Hatt 2 uker ferie og begynner å bli deprimert

[Anonym bruker]

Hvert år er det samme regla, og jeg blir så sliten/trist/oppgitt.

Mannen hjemme på AAP, så når feriene starter gleder jeg meg til å tilbringe tid sammen, men når vi er hjemme ser vi ham enda sjeldnere.. Han står opp 11-12, er oppe 2-3 timer, sover 4-8 timer og er oppe til langt på natt.

 

Føles som om mannen/forholder/situasjonen tapper meg for energi. Nå har jeg vært langt nede hele uka. Akkurat begynt å bli frisk etter å ha kjempet mot virus i 3 uker. Ungene har også hatt det. Jeg har snekret på huset og ordnet i hagen. Tatt husarbeid, gått på turer med ungene, underholdt svigermor 1 uke. Og han spiller data og sover. Prøvde nettopp å vekke ham til middag, men det var ikke interessant, for han hadde ikke så lyst på det til middag.

 

Han har depresjonsdiagnose og sliter med sosial angst. Når vi er hjemme hele tiden blir han sliten pga han ikke får egentiden på 8-9 timer som han er vant til. Han får stresshodepine av ungene som herjer, leker, krangler og ler, hodepinen utvikles til migrene, og han må sove det av seg.

 

Jeg føler meg egoistisk som ønsker meg bort, som ønsker en bedre far for ungene. Når hodet er bra, et dataen hans prioritet.

 

Jeg har bare lyst til å gråte. Han er ikke en voldelig, slem, psykotisk mann. Men han gir meg ingen ting heller..

 

Noen ord som kan hjelpe meg inn i positive tanker?

Hakket før jeg må spørre legen om antidepressiva.. For dette blir bare værre og værre for min del...

 

Anonymous poster hash: 5f5f0...008

[Anonym bruker]

Høres ut som mannen din må få ett par spark i ræva! Får han hjelp for sin angst/depersjon?

 

Høres ut som han bruker diagnosene som unnskyldning for å være lat!

 

Sånne mennesker må presses og noe burde han klare å hjelpe til med!

 

Anonymous poster hash: 0aecd...8ed

[oslofrk]

Huff - deg var trist lesning! Få med deg mannen på familierådgivning. Sånn kan du ikke ha det - du fortjener bedre!

[Anonym bruker]

Hva gjør han for å få hjelp til å fungere bedre? Hvis han ikke gjør noe for å bli bedre bør du og barna komme dere bort før du blir dratt med i dragsuget.

Anonymous poster hash: fe587...83a

[Anonym bruker]

Hadde bedt om en datafri ferie. Stakkars barn og stakkars deg. Han bør bruke den tiden han er "god" til å pleie forholdet til familien. Dersom han har migrene hjelper det ikke akkurat å sitte foran en dataskjerm. Herregud blir så irritert på dine vegne. Hadde KLIKKET om det var min mann. 

Anonymous poster hash: 77d5d...9d0

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg ikke klart å ha det. Du må gjøre noe før du også blir ordentlig deprimert! Sett han et ultimatum. Enten er han en del av familien eller så er han ikke. Egoist vil jeg kalle han!

 

Anonymous poster hash: 40ade...56c

[Anonym bruker]

Hvis han sover så mye og snur døgnet rundt er det ikke rart han får migrene. Man får hodepine av å sove for mye.

 

Han bør våkne til normal tid, tvinge seg gjennom en hel dag våken, selv om han er trett, slik at han får til å sove om natten. Men om han har viljen til å gjennomføre det er noe annet.

Anonymous poster hash: 1ed2f...951

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes pyton ut for alle parter!

Si nettopp det; "Dette er pyton for alle parter, hvilke punkter tar vi tak i først?"

Og så starter dere i morgen den dag.

 

Anonymous poster hash: 05175...83f

[magica fra tryll]

Det eneste problemet du har er mannen høres det ut som. Ille når noen bruker en diagnose til å oppføre seg slik. Hvordan i all verden orker du å fortsett å være i det forholdet??

[Tjofsen]

Ikke rart mannen din ikke blir bedre med den livsstilen der. For det første må han få orden på døgnrytmen sin. Han bør legge seg og stå opp til faste tider. Måltider bør han også spise til noenlunde faste tider.

 

For det andre må dataspillene kuttes ut. Aldri skjønt meg på folk som prioriterer dataspill fremfor familien.

