Livet med kjæresten etter barnet kom

[Anonym bruker]

Når blir det bedre?? Jeg trodde det skulle bli bedre etter 1 år, da er man liksom ute av krisa, sa alle. Vi har nå kranglet i gjennomsnitt annenhver dag i 14 måneder og jeg er så sliten... Har alle dere andre det helt topp med mannen etter at dere fikk barn? Det virker sånn for meg...

 

Anonymous poster hash: 6cc12...48e

[Anonym bruker]

Hva krangler dere om? Er det noe mer å krangle om etter at barna kommer, enn før?

 

Vi krangler aldri, vi diskuterer heftig kanskje en gang annenhver mnd. Hvorfor er dere så uenig?

 

Anonymous poster hash: effbe...062

[Anonym bruker]

Vi krangler sjeldnere nå etter barn enn før barn faktisk, med 2 tette med 18 mnders mellomrom hadde jeg forventet mer friksjon og uenigheter, men for oss har det blitt motsatt faktisk. Ikke det at vi kranglet så ofte før heller, men noen utblåsninger ble det jo. Nå går så mye tid og energi til AS Familie at vi ikke har så mye igjen til egne behov og ønsker. Vi prøver også å være sjenerøse med hverandre, ikke henge oss opp i bagateller og la den andre gå ut med venner innimellom for en liten pause. 

 

Er heldige som har barn som sover de fleste netter og et sett med besteforeldre ikke så langt unna så vi får litt pusterom til å være sammen bare oss en gang imellom. 

 

Som hun over lurer jeg på hva det er dere krangler om? Er det oppdragelse, fordeling av arbeidsoppgaver, økonomi? Det er vel en grunn til at småbarnstiden er den mest utfordrende for parforholdet...

Anonymous poster hash: 893dc...9eb

[Anonym bruker]

Jøss. Det er vel ikke normalt?

Vi har aldri krangler. Hverken før eller etter barn. Men nå har jeg er unikum av en mann sammenlignet med de jeg leser om her inne. :-D

 

Anonymous poster hash: 53f78...e39

[Anonym bruker]

Huff vi også.. forholdet blir nedprioritert og vi sklir fra hverandre

 

Anonymous poster hash: c3918...066

[Bungalov]

Hos oss er det blitt litt mer krangling men det er sjelden store ting det er som regel hvem som skal gjøre hva og når ting "forsvinner" jeg kan telle på en hånd de gangene det har vært noe stort. Vi har vært sammen i fem år og gift i to. Og har en datter på tre og en liten tass som kommer i januar.

 

Krangling er normalt i et langtidsforhold. Noen ganger er man stresset eller slitne og man går i tottene på hverandre. Et barn forandrer mye og kan by på mye turbulens i hverdagen. Har dere nok tid til å være kjærester? Ikke nødvendigvis sex men å bare være sammen. Etter barnet har sovnet og selv  om dere ender opp med pølser fordi dere er slitne, tenn noen lys plukk sommerblomster og kos dere med middag. Prøv å fordele oppgavene så langt det lar seg gjøre. Vi legger datteren vår annen hver gang. Noen dager blir det gjort flere dager på rad pga jogg osv. Men vi vender alltid tilbake til annen hver. Kanskje du kan tenke på å sitte inntil han mer? Jeg har lest at en klem er bedre stressmiddel en valium, bare det å sitte inntil hverandre senker stressnivået.

 

Kanskje svaret ligger i at dere trenger egen tid i dette varmet være (når det ikke sprutregner) sett deg ute å les litt om det bare e 10 min bare nyt stillheten. Eller dra et sted med jentene, send han av gårde med gutta. I helgene la den ene få bli i senga litt lenger. Slike småting kan gjøre underverker. Nå skal ikke jeg si jeg er noen ekspert for vi krangler vi også men vi har det veldig bra sammen og jeg føler at datteren vår har gjort oss bedre som parr.

[Anonym bruker]

Ble bedre etter et par år. Mye krangling og kjefting, vi bare begge utslitte.

 

 

Anonymous poster hash: 4fe6a...d71

[Anonym bruker]

Vi krangler ikke... Det er null kommunikasjon. Og vi har en 2 klassing og ei på 4 år. Og vi er milevis fra hverandre men det er bare pga oss selv. Når jeg tar opp noe så blir jeg møtt med aha, ok, bestem du, vet ikke. Det er flott i lengden. Og jeg er for snill som godtar slike svar:(

 

Anonymous poster hash: ef8fc...e8a

[magica fra tryll]

Tror ikke det nødvendigvis har noe med unger eller ikke å gjøre. Er kanskje mer slik at det kommer tydeligere frem når man er sliten. Vi har 6 barn og har det fantastisk sammen. Bedre enn noen gang faktisk. 

