Beskyttede enebarn i vennekretsen

[Anonym bruker]

Vi har to enebarn i vennekretsen, som er på alder med våre. Det som stadig vekk slår meg er at de begge to er så beskyttet og blir "dillet" med ele tiden.

 

6 åringen behandles som om han skulle vært 3 år. Vær forsiktig med ditt, ikke gå opp der, Nei, det er farlig å gjøre sånn.

Ungen blir jo engstelig av det, og fremstår som skikkelig pysete og egentlig litt lat i forhold til hvor aktive andre barn er. Klager fort på vondter, og får masse oppmerksomhet rundt dette av foreldrene. Sliter seg ikke ut, for det er "vondt" å bli sliten. Er også vant til å ha voksnes oppmerksomhet hele tiden, og gjør sjelden noe uten av minst en av foreldrene er med som tilskuer.  

 

11 åringen er litt på samme måte, og er ganske så bortskjemt. Roper bare at han er sulten, så kommer mor løpende med ferdig smurt mat. Rydder aldri av bordet, selv om han får beskjed om det her - og har heller ikke fått utfolde seg ordentlig.  

Forleden dag var vi på tur i skogen og hadde med denne gutten. Alle ungene (vi hadde med noen nabounger også) klatret opp i et tre lett som en lek, mens denne gutten ikke kom lenger enn til nederste grein uten hjelp.

Han er ikke vant til å være ute i det hele tatt, og liker seg best når han er inne.

 

 

 

Nå har ikke vi fasiten på oppdragelse - og våre har masse unoter også. Men jeg klarer ikke forstå at foreldrene ikke ser at de gjør ungene sine en bjørnetjeneste med å overbeskytte dem så til de gader - og være tjenerne deres.

 

Flere som kjenner noen "sånne" ?

 

 

Anonymous poster hash: 94b60...1b0

[Anonym bruker]

Jepp. Enebarnsyndrom. Curlingforeldre.

Orker ikke ha med meg slike unger jeg.

Når vi skal sykle 3 km for å bade og nabogutten på 7 begynner å klage og syte etter 1,5 km så er det siste gang han får bli med oss.

Sa ifra til mor at de fikk trene litt mer før han fikk bli med igjen.

Svaret sjokkerte meg "ja han er jo litt liten ennå så 3 km ER jo litt i lengste laget"

 

Anonymous poster hash: 6bee9...fbe

[Anonym bruker]

Ja, kusina mi oppdrar en sånn. Han er tre år og ufysselig.

 

Blir han snakket til av andre løper han til mor som trøster han og sier at u gen hennes tåler ikke å bli pratet til. Han er følsom som sin far og faren er psykopat og har ingen kontakt med disse.

 

Han bryr seg bare om meg og mitt. Klarer ikke å gå tre meter uten å sutre. Da må mor bære han. Trass er han tar det fire timer før han gir seg og da har hele dagen gått. Så ungen får vilja si uannsett.

 

Min er 22 måneder og den rake motsetning. Tvert til tider, men bedre motorisk, har bedre forståelse for regler og de sosiale kodene.

 

Desverre blir disse to barna sammenlignet i vår familie på slektstreff og min kommer bedre ut. Synd det er moren som gjør ungen sånn.

 

Anonymous poster hash: e5ee6...f69

[Pengetreet]

Vel, jeg har et enebarn på 7 år og hun klatrer i trær, er ikke redd for å slite seg ut, driver sprangridning, er høflig og rydder etter seg. Jeg vet ikke hvordan det er med andre enebarn, men frøkna her blir ikke overbeskyttet. Hun får naturligvis mye oppmerksomhet siden det kun er meg og henne, men hun får ofte beskjed om å vente når jeg er opptatt med andre ting.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har et enebarn på 7 år og hun klatrer i trær, er ikke redd for å slite seg ut, driver sprangridning, er høflig og rydder etter seg. Jeg vet ikke hvordan det er med andre enebarn, men frøkna her blir ikke overbeskyttet. Hun får naturligvis mye oppmerksomhet siden det kun er meg og henne, men hun får ofte beskjed om å vente når jeg er opptatt med andre ting.

