Trebarnsmødre med barnefedre som er mye borte?

[Anonym bruker]

Hvordan er hverdagen deres? Angrer dere noen gang på situasjonen dere er blitt i? Har nå en gutt på 3, og en på 1, og er sååå babysyk, har vært det siden fødsel med siste egentlig! Er relativt ung enda (29), så trenger ikke stresse det. Men så lurer jeg på hvordan det er når mannen er borte? Min jobber mye kveld, og lurer på hvordan det blir å ha tre stk alene? To går fint nå!:-)

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

[Anonym bruker]

Man kan aldri vite hvordan det blir på forhånd, og barn er ekstremt forskjellige. Vet jo heller ikke med sykdom og sånn heller.

 

Nå har jeg bare 2 barn, men det ene barnet har ADHD, og har vært ekstremt krevende. Hadde og falsk krupp fra 1 års alder og fram til 9 år. Så mange våke netter og. Var i løpet av årene det sto på som verst, så sliten at jeg visste ikke opp ned på meg selv.

Så kom nummer 2, og han har bare vært en drøm, kunne hatt 10 som han, men helst ikke mer enn en av barn nr. 1.

Anonymous poster hash: fb6c7...259

[Anonym bruker]

 

Man kan aldri vite hvordan det blir på forhånd, og barn er ekstremt forskjellige. Vet jo heller ikke med sykdom og sånn heller.

 

Nå har jeg bare 2 barn, men det ene barnet har ADHD, og har vært ekstremt krevende. Hadde og falsk krupp fra 1 års alder og fram til 9 år. Så mange våke netter og. Var i løpet av årene det sto på som verst, så sliten at jeg visste ikke opp ned på meg selv.

Så kom nummer 2, og han har bare vært en drøm, kunne hatt 10 som han, men helst ikke mer enn en av barn nr. 1.

 

Anonymous poster hash: fb6c7...259

nei man vet jo aldri. Men so far so good:-) hi

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

[Anonym bruker]

Jeg er alene med tre gutter, far ukependler. Går stort sett fint. Noen ganger har jeg lyst til å rømme hjemmefra, men så får jeg en pause og da går det fint igjen.

 

Anonymous poster hash: 99eec...0b6

[Anonym bruker]

Jeg synes det går helt greit, men så jobber jeg i barnehage sånn at jeg kun har dagvakter selv. Det hjelper. Før var det stress. Da jobbet jeg turnus, og det var omtrent umulig å få kabalen til å gå opp. Nå leverer jeg i barnehagen og på skolen, handler i pausen og tar mest mulig husarbeid på ettermiddagen. Mine er nå 1, 5 og 7 år gamle. Det som tar tid og energi, er å frakte mellom vennebesøk, for vi bor langt på landet, så det tar vel en halvtimes til en times tid til dagen i bare å plukke sammen unger de dagene de er hos noen andre. Men noen ganger er det vi som har besøk, så det er ikke veldig stress egentlig. Mannen min jobber alltid til mellom 6 og halv ti. Litt luksus når han er tidlig hjemme, for da får jeg bruke tiden min på meg selv dersom jeg ønsker det.

Anonymous poster hash: 30ef2...81a

[Anonym bruker]

Jeg er alene med tre gutter, far ukependler. Går stort sett fint. Noen ganger har jeg lyst til å rømme hjemmefra, men så får jeg en pause og da går det fint igjen.

 

Anonymous poster hash: 99eec...0b6

hvor gamle er de da?

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

[Anonym bruker]

Jeg har vært helt alene med tre barn i ni år. Far har ikke samvær.

Selvfølgelig er det slitsomt, men går jo helt greit Klarer jeg det så klarer du det ;-)

Har reist alene over hele verden med mine tre, gått helt fint det også

 

 

Anonymous poster hash: 4d278...1cc

[Anonym bruker]

Jeg har vært helt alene med tre barn i ni år. Far har ikke samvær.

