Hypotetisk- hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Du får jobb i Australia gjennom et norsk firma.

Noen mnd før flytting blir din voksne datter akutt psykisk syk, med psykoser. 

 

Ville du sagt fra deg jobben og blitt hjemme selv om din datter var voksen? 

Anonymous poster hash: d3ec8...011

[Anonym bruker]

Ja.

 

Da min lillesøster nesten klarte å ta selvmord var det mye viktigere for vår mor å fullføre sin ferie. To uker etter forsøket kom hun hjem.

 

Søster var da 18 og jeg 35. Etter det så har jeg ikke hatt noe mer kontakt med moren vår.

 

Usmakelig oppførsel!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f3ab3...cd1

[Anonym bruker]

Ja!!

Anonymous poster hash: 2f667...49a

[*Miss Marple*]

Ja.

[LillaGorilla♥♥]

Selvsagt! Barnet mitt er viktigere enn noe annet i hele verden, helt uavhengig av alder. Om jeg var 80 og datteren min 60, ville jeg likevel vært der for henne om hun ble syk.

Jeg er mamma til den dagen jeg dør.

[Anonym bruker]

Hadde absolutt sagt fra meg jobben. Men om mitt barn var kronisk syk i årevis hadde jeg ikke sluttet å leve eller gitt opp drømmene mine. Ville nok også krevd at mitt syke barn skulle følge et behandlingsopplegg for å bli frisk. Så jeg tror jeg hadde vært en mor som stilte opp, men samtidig satte krav!

 

Kjenner flere voksne som ofrer eller har ofret livsdrømmer, all fritid og blitt satt i et økonomisk uføre pga psykisk syke voksne barn, samtidig som de ikke krever noe egeninnsats av ungene for at de skal bli friske. Det er totalt selvutslettende fordi deres ofre blir så totalt pisset på   DET ville ikke jeg gjort tror jeg...

Anonymous poster hash: cbbee...fb2

[<3 2G <3]

Jeg hadde sjekket mulighetene for behandling i Australia. Etter at jeg hadde snakket med datteren min å funnet ut hva hun ønsker og trenger av meg. Høres sikkert kjip ut som mor, men hadde ikke sluppet en drøm uten å sjekke om det gikk an å gjøre begge deler.