når fikk du nok av forholdet?

[Anonym bruker]

Hvor lenge hadde dere vært sammen? Hvilke- og hvor lenge hadde dere problemer? Hvor gamle var evt. Barna?

 

Anonymous poster hash: 62fbc...c56

[Anonym bruker]

Fire år sammen og barnet 20 måneder.

 

20 sekunder inn i en høylytt diskusjon så vi en reaksjon på gutten vår vi ikke likte.

 

Satte oss ned, pratet og fant ut at å skillelag var det beste. Nå er vi bedre venner enn noen gang og samarbeider utrolig bra om gutten vår

 

Sammen vil vi aldri fungere igjen og det er helt greit

 

Anonymous poster hash: c5d85...326

[Roheryn]

Jeg fikk vel egentlig nok den dagen vi skulle ha familieselskap på bursdagen til treåringen og huset stod på hodet - jeg skulle pynte kaker og vaske leiligheten, og sendte gubben ut med barna og med klar beskjed om å komme tilbake til ca 12 så minste rakk lunsj og en times dupp før selskapet.

 

Gubben kom tilbake et par timer for seint så frøkna ikke rakk duppen sin, og når jeg stod og skrubbet bad på harde livet en halvtime før gjestene kom, og med en grinete og overtrøtt treåring som lå og sutret og ikke fikk sove, kom han smørblid inn og sa at han hadde tømt alt innholdet i klesskapet til eldste ut over gulvet sånn at jeg kunne få brette og sortere det på nytt, for det var så rotete i skapet. Jeg er ganske tålmodig av meg, men den treårsdagen står igjen som dødstidspunktet for forholdet vårt.

 

Jeg og nevnte treåring flyttet et halvt år senere, etter fem år som samboere. Og dette med å tømme klesskapet var ikke noe enkeltstående tilfelle - han manglet rett og slett evne til å bidra med husarbeid. Han ble den tredje ungen, og den mest krevende av dem...

[Anonym bruker]

Vært sammen i 8 år, barna var nesten 6 og 3 år.

Hadde problemer i nesten 5 år. Jeg hadde ikke de store følelsene fra begynnelsen av, og mistet det lille jeg hadde etter vi fikk barn. Prøvde for barnas skyld, men måtte tilslutt melde pass. Var død innvendig, eksisterte bare.

 

Anonymous poster hash: 83b22...2ef

[Anonym bruker]

Jeg fikk vel egentlig nok den dagen vi skulle ha familieselskap på bursdagen til treåringen og huset stod på hodet - jeg skulle pynte kaker og vaske leiligheten, og sendte gubben ut med barna og med klar beskjed om å komme tilbake til ca 12 så minste rakk lunsj og en times dupp før selskapet.

 

Gubben kom tilbake et par timer for seint så frøkna ikke rakk duppen sin, og når jeg stod og skrubbet bad på harde livet en halvtime før gjestene kom, og med en grinete og overtrøtt treåring som lå og sutret og ikke fikk sove, kom han smørblid inn og sa at han hadde tømt alt innholdet i klesskapet til eldste ut over gulvet sånn at jeg kunne få brette og sortere det på nytt, for det var så rotete i skapet. Jeg er ganske tålmodig av meg, men den treårsdagen står igjen som dødstidspunktet for forholdet vårt.

 

Jeg og nevnte treåring flyttet et halvt år senere, etter fem år som samboere. Og dette med å tømme klesskapet var ikke noe enkeltstående tilfelle - han manglet rett og slett evne til å bidra med husarbeid. Han ble den tredje ungen, og den mest krevende av dem...

wow.. satt bare å måpte i slutten av innlegget der.. ser for meg den dagen for deg..grusomt. hva tenkte han med når han gjorde det..

 

Anonymous poster hash: 62fbc...c56

[Anonym bruker]

Vært sammen i 8 år, barna var nesten 6 og 3 år.