Da har jo du skjønt noe disse foreldrene jeg sikter til ikke har skjønt.

 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 94b60...1b0

[Anonym bruker]

Har ikke merket så mye til at enebarn er mindre tøffe, men de to barna har i vennekretsen krever mye oppmerksomhet og ikke er vant til å vente på tur. Kan være utfordrende når vi er mange til bords og de må vente på tur osv

 

Anonymous poster hash: 7fbc7...f48

[moota m storebror&lillebror]

Det er ikke akkurat i vennekretsen min, men ja jeg kjenner til det og det er veldig slitsomt for andre å ha barnet med på noe.

 

Har forøvrig en venninne som har et barn slik noen av dere beskriver. Barnet er 6 år og er ikke alenebarn, men har et mindre søsken som ikke er slik. Jeg ser at det er venninna mi som former 6 åringen, men det er ikke bare alenebarn som kan bli slik har jeg sett.

[Anonym bruker]

Her opplever jeg det litt omvendt. Har enebarn selv. Og siden han nå er i skole alder synes jeg at jeg bør kunne slippe han ut av øyesyn og at han kan sykle i nabolaget. Og han har flere i klassen som bor borte i en annen vei. Han har ikke mobiltelefon. Avtalen er at han sier hvor han kal og kommer hjem om. Det ikke er noen hjemme det. Og det har an alltid gjort.

 

Men disse andre...de får ikke gå ut av veien de bor i. Og er det sånn at de kommer hit, blir de fulgt og hentet.nå snakker vi om barn på begynnelsen av barneskolen. Men hvor lenge skal holde på slik....?

Og disse barna er ikke enebarn. Men de blir dullet sånn med at jeg begynner å lure....

 

Så det er ikke bare enebarn.....

 

Men hvor langt er synes dere, det er greit at de er fra hjemmet? Og hvor lang tid? Ringer dere og sjekker? Bare lurer på hva som er "normalt" i og med jeg tydeligvis ikke er det her jeg bor ; )

 

Anonymous poster hash: 20963...ab5

[Pengetreet]

Her opplever jeg det litt omvendt. Har enebarn selv. Og siden han nå er i skole alder synes jeg at jeg bør kunne slippe han ut av øyesyn og at han kan sykle i nabolaget. Og han har flere i klassen som bor borte i en annen vei. Han har ikke mobiltelefon. Avtalen er at han sier hvor han kal og kommer hjem om. Det ikke er noen hjemme det. Og det har an alltid gjort.

 

Men disse andre...de får ikke gå ut av veien de bor i. Og er det sånn at de kommer hit, blir de fulgt og hentet.nå snakker vi om barn på begynnelsen av barneskolen. Men hvor lenge skal holde på slik....?

Og disse barna er ikke enebarn. Men de blir dullet sånn med at jeg begynner å lure....

 

Så det er ikke bare enebarn.....

 

Men hvor langt er synes dere, det er greit at de er fra hjemmet? Og hvor lang tid? Ringer dere og sjekker? Bare lurer på hva som er "normalt" i og med jeg tydeligvis ikke er det her jeg bor ; )

 

Anonymous poster hash: 20963...ab5

Her vi bor gjør vi det slik at forelder sender en sms om det passer, før barnet går til en venn. Da avtaler vi samtidig når den andre skal sende barnet hjem igjen.

Funker fint. 

[Anonym bruker]

Har (foreløpig) enebarn og kjenner meg ikke igjen i overbeskyttelsesproblemet. Har tross alt sendt 5-åringen til Amerika alene forrige uke... Her forsøker vi heller å støtte han hans ferd mot selvstendighet, og han klarer seg ganske så fint så langt. Jeg har alltid sett på jobben min som foreldre å oppdra enn fremtidig voksen, og ikke å leke dukke med barnet mitt (veldig satt på spissen).

