True med å ta fra barn leker etc som oppdragelsesmetode

[Anonym bruker]

Veldig ofte bruker mannen dette når sønnen vår på fem år ikke oppfører seg fint,for å få han til å høre etter osv. Prøver på en mild måte først, deretter rett på en eller annen trussel om å ta fra han et gode og det blir fulgt opp. Det kan også være f.eks å høre på lydbok/bli lest for om kvelden, rydde bort sykkelen i et par dager, ta bort ipad en tid osv..

Det er varierende hvor bra det fungerer synes jeg, og jeg synes også det er trist at det blir så mange "trusler" i hverdagen. Jeg synes man burde bruke dette sjeldent og kun når det er naturlig, ta vekk sykkelen hvis han ikke hører når vi sykler f.eks.

 

Er det veldig uheldig for barnet at det blir brukt så mye??

 

Han er en tilstedeværende og snill far altså.

 

Anonymous poster hash: 38201...d1c

 

Anonymous poster hash: 38201...d1c

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med deg.

 

Greit at dårlig oppførsel skal gi konsekvenser, men det er ikke nødvendig å komme med trusler og straff hele tiden...

 

De to yngste barna her har vi aldri trengt å bruke slike konsekvenser på, de hører etter når de blir snakket til uten straff og trusler. De er 5 og 7 år.

 

De to eldste på 10 og 13 har blitt fratatt ipad og pc noen ganger, ikke ofte, men kanskje 5-6 ganger det har skjedd. Da er det fordi de slurver, gjør dårlig jobb eller ikke følger opp lekser fordi det frister mer med spilling. Her i huset er det null spilling om ikke leksene blir prioritert først, og det vet de.

Anonymous poster hash: 502f7...31f

[Anonym bruker]

Ser ikke på det som en trussel jeg da.

Vi må av og til si til treåringen at vi må sette sykkelen tilbake i garasjen igjen dersom hun ikke vil ha på hjelmen.

Har ikke vondt av å lære konsekvenser. Det har Jo litt med måten det blir gjort på også.

Tomme trusler derimot er håpløst.

 

Anonymous poster hash: 9cff5...006

[Anonym bruker]

Ser ikke på det som en trussel jeg da.

Vi må av og til si til treåringen at vi må sette sykkelen tilbake i garasjen igjen dersom hun ikke vil ha på hjelmen.

Har ikke vondt av å lære konsekvenser. Det har Jo litt med måten det blir gjort på også.

Tomme trusler derimot er håpløst.

 

Anonymous poster hash: 9cff5...006

Det er jo en helt naturlig konsekvens og ikke en straff. Du tar ikke fra barnet en leke for å straffe det for dårlig oppførsel, du lærer bare barnet at det ikke er lov å sykle uten hjelm, det er helt greit synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 502f7...31f

[Anonym bruker]

Synes frafall av goder er ok å bruke.

Men det skal stå i stil til hva de har gjort galt.

Det skal være et rimelig stort overtramp for å ikke få dra på fotballtrening feks.

 

Anonymous poster hash: 87953...7f9

[Anonym bruker]

Var på et foreldremøte (kurs) som var en kveld med "de utrolige årene". Hun som holdt kurset sa at det var vikitg at konsekvensen stod i samsvar med hva som var blitt gjort galt. Eksemplet ovenfor med hjelmen var slik man skal gjøre det, at konsekvensen er logisk. På denne måten lærer barnet seg hvorfor. Om barnet har tegna ned hele rommet vil en konsekvens være å på en eller annen måte hjelpe til med å gjøre opp for seg slik at rommet blir fint igjen. Men å ta vekk godteri for eksempel vil kun være en straff som kan virke mot sin hensikt. Barnet vil ikke lære noen logiske konsekvenser, og man kan ende opp med å få barn som vil gjøre mange "gale" ting, for de ser på seg selv som en person som gjør ugang. Barnet vil altså ikke lære noe av dette og man kan ende opp med rampete barn

Anonymous poster hash: 87f64...cd5

[Anonym bruker]

Nekter ungene her å rydde opp etter seg, fjerner jeg lekene de ikke vil rydde opp. Ipad og ds har vi vært nødt til å ta bort, fordi ungene rett og slett blir sure og umulige å ha med og gjøre etter bare en halvtime med spilling. Det må være logisk for barnet hvorfor lekene blir fjernet. Stadige tomme trusler har ingen virkning.

