Mye tanker rundt en andremann i huset

[Anonym bruker]

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

 

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

[Anonym bruker]

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

 

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

Hadde det som deg, men mannen var overbevist om at det var det riktige. Så kom det tvillinger, sånn helt ut av der blå. Føler livet mitt er ødelagt og ingenting er hyggelig mer. Er låst i en kamp av lyd, rot, stress, mas, krangling, konfliktløsing, klesvask og matlaging. Nei fytti, ville MYE heller hatt det sånn vi hadde det..

 

Anonymous poster hash: 72c18...20a

[Anonym bruker]

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

 

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

Jeg hadde det på samme måten som deg. Men baby tiden ble en helt annen med andremann. Vi var mer avslappa, babyen var roligere og det ble en helt annen opplevelse.

Litt start utfordringer i forhold til sjalusi, men det går seg til. Når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre nå som de er blitt større er jeg kjempe glad for at vi gikk flere. Har faktisk fått nummer 3 også nå:-)

 

Anonymous poster hash: 8aa9d...3f5

[Anonym bruker]

Akkurat som jeg skulle sagt det selv... Syns alt er fint som det er, gruer for ny babyperiode, men vil gjerne ha flere. Ikke har jeg lyst å vente heller, for da blir småbarnstiden så lang. Har ei jente på to år, og er såvidt begynt å prøve på nr 2. Så nei, vet ikke om jeg har noe råd, skjønner tankene dine iallefall!

 

Anonymous poster hash: ba2ac...55a

[Anonym bruker]

 

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

 

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

Jeg hadde det på samme måten som deg. Men baby tiden ble en helt annen med andremann. Vi var mer avslappa, babyen var roligere og det ble en helt annen opplevelse.

Litt start utfordringer i forhold til sjalusi, men det går seg til. Når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre nå som de er blitt større er jeg kjempe glad for at vi gikk flere. Har faktisk fått nummer 3 også nå:-)

 

Anonymous poster hash: 8aa9d...3f5

Hørtes betryggende ut Hvor gammel var nr 1 da nr 2 kom til?

 

Anonymous poster hash: ba2ac...55a

[Anonym bruker]

 

 

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

 

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

Jeg hadde det på samme måten som deg. Men baby tiden ble en helt annen med andremann. Vi var mer avslappa, babyen var roligere og det ble en helt annen opplevelse.

Litt start utfordringer i forhold til sjalusi, men det går seg til. Når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre nå som de er blitt større er jeg kjempe glad for at vi gikk flere. Har faktisk fått nummer 3 også nå:-)

 

Anonymous poster hash: 8aa9d...3f5

Hørtes betryggende ut Hvor gammel var nr 1 da nr 2 kom til?

 

Anonymous poster hash: ba2ac...55a

2,5 år. De har lekt masse sammen og hatt mye glede av hverandre fra nummer 2 ble stor nok til det. Når de er flere underholder de gjerne hverandre også så det blir mindre masete enn å bare ha en. Er min erfaring ihvertfall.

Men alle søsken kranglet jo så busta fyker innimellom også så det er ikke bare idyll:-)

 

Anonymous poster hash: 8aa9d...3f5

[Anonym bruker]

Til deg med tvillinger... Det hørtes ut som en utrolig vanskelig situasjon! Håper ikke jeg kommer i en liknende situasjon. Kanskje de to minste er små enda slik at det snart vil gå seg til?

 

Og til deg som har faktisk fått også tredjemann nå... Var godt å høre. Er noe sånt jeg håper på selv, men man vet jo aldri. Jeg passer bare ikke inn i babymamma-rollen. Her vil aldersforskjeller uansett bli stor, på godt og vondt, men de vil jo ikke bli lekekamerater i så stor grad pga det. Sjalusi vil nok bli et problem her og, ser det ganske tydelig sammen med andre barn når vi foreldrene er tilstede.

 

Siste her, synes du er tøff som har starta på prøving når du også føler det sånt. Jeg skal prøve å være like tøff, og håpe at avgjørelsen er rett... Godt å høre at andre har de samme tankene.

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

[Anonym bruker]

Til deg med tvillinger... Det hørtes ut som en utrolig vanskelig situasjon! Håper ikke jeg kommer i en liknende situasjon. Kanskje de to minste er små enda slik at det snart vil gå seg til?