Selvfølgelig er det slitsomt, men går jo helt greit Klarer jeg det så klarer du det ;-)

Har reist alene over hele verden med mine tre, gått helt fint det også

 

 

Anonymous poster hash: 4d278...1cc

sånne som deg tar jeg av meg hatten for. Virkelig! Sånn sett skal jeg ikke si noe.. Men hvordan gjør du det med aktiviteter, kjøring midt i leggetid, trening/kamp som krasjer?

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

[Anonym bruker]

 

Jeg er alene med tre gutter, far ukependler. Går stort sett fint. Noen ganger har jeg lyst til å rømme hjemmefra, men så får jeg en pause og da går det fint igjen.

 

Anonymous poster hash: 99eec...0b6

hvor gamle er de da?

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

De er 9 år, 7 år og 5 mnd.

 

Anonymous poster hash: 99eec...0b6

[Anonym bruker]

 

Jeg har vært helt alene med tre barn i ni år. Far har ikke samvær.

Selvfølgelig er det slitsomt, men går jo helt greit Klarer jeg det så klarer du det ;-)

Har reist alene over hele verden med mine tre, gått helt fint det også

 

 

Anonymous poster hash: 4d278...1cc

sånne som deg tar jeg av meg hatten for. Virkelig! Sånn sett skal jeg ikke si noe.. Men hvordan gjør du det med aktiviteter, kjøring midt i leggetid, trening/kamp som krasjer?

 

Anonymous poster hash: 49e6a...400

Nå er barna mine 10,12 og 14 år.

Men når de var små måtte jeg jo ta med alle tre hver gang en av de skulle på trening eller kamp.

De er veldig aktive i idrett alle tre, så det er ekstremt mye kjøring og reising.

Men nå er de jo store nok til å være alene hjemme hvis en skal kjøres på trening. Ellers samarbeider jeg med andre foreldre når det gjelder all kjøringen. Kjører annenhver gang.

Man klarer jo det man må klare, og legger opp livet deretter. Jeg innså for mange år siden at mitt sosiale liv måtte settes på vent. Prioriterer bort venner i hektiske perioder. Og tar det igjen når jeg har mere tid

Jeg går heller ikke på alt av foreldremøter når det ofte krasjer med logistikken. De første årene jeg var alene klarte jeg aldri å si nei til ting, selvom det ikke passet eller jeg var sliten. Det har jeg blitt flinkere til. Driver ikke lenger rovdrift på meg selv..Men jeg stiller alltid opp på alt av barnas kamper. Jeg er over gjennomsnittet involvert i barnas idretter. Noe som gir meg mye, det er også veldig sosialt.

Blir utslitt til tider, men man må jo bare stå på, barna kommer alltid først! Legger meg nesten alltid samtidig som dem, nok søvn er alfa omega.

Vi reiser også mye, og det går alltid veldig greit

 

 

Anonymous poster hash: 4d278...1cc

[Honningmelon]

Vi har tre barn og mannen jobber mye. Og nesten hver eneste ettermiddag og kveld. Utenom det er det stadig telefoner som ringer.

 

Syns det er litt slitsomt nå som vi har to skolebarn som skal kjøres hit og dit, til venner, fritidsaktiviteter osv. En blir jo alene om alt slikt. For ikke å glemme at man blir alene om all søskenkrangling og trass.

 

Men, jeg holder ut da jeg ser at dette er veldig økonomisk gunstig for oss. Og forhåpentligvis etter hvert vil han kunne roe ned jobbinga litt.

[Anonym bruker]

Det vet man ikke , spørs an barnet. Noen kan ha det travelt med 1 barn ( gjerne barn med diagnoser), andre har det som en drøm med 3 barn.

 

Har 2 relativt krevende barn, der ene har diagnose og den andre er veldig vanskelig til tider, samt de begynner å bli så store nå at de klarer seg jo en del selv noe som gjør at jeg har mye tid for meg selv nå

Men er ferdig med barn nå!

 

Har 2 bonus barn også, som ikke bor sammen med oss, men den dagen kommer så da holder det med 4 barn i hus.

 

Ellers har jo både mine barn og hans barn sin mor og far vi får jo litt tid sammen alene også.

 

 

Anonymous poster hash: 88337...b42