Jeg blir såret mer og mer av mammas kommentarer.. :(

[Anonym bruker]

Jeg sliter psykisk, går til behandling og er så smått på bedringens vei.

Jeg er blitt litt tøffere og angsten er ikke så stor som før.

 

Har ikke barn, men vil gjerne ha, mer enn noe annet i denne verden. Men, jeg er ikke klar for det, iallfall ikke før jeg er blitt sterkere psykisk.

 

Jeg har en hund som er 5 år og jeg elsker han mer enn noe annet, han har hjulpet meg mye, da jeg var på mitt verste. De som ikke har hund, klarer ikke å forstå den bånden vi to har, og det er greit nok.

 

Jeg nusser på min hund og koser med han ofte og mamma har flere ganger kommentert hvordan jeg kan nusse så mye på en hund, hvordan jeg kan være så glad i en hund, når det bare er hund. Det er jo ikke et barn.

Ja, jeg vet det, men den situasjonen jeg er i nå, så er det mitt lille baby, sånn er det bare. Blir dumt å forklare henne hvorfor jeg er så glad i min hund, hun kommer bare ikke til å forstå det.

 

Så si meg, er jeg blitt så hårsår?

 

Anonymous poster hash: ae298...cf0

[Anonym bruker]

Tja litt hårsår. Kan jo prøve å forklare henne at hunden har blitt en surregat for et barn, kanskje hun viser litt medfølelse. Er jo i det minste bra for hunden at du er såpass glad i den.

 

Anonymous poster hash: 5ad4e...e6b

[FruMille]

Ikke bry deg om moren din! Vi har det sånn her hjemme også, vi har ikke barn men en liten voffs som er vår lille baby! Gubben koser og nusser myyye på henne, nesten som om at jeg blir sjalu,hehe ;-)

Kos deg med hunden din du, og det er kjempe flott at denne hjelper deg i den situasjonen du er i!

Klem

[Anonym bruker]

Tja litt hårsår. Kan jo prøve å forklare henne at hunden har blitt en surregat for et barn, kanskje hun viser litt medfølelse. Er jo i det minste bra for hunden at du er såpass glad i den. Anonymous poster hash: 5ad4e...e6b

Jeg har forklart det, skjønner du. Forklarte hvor mye glede han gir meg, og uten ham hadde jeg vært enda langt nede. Men neste gang så er hun på'n igjen.

 

Anonymous poster hash: ae298...cf0

[Lille krøll]

Kan du ikke bare si at du blir lei deg av slike kommentarer og at om hun ikke har noe pent å si kan hun la vær å si noe?

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du er hårsår.

Men om du ikke liker slike kommentarer får du si ifra i klartekst!

Anonymous poster hash: 42159...8b4

[Anonym bruker]

Vokst opp med hund og har to pr.d.d. Koser mye med dem, men er ekstremt uhygeinisk å nusse med hunden. Det bør du virkelig ikke gjøre. Ellers må du bare overse kommentarene til mor di. Trur ikke hu mener noe vondt med det altså.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 4e964504be56c4cdafd89299ab642d3f"] 4e964...d3f [/acronym]

[Anonym bruker]

Folk som ikke har hund selv skjønner ikke forholdet man får til hunden. Ikke bry deg om henne:) heldige du og hunden som har hverandre<3

 

Anonymous poster hash: daf7e...5b5

[Anonym bruker]

Folk som ikke har hund selv skjønner ikke forholdet man får til hunden. Ikke bry deg om henne:) heldige du og hunden som har hverandre<3

 

Anonymous poster hash: daf7e...5b5

Støtter denne. Moren din KAN ikke forstå et slikt forhold du har til hunden din, så bare legg det fra deg.

JEG forstår! Jeg elsker hunden min som barna mine! Helt sant.

 

Anonymous poster hash: 4f039...fed

[Anonym bruker]

Skriver under det som andre har skrevet, man kan elske en hund som et barn! Jeg gjør det, mannen min gjør det, og vi har også to døtre som lærer av oss Hver gang en av skal i butikken spør vi alltid hverandre om det er noen som trenger noe, det inkluderer hundene våre! Hadde gitt min mor er spark bak om hun kommentere hvordan vi behandlet voffsene våre, de er likestilte familiemedlemmer!

Anonymous poster hash: 87f00...2a7