Burde BV vært inni bildet da jeg var liten?

[Anonym bruker]

Min mor slet psykisk på den måten at hun hadde ofte sinne utbrudd. Hun kunne være glad et øyeblikk ,for så å kjefte så hele nabolaget hørte det rett etterpå. Hvis jeg ikke gjorde som hun sa kunne hun slå meg med kosten eller en golfkølle. Hun kunne også "kaste" meg ut noe hun gjorde jevnlig gjennom hele barneskolen. Da tok hun alle tingene mine på rommet å kastet de ut på gårdsplassen og låste døren. Fikk da beskjed om å flytte ut. Dette skjedde ofte etter krangler alt fra 1-5 ganger i uken. Jeg hyl grein, å fikk "flytte" inn etter noen timer. Hun kunne true med å kontakte barnevernet eller at "noen andre" måtte ta ansvar for meg fordi hun ikke orket mer.

 

Samtidig var hun tilstede, fulgte meg på alle aktiviteter og maten sto alltid klar. Leksehjelp fikk jeg ikke fordi hun selv har sterk dysleksi og er tallblind men det er en annen sak. Mamma var alltid hjemme, jobbet ikke grunnet psyken så hun var alltid hjemme å tok vare på meg. Min far har aldri vært inni bildet, min halvbror bodde hos sin far fulltid fordi mamma ikke maktet å ta vare på to barn som hun sa.

 

Husker jeg ble slått mye en periode i 5 klasse da ble jeg også innadvendt på skolen og gråt mye.Fortalte til læreren hvordan det var hjemme å hun snakket med mamma. Ting ble bedre noen uker, så var det pån igjen og hun fortsatte å slå i perioder.

 

Jeg kunne ikke ha med venner hjem fordi mamma kunne skjelle de ut med å kalle de feite, late og idioter m.m. Dette var helt oppegående venner, men hun likte ingen og hvertfall ikke foreldrene.

 

Hva mener dere, burde barnevernet blitt varslet? Min venninne som er lærer mener bv burde blitt varslet da jeg fortalte at jeg ble slått.

 

Anonymous poster hash: e6b22...73c

[Anonym bruker]

Lærer og naboer burde varslet. Helt klart at Bv burde kommet inn i bildet!

 

Anonymous poster hash: ecf0d...6e2

[Anonym bruker]

Jeg er enig med din venninne. Både skole og naboer burde ha varslet barnevernet.

Kan hende din mor kunne greid å gi deg et godt hjem om hun hadde fått veiledning og avlastning.

 

Dessverre flere historier som din :/

Anonymous poster hash: fe996...cc9

[Anonym bruker]

Skjønner du virkelig ikke selv at du aldri skulle bodd med det kvinnemennesket? Hun var jo sinnsyk.

Anonymous poster hash: 3aa8f...dd3

[Anonym bruker]

Min mor fikk visstnok hjelp til jeg var 4år. Hun gikk på lykkepiller å klarte seg fint. Barnevernet forsvant ut av livet hennes. Så bestemte hun seg for å slutte med disse medisinene, i følge min tante brøt helvete løs igjen. Hun kuttet derimot kontakt med sin eneste familie, min tante og onkel. Begrunnelsen var at de var noen idioter. Problemene som jeg husker begynte da jeg startet i 1 klasse. Min tante forteller meg i voksen alder at første gangen mamma slo som hun så, da var jeg 1,5år. Min tante hadde kommet inn på badet på uanmeldt besøk hvor mamma slo meg i badekaret fordi jeg ikke "hørte etter". Men ingenting ble "gjort" videre fra noen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e6b22...73c

[Anonym bruker]

Så etter fylte 4år var ingen bv inni bildet lengre. Min mor nekter for at no har vært inni bildet, det er det min tante som sier. Hva som er sannheten vet jeg ikke, men mistenker at mamma lyver.

 

Anonymous poster hash: e6b22...73c

[Anonym bruker]

Tanta de gjorde heller ikke jobben sin siden hun overlot deg alene til din mor.

 

Unnskyld, men du er blitt sviktet av alle pga dette. Stygg sak og dette skjer i mange hjem.

 

Jeg spurte om hjelp til meg og min søster i 18 år, alle lukket øynene. Min mor hadde snakketøyet i orden for å si det sånn.

 

Så Bv konkluderte med at vi som barn jugde.

 

Fysisk og psykisk mishandling er en stygg sak og folk burde åpne øynene.

