Jeg liker ikke dyr.

[Anonym bruker]

Har ikke noe i mot at andre har dyr, men blir litt irritert når jeg blir sittende med en sånn liten veske-bikkje på fanget fordi eieren syns den er så søt.

 

Hvis jeg prøver å si at jeg ikke er noe dyre-menneske får jeg liksom en fornærma mine. Kan ikke dere dyrevenner forstå at ikke alle er helt der?

 

Anonymous poster hash: 67209...da9

[Anonym bruker]

Forstår det veldig godt jeg Så lenge du ikke skader dyr kan du tenke og føle som du vil.

Har vi besøk som ikke liker katter så stenger vi katten inn på gjesterom med mat og vann. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 24df8...a37

[mamma_til_verdens_beste]

Skjønner ikke hvorfor du skal bli sittende med noens dyr på fanget. Kan du ikke bare si du ikke er interessert? Jeg liker dyr, men hver eneste hund som kommer på besøk hit blir "jaget" ned fra sofaen om den prøver seg.

[Anonym bruker]

Jeg liker mine dyr, men andres kan jeg styre meg for. Bikkjer kommer ikke inn i huset her en gang, de kan få være i hagen eller vente i bilen. Jeg driter i hvor søte de er, jeg er ikke interessert.

Anonymous poster hash: 98fa6...4ee

[Anonym bruker]

Tvinger ikke mine dyr på andre mennesker, men må si jeg tenker mitt om de som ikke liker dyr - at de mangler noe alvorlig essensielt. Jeg styrer unna mennesker som ikke er dyrevennlige.

Anonymous poster hash: ce749...887

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke fremmede unger jeg.

Skulle ønske foreldre kunne forstå det og holde de unna meg.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

[Jippipippi]

Jeg er redd for dyr! Det er det liten forståelse for! Alle katter/hunder kommer rett bort til meg når jeg kommer inn i rommet. Og jeg mener ALLE! Jeg besøker de som har dyr sjelden, for det er ikke mange som forstår det.

[Anonym bruker]

Jeg er redd for dyr! Det er det liten forståelse for! Alle katter/hunder kommer rett bort til meg når jeg kommer inn i rommet. Og jeg mener ALLE! Jeg besøker de som har dyr sjelden, for det er ikke mange som forstår det.

 

Forstår det jeg Derfor vi stenger katten inne.

 

Men bare for å presisere innlegget over: Jeg elsker dyr, men forstår at ikke alle er som meg. Innerst inne kan jeg ikke forstå hvordan man ikke kan like dyr, men jeg respekterer det.

 

Anonymous poster hash: 24df8...a37

[LillaGorilla♥♥]

Jeg elsker dyr, men er ikke overbegeistra for bikkjer på fanget. Så jeg skjønner ikke helt hvordan du "ender opp" med andres hunder på fanget?

[Anonym bruker]

 

Tvinger ikke mine dyr på andre mennesker, men må si jeg tenker mitt om de som ikke liker dyr - at de mangler noe alvorlig essensielt. Jeg styrer unna mennesker som ikke er dyrevennlige.

 

Anonymous poster hash: ce749...887

Hva? Jeg respekterer dyr som levende skapninger, jeg blir provosert om noen er slemme mot dyr. Men jeg vil ikke ha de rundt meg. Jeg er ikke uvennelig mot dyr, jeg kan ikke forstå de som ikke vil ha barn. Men jeg mener ikke de mangler noe "essensielt".

Hi

 

Anonymous poster hash: 67209...da9

[Anonym bruker]

Da er vi to, jeg liker heller ikke dyr, og sier heldigvis til folk slik at dem er klar over det. Derfor har jeg aldri vært i den situasjon som du er i blant mine venner, verre er det med svigermora mi. Hun respekterer ikke det og tar titt og ofte hunden sin med seg til oss. For hun mener at barnebarnet har godt å være i lag med dyret. Problemet ligger mer i at hun ser den hunden som sin egen ungen, og skal duller den i et. Kaller den for lille banet mitt, og henne selv som mamma. Hva hun gjør med hunden sin hjemme hos seg selv, får være opptil henne selv. Det er hennes hjem, og hennes regel, men jeg syns det er utrolig egoist at når hun er her at hun ikke forholder seg til våres. Blant annet når hunden driter foran huset vårt evt i hagen vår ønsker jeg at hun skal plukke det opp, at dyret ikke får beveger seg fritt oppi møblene og lekematta til lille tøtta som krabber på golvet, tørker hunden når den har vært ute og skal inn, mtp jentungen vår krabber og putter hånda hennes titt og ofte i munnen. Det er da ikke noe særlig å trø i skiten til hunden så ha det i munnen, æsjjjjjjj... Og listen er lang... Puh... Det syns jeg er respektløs. Dessverre fins det mange dyre elsker som ikke respekterer oss ikke dyre elsker, dermed oppstår det lett 'konflikter', dessverre...

 

Anonymous poster hash: 14ad5...72e

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke spesielt glad i dyr. Og da særlig hunder og katter. Synest de er søte når de er valp/kattunger, men der stopper det. Men ellers er jeg helt vanlig altså

 

Anonymous poster hash: c7531...21b

[CaptainHindsight]

Jeg elsker dyr, men har full respekt for at ikke alle gjør det Derfor stenges kattene inne om vi har besøk av mennesker som ikke liker dem.

Syns nesten det er verre med dem som ikke respekterer at folk er redd dyr. Aner ikke hvor mange ganger hundeeiere kommer med hunden opp i ansiktet mitt "for den er jo så snill atte" etter jeg har sagt jeg er redd dem. 

