Gråte foran barna?

[Anonym bruker]

Hvordan tenker dere andre rundt dette? Mitt barn er 1 år, og jeg ser at hun ser at jeg gråter(jeg gjør det ikke unormalt ofte altså), og jeg lurer på hva som er riktig å gjøre? Jeg husker at det var vondt og ekkelt når mamma gråt da jeg var liten, og vil ikke at mine barn skal føle det sånn. Jeg vil jo ikke at hun skal bli urolig fordi jeg gråter, samtidig må hun jo lære at alle mennesker er triste innimellom og at det ikke er noe farlig. De gangene det har skjedd og jeg ikke har hatt mulighet til å gått unna, har jeg tatt henne rolig på fanget og klemt henne og sagt at mamma er lei seg, men det er ikke farlig. Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 0ab36...0ee

[Anonym bruker]

Å vise følelser foran barn er viktig. Forklare og prate om det underveis.

 

Jeg vokste opp i et hjem der å gråte var for svake mennenesker. 25 år idag (gråt første gang som 21 åring), og det å gråte foran mitt barn kan skje og da forklarer jeg det på best mulig måte.

 

Gråting er lov og bare sundt.

 

Anonymous poster hash: fdf11...43e

[Anonym bruker]

Hjemme hos meg gråt man aldri. Det var svakt. Nå som voksen sliter jeg med å gråte forran andre og føler skam. Jeg kan gråte forran min datter- men er obs på å gi en forklaring på hvorfor (kan pynte litt på dette) og sier til henne at nå går det bra... jeg troe det er viktig for barn å vite at det er ok å gråte.. at alle gråter og blir lei seg, men at det får over og man får det bedre. Hun er to år og ser hun meg gråte sier hun " mamma lei seg?" Og kysser meg på kinnet. ( gråter ikke ofte forran henne altså) får også høre hun er god mot dem som griner i barnehagen og hun er flink til å sette ord på sine egne følelser... jeg prøver å gjøre motsatt enn slik det var hos meg. Men igjen- har man det svørt vondt og geåter ofte (hver dag) tror jeg ikke dette er bra for barn å være vitne til.

 

Anonymous poster hash: 044f9...270

[HeltLykkelig ♥♥]

Spørs litt hva du gråter for da.. Kan det snakkes om og forklares er det helt fint..

 

Men ikke slik begynne å gråte fordi man får hysteriske anfall fordi mannen ikke har handlet rett igjen eller noe.. Det finnes jo et par slike her inne

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg bare sier til min at mamma er litt lei seg bare. Og er det en enkel forklaring så sier jeg det også. Har aldri hylgrini foran barnet, da forstår jeg at barn kan bli redd.
Tenker det er helt naturlig at man er lei seg i blant. Hvorfor skal man skjule det liksom?
 

[Anonym bruker]

Jeg har grått noen ganger foran barna, en gang da jeg var så sliten og lei, at jeg plutselig ikke klarte mer, måtte bo forklare meg etterpå, og forklare at mamma var veldig sliten, men det gikk bra.. den episoden var ikke no særlig egentlig.. men men. Slik ble det..

 

Også har jeg grått foran barna da jeg fikk en telefon med beskjed om at min veninne og hennes ufødte barn hadde omkommet i en bilulykke.

Er man lei seg, så er det lov å gråte. Barna må lære alle typer følelser. Og de nå se at mamma og pappa også har alle typer følelser. Det viktigste er å snakke med barna etterpå.

 

Anonymous poster hash: f54a4...745

[Anonym bruker]

Mine barn har sett meg gråt og kommere nok til å gjøre det igjen. Jeg syns det er helt greit og helt naturlig. Om ungene blir urolige, må jeg forklare hvorfor og vi sammen trøster hvereandre.

 

Når ungene var 3 og 1 år så de meg, tant, mormor og morfar gråte og det syns hun var skummelt for hun hadde ikke sett alle de gråt før. Vi måtte avlive pus som vi hadde hatt i 21år, og selv om vi alle var beredt på det og syns det var greit så kom tårene i strie strømmer når vi skulle gravlegge den i hagen til mine forleldre. Eldste barnet snakker om dette når det er dødsfall i familien (har hatt noen oldeforeldre som har ramlet fra de siste åra) hun syns det var rart å se morfar gråt, men det var godt sa hun for han er en som sjeldent viser følelser. Jeg var selv voksen før jeg så han gråte, og da var det alvorlig. Det var igrunn veldig ekkelt å se han gråt, for det er liksom ikke han å gjøre slikt. Men han har grått noen ganger etter det, og det virker som han syns det nå er greit siden vi rundt han reagert som vi gjorde.

 

Anonymous poster hash: e70a3...b45