fjerne arr etter selvskading?

[Anonym bruker]

Noen som har gjort det? Har en del ganske synelige på underarmen, synes det er skamfullt. Det er ikke store arr, det var overflatiske kutt, men jeg har en hud som får veldig tydelige arr. Jeg jobber i tillegg i psykiatrien, og er livredd for at noen skal se det. Prøver å skjule det så godt det går, men på varme dager er det vanskelig. Ingen på jobb som har nevnt noe, men det er kanskje ikke noe folk tar opp..

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[unforgettable]

Har det på samme måte, søkte men fikk beskjed om at at de skulle være STOOOORE for at det skulle utgjøre noe forskjell og helst skulle de bule litt i det hele tatt hvis det skulle hjelpe noe. jeg har lært meg å leve med det, er flaut på jobb(Helse) men jeg prøver så godt jeg an å ikke bry meg, De sier ingenting om det, stort sett så tenker bare folk sitt. Det er en del av deg og din fortid, bruk det heller som et tegn på hvor langt du har kommet og hvor sterk du er. Det var en del av deg i den tiden og det vil aldri forsvinne, bare blekne. Akkurat som det du slet med, Regner med det var noe som var tungt siden du skadet deg selv..
Vi har alle arr, noen på utsiden og andre på innsiden.

[Anonym bruker]

Mine BLE borte etterhvert. Tok ca 15 år. Nå kan de som vet det skimte de hvis de ser godt etter.

Hørt laser kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c351d...30b

[Anonym bruker]

Tusen takk for et fint svar :-) jeg er bare redd folk skal spørre meg hvorfor. Da må fortelle så mye som ingen har noe med. Og gudene vet hva folk tenker. Jeg jobber jo med selskadere, så jeg tenker at det kan virke litt uprofesjonelt. Men det er kanskje ikke så mye å gjøre. Jeg er hvert fall på utkikk etter en klokke med bred reim, det ville dekket de største :-)

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

Mine BLE borte etterhvert. Tok ca 15 år. Nå kan de som vet det skimte de hvis de ser godt etter.

Hørt laser kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c351d...30b

Merket du at de vleknet mye over tid, eller skjedde det fort etter så mange år? For mine er like synlige som de var for 10 år siden..

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

Jeg har hatt lyst, og får det dekket, men vil ikke gjennom kirurgiske inngrep. Arrene på armene vil jeg da heller tatovere over med tiden. Vet ikke om det er aktuelt for deg, men jeg vil mye heller dekke over arrene, fremfor å fjerne  noe som er en del av historien min. 

Men siden du har små arr, så kan det kanskje fjernes med laser? Hør med legen din først og fremst, som kan se arrene og høre hvorfor du vil ha dem fjernet. 

Anonymous poster hash: 0b364...314

[Anonym bruker]

Jeg skal høre med legen ang laser. Gjør de det på offentlige sykehus, eller må man gjøre det privat? Ser for meg at det blir dyrt i såfall. Men er verdt det uansett..

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

Tusen takk for et fint svar :-) jeg er bare redd folk skal spørre meg hvorfor. Da må fortelle så mye som ingen har noe med. Og gudene vet hva folk tenker. Jeg jobber jo med selskadere, så jeg tenker at det kan virke litt uprofesjonelt. Men det er kanskje ikke så mye å gjøre. Jeg er hvert fall på utkikk etter en klokke med bred reim, det ville dekket de største :-)

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

Jeg har vært mye innlagt i psykiatrien, og har møtt et sykepleier som også hadde arr. Jeg var såpass "frekk" at jeg spurte henne rett ut. Ironisk nok oppdaget jeg dem når hun drev sårskift på meg. Vi hadde en kjempefin samtale etterpå det! Hun fortalte bare det jeg visste, at av og til virket det som en rask og enkel løsning. Det var så deilig å kunne snakke med akkurat henne, som ikke forklarte hvor dumt det var, men som sa så enkelt at "okey, sånn er det bare noen ganger". Har møtt nok av folk som ikke forstår, og som prøve å dekke over alt med "men hva hjelper det vel å skade seg?" 

Hun sa det rett ut, og var helt avslappet. Okey, liksom, så gjorde man dette. Det skjer, og da er det bedre å tenke fremover mot hvordan man ikke skal gjøre det igjen, fremfor å stille spørsmål og HVORFOR. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0b364...314

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for et fint svar :-) jeg er bare redd folk skal spørre meg hvorfor. Da må fortelle så mye som ingen har noe med. Og gudene vet hva folk tenker. Jeg jobber jo med selskadere, så jeg tenker at det kan virke litt uprofesjonelt. Men det er kanskje ikke så mye å gjøre. Jeg er hvert fall på utkikk etter en klokke med bred reim, det ville dekket de største :-)

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

Jeg har vært mye innlagt i psykiatrien, og har møtt et sykepleier som også hadde arr. Jeg var såpass "frekk" at jeg spurte henne rett ut. Ironisk nok oppdaget jeg dem når hun drev sårskift på meg. Vi hadde en kjempefin samtale etterpå det! Hun fortalte bare det jeg visste, at av og til virket det som en rask og enkel løsning. Det var så deilig å kunne snakke med akkurat henne, som ikke forklarte hvor dumt det var, men som sa så enkelt at "okey, sånn er det bare noen ganger". Har møtt nok av folk som ikke forstår, og som prøve å dekke over alt med "men hva hjelper det vel å skade seg?" 