[Anonym bruker]

Jeg er et dyremenneske og det er samboer også. Men jeg respekterer de som ikke liker dyr. Men slik som dama til min far som sier hun HATER hunder som pesten. Hun er virkelig ikk redd, hun bare hater de. Når de besøker oss (har hund) så snakker hun hele tiden om disse jævla bikkjene (vi har kun en) og bla bla bla. Hun hater at de ligger på teppet og hater at de eksisterer egentlig. Da respekterer jeg det ikke. Selv om man hater dyr trenger man ikke snakke om det HELE tiden. Jeg gjør ingenting med hunden når hun er her pga måten hun oppfører seg på. Mye ting jeg også hater men klarer å la være å ha så stort fokus på det.

Så helt greit å hate dyr men ikke snakk om det hele tiden, det er så slitsomt. Vist du ikke liker det så sier du at du ikke vil ha hunden på fanget, enkelt og greit. Visst du ikke klarer å værer klar i talen er det ditt problem. Folk kan da ikke lukte at du ikke liker dyr om du bare sitter der å surmuler som en fjortis.

Anonymous poster hash: e140b...c77

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke fremmede unger jeg.

Skulle ønske foreldre kunne forstå det og holde de unna meg.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

Samme her faktisk!

 

Folk tror tydeligvis også at jeg elsker alle barn bare fordi jeg er gravid. Jeg gjør ikke det...

 

Men elsker dyr da! Alle mulige typer og raser <3

 

Anonymous poster hash: f9b0d...c01

[Anonym bruker]

 

Jeg liker ikke fremmede unger jeg.

Skulle ønske foreldre kunne forstå det og holde de unna meg.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

Samme her faktisk!

 

Folk tror tydeligvis også at jeg elsker alle barn bare fordi jeg er gravid. Jeg gjør ikke det...

 

Men elsker dyr da! Alle mulige typer og raser <3

 

Anonymous poster hash: f9b0d...c01

Haha. Samme her. Høygravid og da skal man eeeelske barn.

Nei jeg gjør ikke det. Grøss.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

[Superdolly]

Når jeg har besøk av folk som ikke liker/ er redd hunden min, så holder jeg den unna dem. Dessverre er jeg uhyre dårlig på tankelesing, så jeg er helt avhengig av at folk sier fra. Og jeg er heller ikke flink til å forstå hint, så jeg trenger at folk sier det rett ut. Men hvis du sier fra sånn at jeg skjønner det, da fjerner jeg hunden og sørger for at du slipper å ha den i nærheten. Min hund får ikke være i møblene eller på fanget, den er litt for stor til det.

 

Men så har du de som bikker helt over og ikke kan snakke om annet enn hvor avskyelige og ekle hunder er. For eksempel i hver eneste tråd om hunder her inne så kommer drittkastingen fram. Du må respektere at jeg liker hunder, jeg er glad i hunden min og jeg vil ikke høre drittkasting om den. Begynner du på den leksa er du ikke lenger velkommen hos meg.

 

Og så lurer jeg noe veldig på hvordan du, HI, bare kan "ende opp med" en hund på fanget når du ikke vil. Sier du ikke fra? Dersom du sier fra (og vær tydelig, for hinting virker ikke!) og eieren likevel vil dytte bikkja på deg, så stå på ditt og si at joda, visst er den søt men jeg vil ikke ha den på fanget. Gir de seg ikke da, så si at nå må du ta hunden din, for nå reiser jeg meg opp og tar du den ikke faller den i gulvet. For jeg vil ikke ha den på fanget, og du må respektere meg nok til å høre på meg når jeg sier det.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg liker ikke fremmede unger jeg.

Skulle ønske foreldre kunne forstå det og holde de unna meg.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

Samme her faktisk!

 

Folk tror tydeligvis også at jeg elsker alle barn bare fordi jeg er gravid. Jeg gjør ikke det...

 

Men elsker dyr da! Alle mulige typer og raser <3

 

Anonymous poster hash: f9b0d...c01

Haha. Samme her. Høygravid og da skal man eeeelske barn.

Nei jeg gjør ikke det. Grøss.

 

Anonymous poster hash: ddf4e...2f8

 

 

Henger meg på denne. Elsker mine egne barn, men blir ofte sliten og "gal" av andre sine. Folk ser på meg som om jeg er gal om jeg hinter om at det blir for mye. Tanta mi ble til og med sint når jeg ikke søkte meg inn på helse og sosial for å bli barnehage ansatt. Prøvde å forklare at jeg hadde null ønske om å jobbe med barn, men hun ble bare enda mer sur. :/ Som om det var en selvfølge at jeg skulle jobbe med barn. Må bare få påpeke at jeg beundrer de som greier å jobbe i barnehage. De er supre hele gjengen.

 

Når det kommer til dyr så syns jeg mange tar seg for stor frihet. Vi skulle feire bursdag og han ene som var gjest kom med hunden sin. Stakkars lille kunne ikke være alene hjemme. Hos oss er 3 av 4 allergisk mot hund og vi hadde forbud mot å ha dyr der vi leide. Han ble drit sur da han måtte ha hunden på verandaen og til slutt fikk noen til å være hundepasser for kvelden. Har flere slike eksempel, men orker ikke ramse opp alle.

 

Anonymous poster hash: c4b5d...eb2

[Anonym bruker]

Undersøkelser viser at mennesker som ikke liker dyr, har mangel på empati 

 

 

Sååååeh, skjærp dere! 

Anonymous poster hash: 4d302...2db