Ydmyket

[Anonym bruker]

Jeg og mannen og barnet vårt var ute for å se på en litt dyrere ting til huset. Vi har hatt vanskelig for å bestemme oss.

Vi så på litt forskjellig og butikkarbeideren hjalp oss og svarte på spørsmål.

 

Vi synes det er vanskelig å bestemme oss og mannen presset på at jeg måtte bestemme, så jeg ville vente til i morgen å ta en avgjørelse da.

 

Da klikker det for mannen og han banner og stormer ut av butikken. Jeg og barnet blir stående igjen med en del småvarer som vi skal ha. Hadde glemt lommeboka (noe mannen visste), så jeg og barnet vårt måtte løpe etter for å få lommeboka hans(fellesøkonomi).

Jeg gikk inn igjen å skulle betale for de andre tingene. Følte meg så liten å ydmyket...

 

Mannen kom og skulle gi meg en klem når vi kom hjem, og mente det var fordi han ble så frustrert over at barnet hadde vert travel og at jeg ikke kunne bestemme meg. Jeg mener dette er en beslutning vi må ta sammen, og da kan han ikke bare presse meg til at jeg skal ta beslutningen. Synes det var fullstendig unødvendig å lage en scene på butikken.

 

Blir lenge til jeg går i den butikken igjen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 24cb2...57a

[*Miss Marple*]

Det hadde blitt lenge til jeg hadde tatt med den mannen noe sted igjen!

 

Har han ikke impulskontroll til vanlig heller? Fullstendig uakseptabel oppførsel.

[Anonym bruker]

Helt enig med Miss Marple!

Anonymous poster hash: 5de5c...ef3