Anonymous poster hash: e6500...47e

[mamma_til_verdens_beste]

Kan ikke mannen din ordlegge seg på en annen måte da?

"når du har ryddet opp lekene, så setter jeg på barne tv til deg" i stedet for "hvis du ikke rydder opp, så får du ikke se barne tv".

Bare et eksempel, det kan jo være hva som helst. Uansett bør "straffen" være i samsvar med handling, og barnet må forstå. Ingen barn er like, og de må behandles litt forskjellig.

F.eks måtte vi en periode sette barnet vårt i "time out", det var eneste måten å få kontakt på, og få han til å forstå. Vi gikk ikke fra han, og han så oss hele tiden. Men for å avslutte den uheldige handlingen f.eks, så måtte vi få han ut at det han holdt på med. Selv om det var snakk om et minutt kanskje.

Mens andre barn ville sikkert fått sjokk om de ble satt i "time out".
 

[LillaGorilla♥♥]

Det kommer vel an på i hvilken sammenheng det er sagt.

Dersom ungen ødelegger lekene sine, eller nekter å rydde dem opp etter seg, ja da er det en naturlig konsekvens av oppførselen. Men trusler om å ta fra dem lekene dersom de ikke spiser opp middagen sin etc, det blir for dumt og helt unødvendig.

[I scream for icecream!]

Jeg synes konsekvensen bør henge naturlig sammen med det som blir gjort/ikke gjort. For eksempel har vi klare regler på bruk av ipad her i huset. Alle skal få prøve, man skal sitte i ro, man skal la de andre få se og man skal bruke headset dersom lyden er forstyrrende for andre. Hvis man hopper rundt i sofaen med ipaden eller det blir mye krangling, er det en helt naturlig konsekvens at ipaden blir fjernet for en periode. Det er også derfor jeg velger å kalle det en konsekvens og ikke en straff. Hvis man derimot sier at barnet ikke får spille ipad fordi han nekter å henge opp jakka si i barnehagen, så er ikke det en naturlig konsekvens, og det synes jeg blir feil, og trolig også forvirrende for barnet. Når det er sagt, går vi ofte i den fella selv altså. Vi jobber med det hele tiden, men ofte hender det jo at det plumper ut noen trusler uten at man får tenkt seg om, og da særlig om man ikke kan komme på en naturlig konsekvens der og da. 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Mannen min er helt lik som din og jeg liker det IKKE! Jeg syns det er unødvendig når det finnes så mange andre måter og jeg syns synd på barna . Derfor skal han få smake sin egen medisin og jeg skal true han hver gang han gjør noe jeg ikke liker så han får se hvor slitsomt og lite hyggelig det er!

[Anonym bruker]

Så lenge trusselen følges opp, er det kanskje ikke helt etter boken, men det går. Her er det ikke en trussel, det er i stor grad en realitet: når 2-åringen kastet en leke (han hadde det å kaste hardt for å se at det bulket parketten), ble den tatt fra han og satt bort frem til dagen etter. Hvis han trasset for å bli båret opp trappen til 4. etasjen, ble det ikke tv når vi var kommet opp. Og selv i dag som han er 5, forsvinner leker med jevne mellomrom fordi han ikke ryddet de når han ble bedt om det.

 

Nå har jeg et barn som du kan snakke deg grønt til med forklaring om hvor bra det blir om han gjør det du ber han om og hvor flink han er osv., men vil han ikke gjøre noe kommer du ingen vei. Selv lovnader om tv etter rydding som foreslått over funker ikke.

 

Han får beskjed om det som skal gjøres to ganger (må være sikker på at han hørte), deretter informasjon om konsekvens dersom han ikke hører etter, så konsekvens. Ingen sure miner eller kjefting fra min side, men klar handling og like klar (kortfattet) forklaring. Han vet at jeg ikke kødder hvis jeg sier at vi går fra restauranten dersom han ikke sitter pent.

 

Anonymous poster hash: e6403...a25

[Anonym bruker]

Jeg kan true med å ta fra barna leker, men da i situasjoner der lekene allerede er involvert i situasjonen. F.eks dersom barnet sniker seg til å leke etter leggetid. Jeg gir 1 advarsel, at lekene fjernes fra rommet dersom barnet ikke legger seg ned for å sove. Jeg har kun behøvd å faktisk fjerne lekene 1 gang, så de vet at det er hold i trusselen. Jeg ser ikke noe galt i å gjøre det på denne måten.

