Gå til innhold

Historien min om SF, svangerskap og tiden etter..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, kansje skrev jeg det bare som terapi for meg selv. Kansje vil jeg fortelle andre om hvor snikende spiseforstyrrelser kan være.

 

Den dagen jeg sluttet å amme kom tankene og følelsene ramlende tilbake..

Jeg er feit, usj sommeren nærmer seg.. Før jeg viste ordet av det, hang jeg over doskåla igjen:(

 

Så utrolig bra som det hadde gått i svangerskapet, og de 3 mnd jeg ammet:) Spiste ordentlig mat, uten et fnugg av dårlig samvittighet, jeg trengte jo maten, barnet trengte maten! Å spise var den mest naturlige sak i verden, det ER jo egentlig det;)

 

Tiden før jeg ble gravid, eller årene før, var preget av spising, dårlig samvittighet, oppkast.. Et selvbilde som var helt på tryne.. Gikk til psykolog en gang i uken.

Det kan jeg si med en gang, DET var ikke noe for meg. Ingenting trigget meg mer enn å snakke om problemer, ingenting fikk meg til å føle meg verre..

Jeg følte meg så verdiløs, som menneske, som mor, som kjæreste..

 

Men altså, så fikk jeg se den positive testen, jeg var gravid igjen!:) Det var ikke planlagt, tidspuktet var ikke ideelt.. Men vi var egentlig ikke i tvil, vi skulle ha en baby!<3

 

Som dugg blir borte fra solen, ble alle mine problemer med mat og kropp borte:) Det føltes fantastisk!

 

Babyen kom, livet var herlig.

Ammingen gikk litt trott, det ble med delamming. Holdt på i 3 mnd, før melka var omtrent helt borte. Vi gikk over til mme..

Da kom skyldfølelsen, skammen.. Jeg kunne faktisk ikke sørge for at barnet mitt fikk det aller beste, morsmelken!

Jeg viste aldri disse følelsene, ikke til lege, helsesøster, samboer, venner..

 

Kroppen min var forandret, det hadde plaget meg en stund, men jeg spiste sunt og gikk turer. Hadde troen på at det skulle gå seg til:) Helt til da ingen trengte næringen min mer, det jeg gjorde gikk kun utover meg selv..

 

Det var da det skled ut, max 500kcal om dagen, spiste jeg mer, kastet jeg opp..

Det var jo så enkelt. Skulle ned til vekta før jeg ble gravid. Nådde den, men hadde fortsatt litt for mye.. Ok, 3kg til da.. Nei, det var vist ikke nok det heller.. Litt til ned, men enda har jeg "litt for mye". Vil ha litt tydligere krageben, litt mer hoftebein. Såg en skygge av brystbenet mitt her en dag, hmm..,kan jeg få det tydligere frem, tro??

 

 

Jeg trodde helt ærlig at jeg ble frisk under svangerskapet, men jeg tok vist feil..

Nå sitter jeg igjen med en kropp som er ganske mange kg lettere, akkurat det jeg ville. Men jeg er ikke mer fornøyd av den grunn..

 

Tar turen til legen min snart. Jeg må det. Det har ikke gått mange mnd siden tilbakefallet, men gud, så hardt jeg falt!

 

Håper det blir mer fokus på SF og graviditet, for det tror jeg trengst.

 

Ingen vet at jeg sliter igjen, for slikt snakker man ikke om. "Jeg har en nydelig baby, jeg bør være fornøyd med kroppen, den har jo faktisk nylig bært frem et barn. Og flere før det.."

 

 

 

Anonymous poster hash: c9ba2...679

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dette var veldig trist. Håper du greier å skaffe den hjelpen du trenger. Jeg har ingen som helst peiling på spiseforstyrrelser, men ønsker å spørre deg om noe og håper du ikke blir fornærmet, for jeg spør av ren nysgjerrighet og med ydmykhet.

 

Hva er det folk med spiseforstyrrelser ønsker å oppnå/tror skal skje om de bare blir tynne nok? Hva er motivasjonen bak en spiseforstyrrelse?

 

Skjønner jo at alle er forskjellige, men fint å høre fra ditt perspektiv eller fra andre historier du kjenner til.

 

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 1da81...f0f

Skrevet

Dette var veldig trist. Håper du greier å skaffe den hjelpen du trenger. Jeg har ingen som helst peiling på spiseforstyrrelser, men ønsker å spørre deg om noe og håper du ikke blir fornærmet, for jeg spør av ren nysgjerrighet og med ydmykhet.

 

Hva er det folk med spiseforstyrrelser ønsker å oppnå/tror skal skje om de bare blir tynne nok? Hva er motivasjonen bak en spiseforstyrrelse?

 

Skjønner jo at alle er forskjellige, men fint å høre fra ditt perspektiv eller fra andre historier du kjenner til.

 

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 1da81...f0f

Takk for det:)

Jeg vet ikke helt, men mye bunner nok ut i usikkerhet for min del.. Et ønske om å være "bra nok", samt følelsen av kontroll.

Jeg er langt ifra tynn, har en normal vekt ifh til høyden min, men i mine øyne er ikke kroppen bra nok for meg selv..

Veldig vanskelig å forklare..

 

Anonymous poster hash: c9ba2...679

Skrevet

 

Dette var veldig trist. Håper du greier å skaffe den hjelpen du trenger. Jeg har ingen som helst peiling på spiseforstyrrelser, men ønsker å spørre deg om noe og håper du ikke blir fornærmet, for jeg spør av ren nysgjerrighet og med ydmykhet.

 

Hva er det folk med spiseforstyrrelser ønsker å oppnå/tror skal skje om de bare blir tynne nok? Hva er motivasjonen bak en spiseforstyrrelse?

 

Skjønner jo at alle er forskjellige, men fint å høre fra ditt perspektiv eller fra andre historier du kjenner til.

 

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 1da81...f0f

Takk for det:)

Jeg vet ikke helt, men mye bunner nok ut i usikkerhet for min del.. Et ønske om å være "bra nok", samt følelsen av kontroll.

Jeg er langt ifra tynn, har en normal vekt ifh til høyden min, men i mine øyne er ikke kroppen bra nok for meg selv..

Veldig vanskelig å forklare..

 

Anonymous poster hash: c9ba2...679

Tusen takk for svar. Håper du får kyndig hjelp ganske snart, for både deg og din families skyld.

 

Anonymous poster hash: 1da81...f0f

Skrevet

Noen andre som har slitt med bulimi etter graviditet, og har noe å dele?

Erfaringer med IKS?

 

Anonymous poster hash: c9ba2...679

Skrevet

Huff, denne traff meg rett i hjertet da jeg selv har slitt med Spiseforstyrrelser! Jeg har enda ikke fått barn, men ble gravid i mars, som dessverre endre i MA i mai. På de ukene jeg var gravid så ble jeg skikkelig oppblåst og følte med skikkelig feit. Prøvde å overbevise meg selv om at slim skal det være, jeg er jo gravid, men likevel kom tankene da jeg så meg i speilet! Jeg lå på meg 3 kg Ila de mnd jeg var gravid og disse sitter enda, jeg kjenner at jeg vil ned igjen! Jeg lurer på hvordan det vil bli når jeg blir gravid igjen, for disse tankene er ikke bra!

Jeg håper at du får hjelp med problemene dine, du er hvertfall bevisst på det nå, og det er kjempe bra!

God klem <3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...