Gravid med kobberspiral, og spiralen er vekk ?

[Anonym bruker]

Fant ut for to timer siden at jeg er gravid. Dette er 3 gang jeg har blitt gravid med prevensjon. Nå har jeg blitt gravid med hormonspiral, p-piller og kobberspiral. Resultatene av hormonspiralen og p-pillene er på vei til Svergie med pappan mens jeg ligger hjemme og har influensa. Jeg har lest litt på internett angående graviditet med kobberspiral og leste et par tilfeller der spiralen kan være på vandring og vil derfor ikke beskytte mot graviditet. Jeg har lett litt rundt "oppi der" nå og jeg finner ingen spiral :s Hva om min kobberspiral er inni livmoren, kan det være farlig ? 

 

På en annen side passer det overhode ikke med barn nå. Jeg har akkuratt blitt ferdig med å fullføre studiekompetanse og gledet meg villt til å begynne på universitetet nå til høsten, og jeg + gravidittet = dårlig kombinasjon. ved mine 2 andre svangerskap har jeg hatt heftig svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon som nesten endte med tvangsinnleggelse, jeg var nær å havne i psykose. I tillegg bruker jeg medisiner til daglig som jeg ikke kan bruke under graviditet, noe som også fører til at jeg blir nærmest "handikappet". Min samboer sa senest for en uke siden at han syns vi burde få et barn til, og han hadde blitt kjempeglad. Men jeg takler virkelig ikke en graviditet til :´( Min samboer har også opparbeidet seg 300 000 i kreditt gjeld som jeg ikke har visst om. Jeg mener at hvis vi skulle hatt et barn til burde vi ha ventet til jeg er ferdig utdannet og gjelden er nærmest borte. 

 

Jeg har grått siden jeg fant ut av denne nyheten, og aner ikke hva jeg skal gjøre :¨( Har ikke fortalt dette til noen. 

Anonymous poster hash: 4b73b...516

[Anonym bruker]

Spiralen sitter i livmoren, akkurat på livmorhalsen på livmorsiden. Så hvordan du skulle kjent en spiral med å rote oppi der selv det vet jeg ikke. Du kunne evt kjent antydninger til tråden men den kjente aldri jeg og min spiral satt der den skulle.

 

Anonymous poster hash: aca3a...bfe

[Anonym bruker]

Off, det var jo selvfølgelig de trådene jeg mente da. Jeg har kjent trådene der før. Jeg har vært utrolig redd for en graviditet og derfor har jeg med jevne mellomrom sjekket om trådene er der de skal. Nå finner jeg ikke trådene. Sist jeg sjekket etter trådene var for ca 5-6 uker siden, og da var de der. En ting til, jeg har forresten blitt gravid med p-plaster også. Det endte i en tidlig spontan abort. Derfor mente legen at jeg kanskje ikke tålte hormoner på riktig måte. Derfor ble vi enige om kobberspiral, og den har jeg hatt i 1.5 år. 

 

hi

Anonymous poster hash: 4b73b...516

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har ikke spiral selv så kan ikke uttale meg om dette. Men skal si du er fruktbar da, som blir gravid med diverse prevansjoner! Jeg forstår godt problemstillingen din nå, jeg hadde nok vært i tvil selv, hvertfall hvis mannen i huset i tillegg ønsker et barn til. Men til syvende og sist så er det din kropp og du som bestemmer hva som er riktig for deg nå. Ønsker du et barn til, men du så det ikke for deg før etter studiene? I så tilfelle så kan studienen legges på hylla noen år til, men det er jo klart at det vil bli tøffere med enda et barn i huset når man skal studere i tillegg. Og dette med gjelden, har dere råd til et barn til slik situasjonen er nå? Jeg vil råde deg til å skrive ned en listen med for og i mot, snakke med mannen din om det slik at dere begge blir enig om hva som er det riktige! Ønsker deg lykke til!

