Anonym bruker Skrevet 2. juli 2014 #1 Skrevet 2. juli 2014 Nå har jeg nettopp opplevd at mine foreldre skal skilles, jeg er 27 år og har søsken i alderen 24 og 29. Noen som har opplevd dette som kan gi råd? Føler at hele grunnlaget mitt forsvinner under føttene mine. Jeg er gravid i uke 6 og siden det er så tidlig enda vet de ikke enda at jeg venter deres første barnebarn. Anonymous poster hash: 0604d...01f
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2014 #2 Skrevet 2. juli 2014 Grunnlaget ditt? Under dine føtter!? Skal foreldrene dine leve ulykkelig sammen resten av livet på grunn av sine voksne barn? Jeg skjønte ikke den,jeg!? Anonymous poster hash: 839c5...699
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2014 #3 Skrevet 2. juli 2014 Foreldrene dine har nok holdt sammen for sine barns skyld. Kan du ikke være glad på deres vegne? Nå har de voksne barn og de kan leve litt mer som de virkelig ønsker selv! Anonymous poster hash: 7c247...ae0
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2014 #4 Skrevet 2. juli 2014 Vet ikke hvordan det er, men kan se for meg at dette er vanskelig for deg. Særlig nå når du er gravid. Du får tenke på det at de kanskje har det bedre med seg selv nå når de har tatt dette valget. Kan være noe som har vært i tankene deres lenge. Vær heller glad på deres vegne at de har funnet ut hvordan veien videre skal være. Mine svigerforeldre skulle vært skilt, men mener at når de nå har vært sammen så lenge så er det ikke vits i. Ikke helt bra det heller. De har tre voksne barn som ikke fatter hvorfor de ikke bare flytter fra hverandre. Anonymous poster hash: 6ec33...169
Anonym bruker Skrevet 2. juli 2014 #5 Skrevet 2. juli 2014 Foreldrene mine skilte seg da jeg var 19. Veldig rart men også godt i med familliesituasjonen var som den var. (Vold) Anonymous poster hash: d63b2...8b6
MammantilNurket Skrevet 2. juli 2014 #6 Skrevet 2. juli 2014 Mine foreldre ble skilt da jeg var i tyveårene. Det var veldig rart. Det føltes i perioder vanskelig og sårt, litt flaut og klamt. Det er tøft å se foreldrene sine som mennesker med sterke og svake sider. Gjennom barndommen setter vi dem på en pidestall. De er våre forbilder og de er, i våre øyne, ufeilbarlige. Jeg tror jeg ble nesten voksen da foreldrene mine skilte seg. Jeg ble ordentlig voksen da jeg fikk barn. Når det er sagt ble det bra igjen ganske fort. De fikk faktisk et mye bedre forhold I dag har de mye kontakt, ser hverandre ofte og vi gjør mye sammen hele familien. Etter at Nurket ble født har det blitt ekstra mye familietid med middager, turer, besøk og mye annet I dag tenker jeg ikke over at de er skilt. Det kommer selvsagt an på hvordan forholdet deres har vært før bruddet, men som regel går det bra Gratulerer med graviditeten og klem til deg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå