Noen her som har fått avlastning av BV?

[Anonym bruker]

Hvordan fungerte det?

 

Er alenemor med en bf som distanserer seg mer og mer, jobber selv 100% og får lite hjelp med barnet. Har noen gamle diagnoser, som er nesten borte, men har litt""angst for angsten"(og depresjon) om dagen, og legen lurte på sist jeg var der, om kansje jeg hadde hatt fodt av å få avlastning av og til.

 

så lurer som sagt på hvordan det fungerte for de av dere som fikk det? Har ikke bestemt meg for om jeg vil prøve å søke enda... skulle snakke mer om det i timen i august.

 

(Er ikke ute etter noen diskusjon om hvorvidt jeg har behov for det utifra andres øyne, eller å høre skremselspropaganda om bv.)

 

Anonymous poster hash: 0e429...3de

[Anonym bruker]

Skriver fra mobil, så beklager stavefeilene!

 

Anonymous poster hash: 0e429...3de

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke valgt barnevernet som hjelp i første omgang. Så lenge behovet bare kanskje er der, og muligens for en liten periode, ville jeg prøvd å fått avlastning andre steder, venner og familie, naboer etc.. (såklart noen du kjenner eller kan bli bedre kjent med først) Da velger du litt mer når og hvordan dette skal skje. Datteren til søsteren min fikk avl.hjem via bv og da var det faste tider/helger og det ble skrevet en avtale. Så om barnet er sykt og/eller du plutselig har energi nok og lyst til å være sammen med barnet, er avtalen der og forhindrer dere å være sammen. Det blir som en samværsavtale.

Anonymous poster hash: 450c3...1ea

[Anonym bruker]

BV var også legens forslag... har syke foreldre, som jeg får minimalt med barnepass av, og kun når det er nødvendig (pers.møte når faren står på balbeina, f.eks.)

 

Flere erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 0e429...3de

[n74]

Jeg kjenner flere som har vært besøkshjem - og de har hatt det supert når de har barnet hos seg. Dette er barnevernsorganisert.

 

Årsaken til at barna har hatt besøkshjem har vært forskjellig. En hadde en kreftsyk mor, en annen hadde en mor som var alene hvor mor trengte litt ekstra støtte og oppfølging selv. Ingen av disse var omsorgssaker i seg selv, ungene hadde gode foreldre, men som trengte litt hjelp i en vanskelig fase i livet.