 

Anonymous poster hash: 82581...cd9

[Anonym bruker]

Jeg har lagt studiene på hylla i 5 år nå Jeg har jobbet så hardt for å komme inn på ønsket studie. jeg orker ikke vente engang til. Jeg orker ikke å påføre meg selv eller de rundt meg mer smerte. For den fødsel og svangerskapsdepresjonen gikk jo ikke bare utover meg. 

 

hi

Anonymous poster hash: 4b73b...516

[nasse nøffen]

 

Jeg har lagt studiene på hylla i 5 år nå Jeg har jobbet så hardt for å komme inn på ønsket studie. jeg orker ikke vente engang til. Jeg orker ikke å påføre meg selv eller de rundt meg mer smerte. For den fødsel og svangerskapsdepresjonen gikk jo ikke bare utover meg. 

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4b73b...516

 

Du tar selvfølgelig abort. Du ønsker ikke barn nå, og du har gjort det du kan for å unngå å bli det. 

 

Nå er det din tur. Studier og det som måtte komme=)  Du har jo barn, som også kom uten at det var "meningen".   

Synes du har fått kvotet din for uheldighet. lykke til=)

[Anonym bruker]

Må si meg enig med nassen nøffen over her.

 

abort er kanskje det beste for deg.

 

På en annen side, om du skulle beholde og ønske lille som vokser i magen, er det veldig lurt at du tar turen til lege og sykehuset så dere får ta fatt på psyken din med en gang.

 

Du kan begynne å studere til høsten. Dette er noe du ser frem til, så jeg tenker det bare er positivt for deg. Du får ta permisjon fra studiene dine. Og du kan jo forsette rimelig fort etter fødsel også. Du kan lese deg opp hjemme når du har tid, så du ikke ligger bak.

 

Men en ting er klart. Du må gjøre det som er riktig for DEG. Og om dere ikke har planer om flere barn, kan kanskje sterilisering være en mulighet for deg.  Det er også viktig at du får snakket ordentlig ut med samboer din om dette med barn. 

 

Finnes ikke noe verre enn å gå rundt å ønske seg det barnet man aldri får, samt det er heller ikke bra å ha et barn man ikke har lyst på. 

 

Så kontakt lege, få time til samtale hos psykolog om dere kan og få snakket ut. Og så må du kontakte legen for å få time hos lege på  sykehuset for å finne ut av hva som er best for deg. 

 

Synes du har vært veldig uheldig. 

 

Det DU velger er det rette for DEG.

 

 

Klem

Anonymous poster hash: dd7cc...595

[Anonym bruker]

Jeg har lagt studiene på hylla i 5 år nå Jeg har jobbet så hardt for å komme inn på ønsket studie. jeg orker ikke vente engang til. Jeg orker ikke å påføre meg selv eller de rundt meg mer smerte. For den fødsel og svangerskapsdepresjonen gikk jo ikke bare utover meg.  hi Anonymous poster hash: 4b73b...516

Da er nok abort det riktige for deg, ut i fra det du skriver her ja!

Masse lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 82581...cd9

[Anonym bruker]

 

Må si meg enig med nassen nøffen over her.

 

abort er kanskje det beste for deg.

 

På en annen side, om du skulle beholde og ønske lille som vokser i magen, er det veldig lurt at du tar turen til lege og sykehuset så dere får ta fatt på psyken din med en gang.

 

Du kan begynne å studere til høsten. Dette er noe du ser frem til, så jeg tenker det bare er positivt for deg. Du får ta permisjon fra studiene dine. Og du kan jo forsette rimelig fort etter fødsel også. Du kan lese deg opp hjemme når du har tid, så du ikke ligger bak.

 

Men en ting er klart. Du må gjøre det som er riktig for DEG. Og om dere ikke har planer om flere barn, kan kanskje sterilisering være en mulighet for deg.  Det er også viktig at du får snakket ordentlig ut med samboer din om dette med barn. 

 

Finnes ikke noe verre enn å gå rundt å ønske seg det barnet man aldri får, samt det er heller ikke bra å ha et barn man ikke har lyst på. 