 

For det tredje bør han være fysisk aktiv. Send han på en times tur i skog og mark hver dag. Dette gir han egentid og mulighet for å stimulere sanser og tanker.

 

Hva sier legen hans om livsstilen hans? Få han til legen, og bli gjerne med. Kanskje legen kan komme med noen råd. Dere kan ikke ha det slik i lengden.

Endret 4. juli 2014 av Tjofsen

[*Nøtta*]

Altså...jeg skjønner at man kan bli godt vant til egentid og alt det der når man tilbringer stpre deler av dagen alene.

 

Men ærlig talt!

Her må du sparke ham i ræva og stille krav!

Ingen data når han har en god periode, da må han ut og få litt luft og motivasjon til å være familiemann.

 

ALLE får vondt i hodet av å sove lenge, spille data, sove igjen, spille data hele natten.

 

Mannen din må forstå selv at han vil få det bedre ved å legge om på rutinenen sine.

 

Lykke til!

[ærlig talt]

Du skriver han er deprimert og har angst, men det virker som hans største problem er latskap og egoisme!

Hvis han virkelig sliter psykisk er det kjempeviktig at han sover til faste tider, hverken for mye eller for lite. Han blir sliten av bråk fra ungene? Alle blir det! Men denne "mannen" er kanskje ikke vandt med å være mye med ungene sine og da kan jeg skjønne at det blir litt mye for ham i ferien.

Jeg hadde ALDRI orket et samliv med en slik mann! Jeg hadde krevd at han sto opp senest kl 8 og at han holdt seg våken gjennom dagen (ev. fikk en kort dupp på ettermiddagen), at han kom seg ut i frisk luft, gjorde litt husarbeid og tilbrakte tid med ungene. Og det å sitte i timesvis foran dataen?? Herregud!!! Orker han ikke å delta i hverdagslivet, hvorfor orker han da å sitte der så lenge? Det høres ut som en bortskjemt guttunge som ikke takler voksenlivet.

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg. Hadde en i familien som fikk igjennom det samme som du beskriver! Mannen hadde angst og gikk på en skikkelig smell. Sov store deler av dagen og hadde ikke energi til noe, selv ikke ungene når han var våken! Det som er med angst og depresjon er at de lever helt inni sin egen boble, de blir veldig egosentrisk og tenker kun på seg selv. Men det finnes hjelp å få, men for den det gjelder er ikke dette enkelt heller! Det er tøft å skulle begynne å arbeide med seg selv,men vil man bli frisk så må man igjenom det! Mannen jeg beskrev her holdt nesten på å miste familien sin hadde det ikke vært for at han fikk "kniven på strupen" og ble lagt inn på rehabilitering! Det tok noen år før han ble sitt gamle jeg, men han klarte det og er nå tilbake til livet!

Konen til denne mannen skrev et langt brev og forklarte hvordan ståa var, hvordan hun følte det, hva som måtte til for å redde forholdet, ofte hjelper det å skrive ned tankene sine, isteden for å snakke direkte til den det gjelder!

Mannen din ser ut til å trenge et skikkelig spark bak, og ikke fra bare deg, men hele den nærmeste familien!

Håper i klarer å nå igjennom til han til slutt! Masse lykke til og god klem!

 

Anonymous poster hash: 88199...bf0

[Anonym bruker]

Han trenger ett spark i baken. Ta med deg ungene og reis på ferie. Kos dere masse og ikke bry dere om surpompen. Depresjon blir ikke bedre med den døgnrytmen der. God tur😃

 

Anonymous poster hash: 56325...65e

[Anonym bruker]

Tja...du kan i det minste kreve (!!!) at han kutter ut data'n, for DEN jobber imot psyken!

Anonymous poster hash: 1ad35...325

[Anonym bruker]

Skjønner ikke at du gidder.

Du fortjener bedre. Ungene også. Flytt fra han og nyt livet.

 

Anonymous poster hash: 227f8...ef0

[Anonym bruker]

Med 3 unger og en mann som har blitt syk så er det ikke bare bare å være den slemme dama som bare drar når det blir vanskelig..

 

Han gikk til psykolog da jeg krevde at han fikk hjelp for 3 år siden, vi gikk til parsamtaler der også etter hvert.

Vi har gått til familierådgivning både hos fram.vern og på helsestasjonen. Problemet er angsten, han går midt i møtet fordi det er så ubehagelig.

Jeg har konfrontert ham, krevd datafri, truet med å gå. Han går på full dose antideoressiva og angstdempende.