Og til deg som har faktisk fått også tredjemann nå... Var godt å høre. Er noe sånt jeg håper på selv, men man vet jo aldri. Jeg passer bare ikke inn i babymamma-rollen. Her vil aldersforskjeller uansett bli stor, på godt og vondt, men de vil jo ikke bli lekekamerater i så stor grad pga det. Sjalusi vil nok bli et problem her og, ser det ganske tydelig sammen med andre barn når vi foreldrene er tilstede.

Siste her, synes du er tøff som har starta på prøving når du også føler det sånt. Jeg skal prøve å være like tøff, og håpe at avgjørelsen er rett... Godt å høre at andre har de samme tankene.Anonymous poster hash: bb4af...107

Jeg er HI

 

Anonymous poster hash: bb4af...107

[Anonym bruker]

Vi venter nr 2 nå. Nr 1 vil være 18 mnd når nr 2 blir født.

 

Jeg kunne tenkt meg kun nr 1. Mannen vil helst ha 4. Kompromisset blir 2.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke gleder meg spesielt til nr 2 blir født. I likhet med deg er jeg nok ikke den ultimate "babymammaen", jeg synes babytiden har vært slitsom og krevende. Babyen hadde 3 mnd kolikk, jeg fikk fødselsdepresjon og gikk opp mange kilo i permisjonstiden, føler meg bundet til hus og hjem. Misforstå meg rett - jeg elsker babyen vår, men nå som ting endelig har stabilisert seg med nr 1 er jeg rett og slett ikke klar for nr 2.

 

Samtidig er det jo fint å få de tett for deres del, og ikke minst blir man fortere ferdig med småbarnstiden. Jeg tror jeg vil bli en bedre "storbarn/tenåringsmamma". Men akkurat nå føles nr 2 nesten uoverkommelig, jeg sliter med å glede meg over graviditeten, har konstant dårlig samvittighet bpde ovenfor nr 1 og 2 - og det føles ikke bra. Trøster meg med at med min innstilling kan jeg kun bli positivt overrasket.

 

Anonymous poster hash: 1d52b...ed3

[Anonym bruker]

 

Har en treåring, og vi skal nå snart prøve på en lillesøster/lillebror. Vi synes vi bør ha søsken til den vi allerede har. Men jeg gruer meg til en evt baby kommer. Jeg likte ikke babyperioden. Det er først når de er ferdig med å være baby det blir gøy synes jeg. Jeg er også redd for endringene en baby vil føre med seg, og hvordan treåringen tar det hele, ettersom vi har det så fint sammen vi tre slik ting er nå. Kjenner at jeg egentlig ikke har lyst på flere barn. Men samtidig så vil vi jo egentlig ha to barn.

Noen med liknende tanker og erfaringer, som har noen innspill?Anonymous poster hash: bb4af...107

Hadde det som deg, men mannen var overbevist om at det var det riktige. Så kom det tvillinger, sånn helt ut av der blå. Føler livet mitt er ødelagt og ingenting er hyggelig mer. Er låst i en kamp av lyd, rot, stress, mas, krangling, konfliktløsing, klesvask og matlaging. Nei fytti, ville MYE heller hatt det sånn vi hadde det.. Anonymous poster hash: 72c18...20a

Stakkars barna dine!

 

Anonymous poster hash: 07375...139

[Anonym bruker]

Du må jo ikke ha flere barn enn den du har? Hvorfor "må" du det?

 

Det kan være en av tre:

 

1: alt går fint. Søsknene lever fint sammen.

 

2: litt vanskeligheter med sjalusi og mye slitsomt.

 

3: livet blir fullstendig snudd på hodet og alt blir ødelagt, harmonien forsvinner i familien...

 

Anonymous poster hash: 3886b...2eb

[Anonym bruker]

Å få nr 2 gjorde familien komplett syns jeg Det er 3 år mellom de, og nå er de 5 og 2 år. De leker veldig godt sammen og begge har vært veldig enkel som baby. Storesøsteren er veldig tolmodig med lillebroren og hjelper han om det skulle være noe

 

Men selvfølgelig er det travelt med to (eller fler) barn, men for en glede det er da! Selvom barna dine ikke blir tette aldersmessig nå, så har jo ikke alderen så mye å bety når de vokser til.

Jeg er uendelig glad for at jeg har en lillesøster, som jeg er veldig knyttet til Men okey, vi kranglet myyyye når vi var små og frem til tenåringstiden

 

Anonymous poster hash: c1b2f...2c3

[Anonym bruker]

Takk for alle svar :-) HI

 

Anonymous poster hash: bb4af...107