 

Så kontakt lege, få time til samtale hos psykolog om dere kan og få snakket ut. Og så må du kontakte legen for å få time hos lege på  sykehuset for å finne ut av hva som er best for deg. 

 

Synes du har vært veldig uheldig. 

 

Det DU velger er det rette for DEG.

 

 

Klem

 

Anonymous poster hash: dd7cc...595

 

Tusen takk for svar. Angående sterilisering så nevnte jeg dette på sykehuset. Ved forrige fødsel var jeg 23 år og tok opp dette når vi snakket litt løst om prevensjon siden jeg har blitt gravid på p-piller, hormonspiral og med p-plaster (den endte jo i spontanabort) Da fikk jeg i allefall høre at det ikke var anbefalt for kvinner å sterilisere seg, og at jeg uansett må være 26 år(?) Jeg er nå 24. En annen ting er jo dette med min samboer som så sårt ønsker seg et barn til. Han virker ikke helt til å tenkte konsekvensene av ting, for barn koster jo penger. Og det at jeg er student og har to barn fra før av gjør jo ikke at vi lever i luksus akkurat, men vi klarer og bra + litt til. Jeg bruker også medisiner som jeg ikke kan bruke i svangerskapet. Av frykt for å bli gjenkjent vil jeg ikke nevne medisinene jeg bruker her, men uten de medisinene kan jeg ikke studere. 

 

Angående psyken min så er den helt grei nå. Jeg har ikke noe psykiske problemer ellers, det har kun vært ved graviditet og de første månedene etter fødsel. 

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4b73b...516

[Anonym bruker]

Først og fremst vil jeg bare si at spiralen SKAL ligge inne i livmoren, så hvis den gjør det er det helt riktig. Ligger den derimot i livmorhalsen så ligger den feil. Jeg tenker at siden du ikke kjenner tråden men har gjort det før, kan det enten være at spiralen har falt ut (det har den gjort på meg, men da hadde jeg veldig vondt i noen dager før, med nedpress, som en liten fødsel liksom før den datt ut mens jeg satt på do...) eller så har tråden vandret opp i livmorhalsen/livmoren. Det er ikke farlig, men gjør det vanskeligere å fjerne spiralen senere. Så før du tar sorgene på forskudd hadde det vært best å ta en tur til gynekolog og kontrollert om den er der eller ikke.

Anonymous poster hash: 536de...603

[Anonym bruker]

ja, jeg skrev litt lenger opp her at det var de trådene jeg siktet til. Jeg har ikke hatt noe smerter som kan relatere til slike opplevelser du har, kan det da være at min spiral er på vandring? Hvis spiralen er "på vandring" kan det bli en "abort" om jeg ber legen om å fjerne spiralen? 

 

hi

Anonymous poster hash: 4b73b...516

[Anonym bruker]

Hei en liten oppdatering fra meg.

Først ville jeg bare si tusen takk for alle de gode ordene og rådene jeg har fått i denne situasjonen. Det passer seg virkelig ikke med flere barn nå, jeg har kommet frem til at jeg ikke vil sette de to barna jeg har eller meg selv i en slik situasjon. Valget var hardt og ta, men det ble litt enklere etter en ultralyd i forrige uke da det viste seg at jeg venter tvillinger. Det hadde virkelig ikke gått mtp økonomi og alt det andre jeg har skrevet litt lenger opp. Spiral har jeg heller ikke blitt gravid med, den har faktisk falt ut Så etter en runde med lege er vi enige om at det skal bli satt inn en ny kobberspiral men jeg skal gå på cerazette mini piller i tillegg. Også skal jeg på innvendig ultralyd ca hver 8 uke for å sjekke at spiralen sitter på plass, og trådene skal ikke bli klippet for kort, slik at jeg kan kjenne de hele tiden. Jeg vil ikke havne i denne situasjonen igjen. 

Takk for de gode svarene jeg fikk. 

hi

Anonymous poster hash: 4b73b...516