 

Får beskjed om at jeg sårer ham pga han ikke får endret den han har blitt, han gjør så godt han kan.

Dataen kaller han en hobby, alle har visst krav på å ha en hobby. Han mener jeg er heldig. Noen har dyre hobbyer som gjør at de er borte mange timer, han er i hvertfall hjemme og tilgjengelig hvis jeg trenger ham. :-[

 

Jeg har tatt sikringen i protest, da ble han tidenes mest umodne tenåring fordi jeg behandlet ham som et barn.

 

Brøøøøøøl.. Jeg kan visst ikke få dette til å bli bedre... Eneste alternativet er snart å gå...

 

Det har hendt seg at vi har tatt en pappafri helg. Det er utrolig deilig! Jeg slapper av, får energi, smiler mer..

 

Og så var det disse ekteskapsløftene... I gode og onde dager... Når jeg vil gå spør han om jeg løy den dagen i kirka...

 

Jeg gjorde jo ikke det, men jeg vil så gjerne ha gode dager også...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5f5f0...008

[Anonym bruker]

Med 3 unger og en mann som har blitt syk så er det ikke bare bare å være den slemme dama som bare drar når det blir vanskelig..

 

Han gikk til psykolog da jeg krevde at han fikk hjelp for 3 år siden, vi gikk til parsamtaler der også etter hvert.

Vi har gått til familierådgivning både hos fram.vern og på helsestasjonen. Problemet er angsten, han går midt i møtet fordi det er så ubehagelig.

Jeg har konfrontert ham, krevd datafri, truet med å gå. Han går på full dose antideoressiva og angstdempende.

 

Får beskjed om at jeg sårer ham pga han ikke får endret den han har blitt, han gjør så godt han kan.

Dataen kaller han en hobby, alle har visst krav på å ha en hobby. Han mener jeg er heldig. Noen har dyre hobbyer som gjør at de er borte mange timer, han er i hvertfall hjemme og tilgjengelig hvis jeg trenger ham. :-[

 

Jeg har tatt sikringen i protest, da ble han tidenes mest umodne tenåring fordi jeg behandlet ham som et barn.

 

Brøøøøøøl.. Jeg kan visst ikke få dette til å bli bedre... Eneste alternativet er snart å gå...

 

Det har hendt seg at vi har tatt en pappafri helg. Det er utrolig deilig! Jeg slapper av, får energi, smiler mer..

 

Og så var det disse ekteskapsløftene... I gode og onde dager... Når jeg vil gå spør han om jeg løy den dagen i kirka...

 

Jeg gjorde jo ikke det, men jeg vil så gjerne ha gode dager også...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 5f5f0...008

Han avla også løftene. Føler han at han Ærer deg med den oppførselen?

 

Anonymous poster hash: 4fb1c...36a

[Anonym bruker]

Still ham et ultimatum - si at du ikke makter å leve slik lenger, finn (til å begynne med) tre (konkrete) ting du vil han skal endre (eks stå opp da og da, så og så mye mindre data-tid, felles middag) og gi ham en mnd. Dersom ingenting endrer seg - da har du ingenting godt igjen i ekteskapet.. Grenser for hvor mye du kan ofre deg (og barna).. Lykke til, dette høres helt GRUSOMT ut!!

 

Anonymous poster hash: cbd06...337

[Anonym bruker]

Det virker som at han har bestemt seg for å la angst og depresjon styre og bli en permanent identitet slik du beskriver det. Det ER ubehagelig å leve, det er samtidig mulig å jobbe for å få det bedre. Han må ihvertfall ansvarliggjøres for sin adferd og tankemønster : om han er styrt av angst aldri så mye ,så har det jo konsekvenser for flere enn han selv. Dere innretter dere etter hans problematikk, men han kan jo ikke kreve at det skal ta styring/dominere resten av familiens livskvalitet eller hverdagsglede. Som flere nevner, han har ett mønster i hverdagen som heller forverrer helsesituasjonen hans. Greit at behandling er ubehaglig,det må møtes med forståelse. Men hva tenker han er alternativet ? Har han mulighet/ønske om å leve ett slikt liv fremover , AAP vil jo ta slutt en dag (?), vil familien kunne være inntakt dersom han ikke er villig til å ta jobben med seg selv. Lette løsninger finnes nok ikke, men livet er ikke nødvendigvis lett. At du er i en vanskelig situasjon og ikke kan nyte ferien har jeg full forståelse for.

Anonymous poster hash: 7fef8...e73