Hun sa det rett ut, og var helt avslappet. Okey, liksom, så gjorde man dette. Det skjer, og da er det bedre å tenke fremover mot hvordan man ikke skal gjøre det igjen, fremfor å stille spørsmål og HVORFOR. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 0b364...314

 

Sorry for alle skrivefeil. Gikk litt fort

 

Anonymous poster hash: 0b364...314

[Anonym bruker]

Jeg tenker også sånn at det ikke nødvendigvis er negativt ift pasienter, det kan gjøre at de skjønner at jeg vet hvordan de har det, hvorfor de skader seg osv. Det er kollegene mine jeg tenker mest på.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

Jeg tenker også sånn at det ikke nødvendigvis er negativt ift pasienter, det kan gjøre at de skjønner at jeg vet hvordan de har det, hvorfor de skader seg osv. Det er kollegene mine jeg tenker mest på.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

Jeg er enig med deg der. Men, jeg tror (og håper!!) kollegene dine ser på dette uten problem, når de tross alt jobber med mennesker som skader seg selv. Hvis de ikke gjør det, bør de virkelig få en oppvekker. De vet vel årsakene til at man skader seg? Det er jo ikke på måfå. Det er for å få ut smerte, håpløshet eller hva det måtte være. Har du fine kolleger, vet de dette, og kan ikke dømme deg. Man ser vel også at dette er eldre arr, og da tenker de vel at dette er fortiden? At du har hatt det vondt, javel, men hva har arrene å si nå? Ikke at du er en dårlig kollega, eller et dårlig menneske. Det sier kun at du har hatt det vondt. 

 

Jeg møtte en gang en sykepleier som kalte meg dum, og attpåtil slo meg i hodet med kompresser og bandasjer, etter at jeg hadde skadet meg. Der og da følte jeg mer virkelig dum, og skammet meg så utrolig mye. Like etterpå møtte jeg hun sykepleieren jeg nevnte over her, som også hadde arr. Forskjellen på de to er gigantisk. Folk i psykiatrien bør vite at dette er handlinger man ikke planlegger og VIL.

 

Anonymous poster hash: 0b364...314

[Anonym bruker]

Du har helt rett, jeg håper også de tenker sånn. Jeg vet om folk som jobber på sånne steder som sier de ikke klarer å ta en sykepleier med selvskadingsarr seriøst, og det er jo litt tungt å høre. Hun visste ikke hva jeg hadde under genserermet. Men jeg håper jo at de færreste tenker sånn. Jeg føler meg flink i jobben min, jeg klarer å sette meg inn i pasientenes situasjon, og det må vel være en god ting. Mange av de som er leger,psykologer osv har kunnskaper fra bøker, ikke nødvendigvis egne erfaringer. De som har kjent på livet er ofte de flinkeste.

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

Kan du gå med masse armbånd(sånne som er så populært) i tillegg til klokke,eller er ikke det lov på jobben din? Jeg tenker uansett at du er et forbilde for de du jobber med siden du har kommet så langt:) jeg hadde stolt mye mer på en person som hadde gått gjennom det sae som meg.

 

Anonymous poster hash: 430f5...a9c

[Anonym bruker]

Jeg kan bruke armbånd ja, og det hender seg jeg gjør det :-) men har enda tilgode å finne noen jeg faktisk synes er fine som jeg vil bruke

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

[Anonym bruker]

 

Mine BLE borte etterhvert. Tok ca 15 år. Nå kan de som vet det skimte de hvis de ser godt etter.

Hørt laser kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: c351d...30b

Merket du at de vleknet mye over tid, eller skjedde det fort etter så mange år? For mine er like synlige som de var for 10 år siden..

 

Anonymous poster hash: 2cf85...068

Jeg skar aldri der huden var tynnest. Jeg ville bare føle smerte ett annet sted så jeg kuttet i overarmen og på lårene. Arrene var røde i mange år og ble blå når jeg frøs. Men de bleknet gradvis. Nå vises de når jeg blir veldig brun.

Skjønner du har kuttet ved håndledd og jeg vil tro at det nok vises bedre der.

 

Anonymous poster hash: c351d...30b