[Anonym bruker]

Ingenting kommer tydeligere frem, men nye problemer skapes når man er sliten. At våtserviettene er i stua og ikke på badet er nå en grunn til krangel. Eller at brusen ikke er satt inn i kjøleskapet...

 

Ja, vi krangler mer nå enn før. 13 mnd etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 20fbd...2d7

[Anonym bruker]

Ja, her krangler vi en del. Har nyfødte tvillinger samt barn fra før og vi er nokså slitne. Lite søvn og overskudd. Mannen min er veeeldig flink til å finne rom til å gjøre egne ting (som trening), mens jeg jo da er hjemme med barna og fikser middag etc. Som ammende og nokså nybakt mamma til to babyer ønsker jeg meg mer omsorg fra ham. Han er rastløs og føler hjemmetilværelsen er kjedelig og at vi må komme oss ut og gjøre ting for at livet skal ha mening. (Enig altså, bare akkurat nå så er det andres behov som kommer først...ro og fred og å få sove i fred feks uten å lempes inn og ut av bilsete.)

 

Jeg kritiserer altfor mye og han lar det prelle av som vann på gåsa. Jeg er sur og kommer med småsarkastiske kommentarer, ser knapt hvor kjip jeg er selv noen ganger fordi jeg føler at det er rettmessig.

 

Jeg håper det blir bedre. Vi har også et skralt sexliv, vært dårlig i flere år og jeg ønsker virkelig at det skal ta seg opp nå, men han er overhodet ikke interessert. Jeg savner bekreftelse og intimitet, men det virker ikke som han engang tenker tanken.

 

Likevel vet jeg at han er avhengig av meg, familien vår og forholdet for å ha det bra, og at vi ønsker å være sammen. Må vel bare kommunisere litt bedre og vente på litt bedre tider.

 

Anonymous poster hash: 6addd...abc

[Anonym bruker]

Ingenting kommer tydeligere frem, men nye problemer skapes når man er sliten. At våtserviettene er i stua og ikke på badet er nå en grunn til krangel. Eller at brusen ikke er satt inn i kjøleskapet...

 

Ja, vi krangler mer nå enn før. 13 mnd etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 20fbd...2d7

Gå i dere selv, tenk gjennom hvordan dere reagerer og velg å reagerer annerledes!

 

Verden blir da ikke noe bedre fordi man freser til hverandre over sånne bagateller. Skulle jeg hisset meg opp over alle slike små ting hadde vi også kranglet hver dag, men jeg ser overhodet ingen grunn til å gjøre det. Ønsker jo ikke dårlig stemning og hugging og kjefting. 

 

Om begge to er litt runde i kanten og overser slike små irritasjonsmomenter og ellers behandler hverandre bra, gjør små ting i hverdagen for å glede hverandre og gir uttrykk for at man faktisk er glad i hverandre så kommer man over kneika. Men det krever litt av dere begge, det gjør det.

 

Vi har vært sammen i 17 år og har fire barn sammen, skulle vi kranglet hver gang en bagatell irriterte hadde ikke forholdet overlevd. Vi velger å ikke krangle, velger å fokusere på andre ting enn der vi er forskjellige. Selv om mannen min kan irritere meg grønn er han også en fantastisk ektemann, jeg velger å fokusere på de gode tingene. De mindre gode tingene er bare bagateller...

 

Anonymous poster hash: 7414d...17b

[magica fra tryll]

Ingenting kommer tydeligere frem, men nye problemer skapes når man er sliten. At våtserviettene er i stua og ikke på badet er nå en grunn til krangel. Eller at brusen ikke er satt inn i kjøleskapet...

 

Ja, vi krangler mer nå enn før. 13 mnd etter fødsel.

 

Anonymous poster hash: 20fbd...2d7

Men at man skaper nye problemer er jo noe man styrer selv. Det jeg ser ofte kommer tydeligere frem er dårlig kommunikasjon, egoisme og ufleksibilitet. Ting som ikke er så problematisk i et forhold med bare 2 voksne med masse tid til seg selv. Vi er også slitne med mange små og store barn innimellom, men vi skaper ikke nye problemer for det. Det tror jeg er fordi vi er veldig bevisste på vår egen oppførsel og kommunikasjon. At vi er et team og hverandres beste venner, og at vi har valgt helt frivillig den situasjonen vi er i.