middagslaging om ettermiddagen. Ene foreldrene kan få seg en ekstrajobb eller jobb på sjøen så har den andre råd til å gå ned i stilling. Mye som går an!

 

Anonymous poster hash: 62f5d...c61

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vel, du får trøste deg med at vi har det enda mer hektisk hjemme hos oss når vi har to barnehage unger. Står opp kl.06, og må ut av huset senest 06.45 for å rekke og være på jobb til 07.30. Slutter kl.15.30, plukker så mannen min opp før vi henter ungene. Så er det rett hjem og lager middag. Rydder opp, så leker med dem, og på`n igjen med kveldsmat kl.18.20, kveldstell og lese i senga kl.19. 19.15: zzzzz. Da bruker jeg å legge meg ned og hvile i ca 30 min før jeg går løs på husarbeid før jeg evt skal ha egen tid. Den siste tiden har jeg blitt mye flinkere å gå og legge meg tidlig. Merker at humøret og energien min er kommet tilbake takke og være det. Er til sengs senest kl.2245. Har prøvd i en uke nå og legger meg kl.22.15

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

og DU kan trøste deg med at jeg har 3 unger, en som spiller fotball, håndball og går i korps, en som spiller fotball og en tredje som bare må være med på lasset. Og jeg har ikke en mann jeg kan plukke opp 15.30, han er jeg heldig om jeg ser i helgene!

 

Hvorfor er dib sånn at så fort noen klager, så må noen andre overgå?

 

HI; Ja, sånn er livet. Det er dritkjipt! Jeg skulle ønske jeg kunne selge huset, flytte på "hytta", dyrke maten sjøl og ha ungene hjemme til skolealder. Men dessverre er det en umulighet :/

 

 

 

Anonymous poster hash: 58912...23c

Det var ikke meningen å overgå noen her. Jeg påpekte det for at hun skal tenke litt mer positiv og reflekterer over livet hun har nå. For meg så leser jeg mellom linjene at hun er sliten og lei, da er det lurt å ta en time out i ny og ne.

 

Jeg har også hatt den hektiske livet du har påpekt, da ungene til mannen min var mindre og bodde hos oss 50% av tida, og jeg fullte dem tett opp siden min kjære var mye ute og reiste. Så han også lite til, før vi fikk 2.mann selv. Da måtte han rett og slett ha mindre ambisjoner og søker seg en mindre krevendes jobb internt i konsernet. Og heldigvis fant han en interessant jobb som han kunne tenke seg. Dagene våres var også fyllt opp med mange aktiviteter når man har 2 større unger og en barnehage unge før lille tøtta kom til verden. Så jeg vet alt om det der! Man er sliten ja, derfor tok jeg selv tak i "problemet" og snudde det fra negativ til positiv ved å utføre en del tiltak. F.eks. ta en liten time out når ungene endelig har lagt seg, så begynne med husarbeid, gjør samtidig klar til middag derpå, sette frem klærne og tingene ungene skal ha ute i gangen ( da ungene hans bodde her og var mindre, så gjorde jeg klart med treningstøy, gymklær ol kvelden i forveien), smøre matpakker til oss, og ikke minst gå og legge seg tidlig titt og ofte. Vi bytter dessuten på å ha egen tid. Før da han jobbet mye, var jeg mye hjemme alene, når ungene endelig har lagt seg, invitert jeg like gjerne noen venninner hit. Man trenger aldeles ikke å ha strøken hjemme til enhver tid.

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341

Hvorfor hadde far 50% samvær når han uansett ikke var hjemme...?

 

Anonymous poster hash: a4260...c19

 

Det er pga arbeidssituasjonen til eksen hans, hun er sykepleier og har turnusjobb. Istedenfor å la noen andre passet på dem, så syns vi det var bedre at dem bodde hos oss enn å ha forskjellige barnevakter til en hver tid. Og begge ungene syns det var helt greit, de stortrivdes hos oss, og derfor ble det den løsningen. 

Det at han uansett ikke var hjemme, var vel litt hardt å ta i, han var jo hjemme fra torsdagskvelden til mandagsmorgen, resten av tida jobbet han mye for å få økonomien til å gå rundt ( Selv om vi hadde ungene 50%, så nektet eksen hans å endre på samværsavtale og vi måtte betale barnebidrag for 2 unger i tillegg til den tida dem var her + at han ga fra seg sin andel av huset og all innbo til henne for å få til en skriftlig avtale på at hun ikke kan flytte fra langt fra nærmiljøet til den yngste begynte på vgs. For han hadde lyst å ha dem i nærheten. Ble til at han kjøpte en leilighet i samme bydel, og det var ikke billig... puh.. Han solgte så den og kjøpte hus i lag med meg da vi ventet vår første felles unge). Heldigvis kunne han ta ferie og fri når han måtte ville. Og da hadde vi dem 100%. For min del så gjorde ingenting. Jeg var og er fortsatt glad i de ungene, og vil alltid være her for dem. Det merker de godt, og stikker titt og ofte innom her og besøker oss og små søskene sine. Den siste tiden har vi faktisk begynt med fast søndagsmiddag hver 3.helg. Både stort og smått koser oss. Jeg syns det er utrolig viktig å inkludere dem selv om de er 16 og 18 år nå.

 

Anonymous poster hash: 6ce99...341