 

Anonymous poster hash: d489e...7a4

[Anonym bruker]

Det er jo ikke alltid så lett å finne en passende konsekvens da.. så det blir litt sånn her også innimellom. jeg tenker at det da er viktig å forklare hvorfor det ikke ble feks bok på senga, siden den direkte sammenhengen kan være utydelig.

jeg synts også at min mann bruker mye trusler i oppdragelsen, og liker det ikke. blir mye «nei», «-ikke» osv. som fører til fokus på alt det negative. jeg prøver derfor å.fokusere på alt det bra hun gjør og får til. det er jo mye mer motiverende, og lettere å forstå sammenhengene også.

 

Anonymous poster hash: e9b31...003

[Anonym bruker]

Nå trodde jeg nesten at innlegget kom til handle om meg

2åringen min kommer med stygge ord han har hørt i barnehagen å elsker å gjenta de på offentlige steder.

Da truer jeg gjerne med å ta fra han bamsen hans visst han sier sånne stygge ord.

Jada jeg vet at jeg bør overhøre stygge ord,men når vi er på offentlige steder så er det veldig pinlig når han sier sånt,å tilsnakk hører han ikke på.

Anonymous poster hash: d8097...724

[Anonym bruker]

HI her :

 

Takk for mange konstruktive svar. Det som er viktig er at det blir en konsekvens som henger sammen med situasjonen, og ikke straff . Kan ikke ta bort tv-tid fordi han er vrang når han skal legge seg..

 

Må få mannen til å forstå at det ikke er lurt å gjøre på det på den måten,men jeg har jo ikke fasiten selv i alle situasjoner og er mer forsiktig,så 5-åringen pusher jo stadig grenser.

 

Anonymous poster hash: 38201...d1c

[Anonym bruker]

HI her :

Takk for mange konstruktive svar. Det som er viktig er at det blir en konsekvens som henger sammen med situasjonen, og ikke straff . Kan ikke ta bort tv-tid fordi han er vrang når han skal legge seg..

Må få mannen til å forstå at det ikke er lurt å gjøre på det på den måten,men jeg har jo ikke fasiten selv i alle situasjoner og er mer forsiktig,så 5-åringen pusher jo stadig grenser. Anonymous poster hash: 38201...d1c

Legging er det som vi synes er mest vrient, for det er lite man kan gjøre som henger sammen med selve leggingen. I ytterste konsekvensen fjerrne vi godnatthistorien, men vi liker ikke å gjøre det, for leggetid skal være en koselig tid. Da må vår 5-åring virkelig ha vært vrang. Men hvis det er etter godnatthistorien og det er et problem som komme ofte, ville jeg ikke vært imot å si at det ikke blir tv dagen etter, selv om det ikke henger direkte sammen. Men først ville jeg snakket med gutten om problemet og informert om at fra nå av, blir det ikke morgen-tv (f.eks.) hvis han skaper seg ved leggetid.

 

At konsekvensene skal være knyttet til handlingen praktiserer vi 90% av tiden, men det gjenstår en 10% der det ikke funker av ulike grunner, og da bruker vi noe annet, som regel å frata tv-tid eller leke, evt. en aktivitet vi skulle gjøre sammen. Han er 5, han forstår faktisk at det blir kjipt dersom han ikke respekterer spillereglene. Siden han er en skikkelig kverulant, har jeg også begynt å lære han litt om forhandlingsstrategi, men der er vi ikke kommet så langt enda.

 

Også når jeg ser st han ønsker å teste grenser, hender det at jeg beskriver det som kommer til å skje. Blir litt: "så, jeg ser at du har tenkt å ignorere anmodning om å rydde leker. Da vet du at jeg kommer til å si det en gang til, og våhvis du ikke gjør det kommer jeg til å fjerne alle Playmobil og putte de på kontoret mitt i noen dager. Da blir du lei deg, men du blir nødt til å rydde resten for ellers tar jeg Legoen også. Til slutt er rommet ryddet, men lekene er konfiskert og du er lei deg. Og da får du ikke mye igjen for å ikke har hørt etter. Skal vi kanskje droppe det og gå rett til rydding?" Pussig nok, funker det, det virker som om det hjelper han å tenke litt lenger enn på akkurat det han gjør der og da. Hvis han trasser, spør jeg gjerne om det noensinne har ført til noe at han trasser. Han svarer nei, jeg spør tilbake om hvorfor han prøver seg på noe som åpenbart ikke er effektiv, og da er vi ferdig med det.

 

Anonymous poster hash: e6403...a25