 

At enebarn blir vant til å ha mye oppmerksomhet derimot er vanskelig å unngå. Vi prøver, men det blir jo fort til at når man bare er 3 tilstede, så er det ganske lett å gi alle mye oppmerksomhet. Vi har vært veldig nøye med p ha la han leke for seg selv fra han var liten, og der er han kjempe flink. Men vi må jobbe litt mer med å ikke la han overta hele samtalen f.eks. ved bordet så vi voksne også kan snakke med hverandre mens han er til stede.

 

Han er hverken mer eller mindre bortskjemt rent materielt enn om vi hadde flere barn. Jeg synes gjerne at han har altfor mange leker, men når jeg ser andre barns rom konstaterer jeg at han har omtrent like mye som andre. Kanskje flere Playmobiler og bøker, men færre biler. Men det er klart at han får alt nytt (ingen å arve fra) og ikke trenger å lnske seg nytteting til Jul eller bursdag; skal han ha sykkel, får han den når det er behov for det.

 

Anonymous poster hash: d07fc...8fa

[Anonym bruker]

De fleste storesøsken har på ett eller annet tidspunkt vært enebarn så jeg tror ikke det med å være enebarn har noe å si for motorikk og utelek. Noen foreldre er bare late uansett om de har 1 eller flere barn.

Anonymous poster hash: 63e62...4e0

[Anonym bruker]

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article685393.ece

Anonymous poster hash: 63e62...4e0

[Anonym bruker]

Mine stebarn er sånn, og de er ikke enebarn. Men som stemor har man jo ikke lov til å ha meninger om slikt..

 

Anonymous poster hash: 0d407...bb9

[Blomstogbier]

At de gar enebarn har ingenting med saken å gjøre, hadde foreldrene fått flere, hadde nok alle være likedan (hvis man ser bortifra medfødte personlighetsforskjeller)

[Anonym bruker]

Basert på min erfaring har jagd et helt motsatte inntrykket, men det er ikke sikkert det å være enebarn er årsaken her heller. Jeg hadde en venninne som var enebarn og en annen som vokste opp alene hos besteforeldre og disse to var de mest selvstendige, oppfinnsomme og kunnskapsrike unger jeg noen gang har møtt. Ene av dem hadde foreldre som pratet mye med henne om til dels avanserte ting, hun var smart, flink til å lage ting, veldig fantasifull og fant på masse spennende leker med alt mulig i huset. Hun andre var en del overlatt til seg selv og dermed veldig selvstendig, fikset ting mange eldre barn ikke var i nærheten av og som foreldrene ofte tar seg av, veldig flink motorisk også.

Felles for dem begge var at de var ganske kontrollerende, de bestemte det meste i leken og beordret meg til en rekke ting men det kan jo også ha med meg å gjøre, som ikke var spesielt dominerende.

 

Anonymous poster hash: e2f18...d6c

[Anonym bruker]

*jagd et = jeg det

 

Anonymous poster hash: e2f18...d6c

[midgard]

 

Vel, jeg har et enebarn på 7 år og hun klatrer i trær, er ikke redd for å slite seg ut, driver sprangridning, er høflig og rydder etter seg. Jeg vet ikke hvordan det er med andre enebarn, men frøkna her blir ikke overbeskyttet. Hun får naturligvis mye oppmerksomhet siden det kun er meg og henne, men hun får ofte beskjed om å vente når jeg er opptatt med andre ting.

Da har jo du skjønt noe disse foreldrene jeg sikter til ikke har skjønt.

 

 

 

HI

 

 

 

Jeg er ikke så sikker på at det handler om å være enebarn, men foreldrene... Jeg har kun 1 barn og barnet mitt er heller ingen "pingle". Hun er aktiv, utforskende, motorisk flink og språklig sterk. Flink til å sette merkelapper på folk HI? Barnet mitt blir også sammenlignet med andre på samme alder i familien (hun er eneste enebarn) - og hun får mye skryt. Alle er forskjellig - både barn og voksne.