Hvorfor er ikke 50/50 bra?

[Anonym bruker]

Hvilke argumenter taler for at det er så mye bedre å flytte imellom feks en dag i uken og annenhver helg, enn at man flytter annenhver uke?

Anonymous poster hash: b0f0d...7fa

[Anonym bruker]

For da har barnet et fast holdepunkt i hverdagen. Mindre å forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: cd6bc...1c8

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Du kunne jo prøvd å bo to forskjellige steder annenhver uke selv!?

Jeg tror at det i noen tilfeller kan være en god løsning, men da syns jeg det burde være fordi barnet spør om det/vil det selv, og mor og far burde ha et ekstremt godt samarbeid. I tillegg burde man ikke bo for langt unna hverandre, slik at det er mulig for barnet/barna å dra innom den forelderen de ikke har samvær med om de vil det.

50/50 er ikke uaktuelt for min del i fremtiden, men akkurat nå er det det, barna er for små, og de har ikke ytret noe ønske om det.

[Anonym bruker]

Barna blir rotløse.

De føler de ikke hører "hjemme" noe sted.

Anonymous poster hash: 44bc6...730

[Gjest Julia1984]

Prøv selv. Bytt annenhver uke på hjem, omsorgspersoner og rutiner!

[Anonym bruker]

Spørsmålet består jo; hvorfor skal det være så mye bedre å bytte hjem en dag i uken og annenhver helg?

Med 50/50 får man i det minste vært like mye sammen med begge foreldre, og når man først kommer til en av dem, skal man være en stund.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b0f0d...7fa

[Anonym bruker]

Hvis dere bor i samme nabolag går det nok bra, men om det ikke er slik at barna kan være med vennene sine når de ønsker eller aktiviteter osv er det bare egoistisk. 

 

Vokste opp med vanlig samvær, og til og med det syntes jeg var stress. Hatet å måtte pakke bagen for å reise til faren min, selv om jeg jo var glad i ham. Bare stress og mas.

Anonymous poster hash: 1d5aa...4dd

[Anonym bruker]

HI, les deg opp på emnet. Du aner ikke hva du snakker om. Spør barn/voksne som bor/har bodd 50/50, så vil du nok finne det ut rimelig kjapt.

Anonymous poster hash: 5addf...c86

[Anonym bruker]

Blir de så mye mer rotløse av 50/50 enn 40/60 som er veldig vanlig? Det er jo ikke snakk om store forskjellen.

 

Anonymous poster hash: 0082f...1e8

[Anonym bruker]

Jeg tror det er avhengig av så mange faktorer at man ikke kan si at den ene løsningen er bedre enn den andre uten å se på den enkeltes situasjon. I vår tilfelle, dersom vil skulle skille lag, ville alt annet enn 50/50 vært uaktuelt, for gutten er veldig avhengig av begge foreldrene. Han ville taklet veldig dårlig å se pappa bare 1 onsdag i uken og annenhver helg, like dårlig som det var meg han bare så av og til. Men jeg har ikke sans for 1 uke hos hver løsningen, det blir for kort tid hos hver til å være noe annet enn på besøk.

 

De jeg kjenner fra barndommen som har bodd 50/50 hos mor og far (vanlig fra 80-tallet for større barn der jeg kommer fra), bodde 2 uker hos hver, med alt dobbelt (ingen kofferter å bære frem og tilbake), og hadde foreldre som samarbeidet godt sammen (min bestevenninne hadde søndagsmiddag med mor og far der viktig informasjon ble utvekslet mellom forldrene). Naboen vår bodde noen hus unna ekskonen, barna gikk frem og tilbake som de ønsket. Men dette er snakk om foreldre som skilte lag når barna var mer enn 5-6 år, der konfliktnivået var lavt (man ikke elsket hverandre lenger, men det var ikke snakk om misbruk eller vold) og der barna ble hørt siden de var såpass store. Kan tenke meg at det var par som hadde holdt sammen frem til barna ble store "nok", så de var i bunn og grunn allerede skilt i hodet sitt før det ble formalisert. Jeg tror det er annerledes med mange i dag, man går fra hverandre med små barn/babyer, gjerne som følge av en krise i forholdet med forholdsvis høy konfliktnivå som resultat.

 

Samme hva det blir, man må bruke tid å energi på å skape et eller flere hjem til barnet og gi det mulighet til å slå røtter. Det er vanskelig når man er midt i en personlig krise og fortapt i egen kjærlighetssorg.

 

 

Anonymous poster hash: fecb8...cdc

[Anonym bruker]

Vi har 50/50. Datteren min husker ikke at vi har bodd sammen alle tre. Hun har dobbelt av alt, utenom dyrt utstyr som sykkel, ski. Vi bor på samme boligfelt og i samme skolekrets, og er hverandres førstevalg som "barnevakt". Hun får også lov å styre litt selv hva hun vil og hvor hun vil. Hun har hatt det sånn i 10 år. I dag er annenhver uke en retningslinje, hun er uansett litt mer hos meg. Hun er veldig åpen, og vet at hun må si fra dersom hun vil ha det annerledes.

 

Jeg vet ikke om det er riktig måte å gjøre det på. Det riktige ville jo vært hvis pappaen hennes og jeg fikk til å leve sammen, så hun slapp å ha to hjem. Når det først er sånn, så tror jeg ikke prosentfordelingen er viktig. Jeg tror det viktige er at pappaen og jeg støtter hverandre og ikke krangler. Vi stiller begge på foreldresamtaler, avslutninger o.s.v. og har et utmerket samarbeid. Det tror jeg er viktigere enn hvor mange netter hun sover på hvert sted.

Anonymous poster hash: e8741...04e

[Anonym bruker]

Veldig mange mennesker, både voksne og barn, trenger et sted som er virklig "hjemme". Er du borte annenhver helg og en natt i uka vil du gjerne ha et hjem og et sted du er på besøk ofte. Hvor grensen går for hvor ofte du kan flytte mellom hjem er nok både personavhengi og avhengi av hvor godt det samarbeides, fysisk avstand og andre ting. Noen får 50/50 til å fungere, andre barn sliter til og med med 80/20 og føler at det blir for ustabilt.

Anonymous poster hash: 33f82...c78