feriere sammen med eksen og barna?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg flyttet ut i fjor høst. Vi har feiret høytider sammen, som jul, bursdager, 17. mai osv.

 

Vi har også vært på en helgetur (campingvogn) sammen alle sammen.

 

Nå nærmer det seg sommerferie, og han har gitt signal om at han vil vi skal dra på tur sammen. Vi har det veldig greit på tur, det er god stemning og alle koser seg.

 

Men er det feil likevel? Jeg tenker på om barna (og han) kan få falske forhåpninger om at ting skal ordne seg igjen?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Forklar reglene for mannen og barna. Prat om turen på forhånd.

 

Vi gjør det en uke i året. Ungene setter pris på at vi kan være venner og feriere sammen

 

Anonymous poster hash: 69dc6...05b

[Anonym bruker]

Hahaha regner med INGEN av dere har NYE kjærester HI?

Det går til den dagen der får nye kjærester, eller drar dere på tur sammen da også??

Anonymous poster hash: 35b4c...bf0

[Anonym bruker]

 

Hahaha regner med INGEN av dere har NYE kjærester HI?

Det går til den dagen der får nye kjærester, eller drar dere på tur sammen da også??

 

Anonymous poster hash: 35b4c...bf0

Anonym over. Får og jeg har nye kjærester. Dette er helt greit for dem. Handler om tillit og kommunikasjon.

 

Ved høytider tar vi annenvært år. Fungerer syvende år på rad Så hvorfor kan det ikke fungere for andre?

 

Anonymous poster hash: 69dc6...05b

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nei, ingen av oss har nye kjærester. Jeg har såvidt noe på gang med en, men det er helt i det små uten forpliktelser. Kun flørting.

 

Når vi får nye kjærester så regner jeg med at det ikke blir et tema.

[Anonym bruker]

Var på en 14 dagers ferietur med exen i syden etter jeg hadde flyttet ut, fikk ikke ett minutt for meg selv. Han kretset rundt meg hele tiden, skulle være hyggelig og oppvarte. Han håpet på at vi skulle bli sammen igjen.

Ville heller hatt omgangsyka i 14 dager enn å gjenta det.

Hadde det ikke vært for at ungen gledet seg og at ferien var betalt for lenge siden, hadde jeg blitt hjemme.

 

Anonymous poster hash: d45e1...d2e

[Den perfekte mor, påan igjen]

Forklar reglene for mannen og barna. Prat om turen på forhånd.

 

Vi gjør det en uke i året. Ungene setter pris på at vi kan være venner og feriere sammen

 

Anonymous poster hash: 69dc6...05b

Godt å høre at det kan funke Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å avvise det, men vi har det jo så koselig på tur også. Jeg får tenke litt til, og se om han tar initiativ til å prate om det igjen. 

 

Det føles nesten flaut å si til venner og kolleger også, selv om det ikke burde være det.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Var på en 14 dagers ferietur med exen i syden etter jeg hadde flyttet ut, fikk ikke ett minutt for meg selv. Han kretset rundt meg hele tiden, skulle være hyggelig og oppvarte. Han håpet på at vi skulle bli sammen igjen.

Ville heller hatt omgangsyka i 14 dager enn å gjenta det.

Hadde det ikke vært for at ungen gledet seg og at ferien var betalt for lenge siden, hadde jeg blitt hjemme.

 

Anonymous poster hash: d45e1...d2e

Det høres ikke koselig ut. Vi har allerede vært på en kortere tur, og det fungerte greit. Men han har nok et ønske om at jeg skal flytte "hjem" igjen...

[Anonym bruker]

 

 

Var på en 14 dagers ferietur med exen i syden etter jeg hadde flyttet ut, fikk ikke ett minutt for meg selv. Han kretset rundt meg hele tiden, skulle være hyggelig og oppvarte. Han håpet på at vi skulle bli sammen igjen.

Ville heller hatt omgangsyka i 14 dager enn å gjenta det.

Hadde det ikke vært for at ungen gledet seg og at ferien var betalt for lenge siden, hadde jeg blitt hjemme.

 

Anonymous poster hash: d45e1...d2e

Det høres ikke koselig ut. Vi har allerede vært på en kortere tur, og det fungerte greit. Men han har nok et ønske om at jeg skal flytte "hjem" igjen...

Detsom å flytte hjem igjen ikke er et alternativ for deg, ville jeg ikke dratt på den turen. Har vært i en slik situasjon, ferie med x'n og barna der x'n tydelig håpte på at turen skulle føre oss sammen igjen. Forferdelig ubehagelig, jeg skulle definitivt blitt hjemme.

 

Anonymous poster hash: 923bf...f75

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det hver sommer siden vi flyttet fra hverandre. Ingen har funnet en ny, og det går veldig bra:) hvorfor ikke?

 

Anonymous poster hash: 93c54...276

[Anonym bruker]

Min eks og jeg har gjort det i alle år. Vi er gode venner og kommuniserer godt. Vi har begge hatt og har nye kjærester og til og med nye barn... Det er faktisk mulig. Hvis man vil. Vi fungerer faktisk bedre sammen etter vi gikk fra hverandre, og barna skjønner at mamma og pappa ikke blir sammen igjen men bare er venner. De er nå 17 og 16 år og vi har vært på ferier og div sammen siden de var 7 og 8 ca. Ei venninne har det på samme måte med sin eks. De fungerer bedre sammen nå enn når de var kjærster, og kommuniserer god og setter barna først (som desverre ikke alle "skilte" foreldre er like flinke til.

Anonymous poster hash: 02eaf...a4a

[Anonym bruker]

Det hele handler vel om at far og mor er ferdige med hverandre. Hvis én har forhåpninger/følelser blir det bare feil.

 

Anonymous poster hash: 49ebc...edf

[Anonym bruker]

Supert med foreldre som klarer å være venner. Men vi ble forklart på fvk at dette gjerne kan skape forvirringer hos barna. Intensjonen er god, men det er ikke lett for barna å forstå hva som skjer..

 

Dette er hva de sa til oss:

De aller fleste barn har et ønske om at foreldrene skal finne sammen igjen. De forstår kanskje ikke hvorfor vi ikke kan være kjærester når vi allikevel har det så fint sammen osv..

Og om vi velger å gjøre det sånn fram til en av oss får oss ny partner, hva vil barna da tenke når mamma har fått ny kjæreste og da blir det plutselig slutt på felles turer/feiringer sammen med pappa? Da kan fort barna føle at den nye mannen er en trussel for familien, han skviser ut pappa, det er han som er grunnen til at mamma og pappa ikke gjør ting sammen med oss sammen lenger osv osv.. Han blir den store stygge ulven!

 

Vi ble forklart at det er best om vi kan omgås på tilstelninger, ta en kaffe sammen osv, men at man må holde klare grenser/rammer. Og å gjøre "familieting" sammen fort kan få barna til å savne familien enda mer, ikke blir de fortroelig med skillsmissen/måtte bo to steder osv.. Da bør barna være så store, gjerne tenåringer, slik at man kan snakke med dem på en måte hvor de virkelig forstår.

 

Dette stemmer ikke for alle, og det finnes ingen fasit. Og jeg syns det er supert når foreldre ønsker å vise barna at de vil det beste for dem og at de er gode venner. Men for oss fikk fvk rett i det de sa. Ungene maser hele tiden om at vi må bli sammen igjen siden de kun ser at mamma og pappa tuller og ler sammen. De skjønner ikke hvorfor pappa ikke bare kan bo her osv

 

Anonymous poster hash: f1bbe...ad3

[Den perfekte mor, påan igjen]

Mange gode svar og argumenter. Jeg kom ikke så mye nærmere en egen avgjørelse, men erfaringen deres tar jeg likevel med i valget

[Kliko]

Jeg skal til syden med bf, hans nye kjæreste og deres barn. Vi gleder oss alle sammen, så det kan faktisk gå ann vi er kun venner og det er alle klar over viktig med grenser!

[Kliko]

Supert med foreldre som klarer å være venner. Men vi ble forklart på fvk at dette gjerne kan skape forvirringer hos barna. Intensjonen er god, men det er ikke lett for barna å forstå hva som skjer..

 

Dette er hva de sa til oss:

De aller fleste barn har et ønske om at foreldrene skal finne sammen igjen. De forstår kanskje ikke hvorfor vi ikke kan være kjærester når vi allikevel har det så fint sammen osv..

Og om vi velger å gjøre det sånn fram til en av oss får oss ny partner, hva vil barna da tenke når mamma har fått ny kjæreste og da blir det plutselig slutt på felles turer/feiringer sammen med pappa? Da kan fort barna føle at den nye mannen er en trussel for familien, han skviser ut pappa, det er han som er grunnen til at mamma og pappa ikke gjør ting sammen med oss sammen lenger osv osv.. Han blir den store stygge ulven!

 

Vi ble forklart at det er best om vi kan omgås på tilstelninger, ta en kaffe sammen osv, men at man må holde klare grenser/rammer. Og å gjøre "familieting" sammen fort kan få barna til å savne familien enda mer, ikke blir de fortroelig med skillsmissen/måtte bo to steder osv.. Da bør barna være så store, gjerne tenåringer, slik at man kan snakke med dem på en måte hvor de virkelig forstår.

 

Dette stemmer ikke for alle, og det finnes ingen fasit. Og jeg syns det er supert når foreldre ønsker å vise barna at de vil det beste for dem og at de er gode venner. Men for oss fikk fvk rett i det de sa. Ungene maser hele tiden om at vi må bli sammen igjen siden de kun ser at mamma og pappa tuller og ler sammen. De skjønner ikke hvorfor pappa ikke bare kan bo her osv

 

Anonymous poster hash: f1bbe...ad3

Det stemmer nok i mange tilfeller der barna er store nok til å huske bruddet. I mitt tilfelle var barnet 6 mnd når vi gikk fra hverandre og husker derfor ikke mamma og pappa som noe annet enn venner

[Anonym bruker]

Jeg er et skilsmissebarn. Min mor, far og hansnye kone feirer alltid jul sammen med mine hel. Og halvsøsken. Ingen problem, fungert fint i 17 år;)

 

Anonymous poster hash: ef9c4...44a