Hadde problemer i nesten 5 år. Jeg hadde ikke de store følelsene fra begynnelsen av, og mistet det lille jeg hadde etter vi fikk barn. Prøvde for barnas skyld, men måtte tilslutt melde pass. Var død innvendig, eksisterte bare.

 

Anonymous poster hash: 83b22...2ef

Er du i forhold nå? I så fall, hvor lenge har du vært det? Føles det dødt nå?

 

Jeg er litt redd for at det ville blitt like dødt alene eller med noen andre..

 

Anonymous poster hash: 3454d...901

[Anonym bruker]

Da jeg fikk høre at jeg var satans høyre hånd og kun ute etter å lage hans liv til et helvete. Han var psykisk syk og det toppet seg når han viklet seg inn i noe alternativ healing.

Gjorde kort prosess og kastet ham ut. Det beste som har skjedd oss alle. I dag er vi gode venner men han har aldri barnet alene.

 

Anonymous poster hash: ff63a...317

[Anonym bruker]

 

Vært sammen i 8 år, barna var nesten 6 og 3 år.

Hadde problemer i nesten 5 år. Jeg hadde ikke de store følelsene fra begynnelsen av, og mistet det lille jeg hadde etter vi fikk barn. Prøvde for barnas skyld, men måtte tilslutt melde pass. Var død innvendig, eksisterte bare.

 

Anonymous poster hash: 83b22...2ef

Er du i forhold nå? I så fall, hvor lenge har du vært det? Føles det dødt nå?

 

Jeg er litt redd for at det ville blitt like dødt alene eller med noen andre..

 

Anonymous poster hash: 3454d...901

Det er fire år siden bruddet med han. Har nå vært sammen med ny mann i 2,5 år, og jeg har det kjempebra med han. Gresset var definitivt grønnere på andre siden for min del.

Jeg kom vel til at det var bedre for barna å ha to foreldre som var lykkelige hver for seg enn ulykkelige sammen. Har aldri angret.

 

Anonymous poster hash: 83b22...2ef

[Anonym bruker]

Da han var fysisk utro. Hadde flørtet og hatt cybersex med damer i de siste 8 av de 9 årene vi var sammen.

 

Anonymous poster hash: e317d...317

[Roheryn]

 

Jeg fikk vel egentlig nok den dagen vi skulle ha familieselskap på bursdagen til treåringen og huset stod på hodet - jeg skulle pynte kaker og vaske leiligheten, og sendte gubben ut med barna og med klar beskjed om å komme tilbake til ca 12 så minste rakk lunsj og en times dupp før selskapet.

 

Gubben kom tilbake et par timer for seint så frøkna ikke rakk duppen sin, og når jeg stod og skrubbet bad på harde livet en halvtime før gjestene kom, og med en grinete og overtrøtt treåring som lå og sutret og ikke fikk sove, kom han smørblid inn og sa at han hadde tømt alt innholdet i klesskapet til eldste ut over gulvet sånn at jeg kunne få brette og sortere det på nytt, for det var så rotete i skapet. Jeg er ganske tålmodig av meg, men den treårsdagen står igjen som dødstidspunktet for forholdet vårt.

 

Jeg og nevnte treåring flyttet et halvt år senere, etter fem år som samboere. Og dette med å tømme klesskapet var ikke noe enkeltstående tilfelle - han manglet rett og slett evne til å bidra med husarbeid. Han ble den tredje ungen, og den mest krevende av dem...

wow.. satt bare å måpte i slutten av innlegget der.. ser for meg den dagen for deg..grusomt. hva tenkte han med når han gjorde det..

 

Anonymous poster hash: 62fbc...c56

Han tenkte ikke, bare gjorde... et gjennomgående tema. Det var nok godt ment, og det finnes ikke noe vondt i ham - men vi funker best når jeg slipper å være mora hans. I dag samarbeider vi godt og den egentlige mora hans har gjeninntatt rollen som hushjelp