 

Anonymous poster hash: ecf0d...6e2

[Anonym bruker]

Tanta de gjorde heller ikke jobben sin siden hun overlot deg alene til din mor.

 

Unnskyld, men du er blitt sviktet av alle pga dette. Stygg sak og dette skjer i mange hjem.

 

Jeg spurte om hjelp til meg og min søster i 18 år, alle lukket øynene. Min mor hadde snakketøyet i orden for å si det sånn.

 

Så Bv konkluderte med at vi som barn jugde.

 

Fysisk og psykisk mishandling er en stygg sak og folk burde åpne øynene.

 

Anonymous poster hash: ecf0d...6e2

Min mor hadde også kjeften i orden å kunne snakke godt for seg. Hvordan er ditt forhold til din mor i dag? Jeg og min mor har lite kontakt fordi jeg har mye bitterhet og sinne mot henne også min barndom. Mamma nekter for alt, men jeg husker dette godt, andre har bekreftet mine historier og jeg skrev dagbok i 6 klasse. Det er til og med merker på veggene på barnerommet mitt etter at golfkøllen traff veggen. Jeg klarer ikke helt å "se" om de var rett å bo hjemme eller ikke. Livet mitt nå er strålende. Jeg tenker at det kanskje ikke hadde vært så bra nå om jeg hadde bodd i fosterhjem. Litt blandet følelser.

Trist å lese at du også har blitt utsatt for slike ting. Hvordan er det med deg i voksen alder?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e6b22...73c

[Anonym bruker]

Trist å lese at du har opplevd dette, veldig lik min oppvekst men jeg ble heldigvis ikke "kastet ut" så ofte. Var en god tone med andre barn, jeg var uansett mest ute..

Har i voksen alder tenkt at min omsorgsperson burde hatt hjelp, mye tøffe hendelser og trist familiehistorikk. Selv fikk jeg ris på rumpa til jeg var tolv. Har et sterkt behov for å fortelle min historie og å få innsikt i hendelser i familien, men ingen vil prate om noe.

 

Har du noen å prate med om alt dette? Hvordan opplevde du å bo sammen med din mor? Var du redd for henne eller hva hun kunne finne på?

 

Anonymous poster hash: 001c9...529

[Anonym bruker]

 

Tanta de gjorde heller ikke jobben sin siden hun overlot deg alene til din mor.

 

Unnskyld, men du er blitt sviktet av alle pga dette. Stygg sak og dette skjer i mange hjem.

 

Jeg spurte om hjelp til meg og min søster i 18 år, alle lukket øynene. Min mor hadde snakketøyet i orden for å si det sånn.

 

Så Bv konkluderte med at vi som barn jugde.

 

Fysisk og psykisk mishandling er en stygg sak og folk burde åpne øynene.

 

Anonymous poster hash: ecf0d...6e2

Min mor hadde også kjeften i orden å kunne snakke godt for seg. Hvordan er ditt forhold til din mor i dag? Jeg og min mor har lite kontakt fordi jeg har mye bitterhet og sinne mot henne også min barndom. Mamma nekter for alt, men jeg husker dette godt, andre har bekreftet mine historier og jeg skrev dagbok i 6 klasse. Det er til og med merker på veggene på barnerommet mitt etter at golfkøllen traff veggen. Jeg klarer ikke helt å "se" om de var rett å bo hjemme eller ikke. Livet mitt nå er strålende. Jeg tenker at det kanskje ikke hadde vært så bra nå om jeg hadde bodd i fosterhjem. Litt blandet følelser.

Trist å lese at du også har blitt utsatt for slike ting. Hvordan er det med deg i voksen alder?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: e6b22...73c

Høres nesten ut som min mor. Hun fulgte opp på alt, men med fysisk og psykisk mishandling teller det ikke selv om hun stilte opp... Hun nekter det meste, og det hun innrømmer er min feil. Så pga jeg var vanskelig og en ufordragelig unge som liten så kunne hun mishandle meg. Min søster slapp billig unna, men psysken hennes er ødelagt idag og vil aldri kunne leve normalt desverre. Jeg tok imot for oss begge.

 

Pga staheten min så står jeg oppreist idag, men ser tydelig hvor feile ligger. Min mor bor 50 meter nedi gata og vi har null kontakt.

 

Når hun hadde ett sinneutbrudd uten like foran min sønn kastet jeg henne på før og truet med å anmelde henne hvis hun tok kontakt igjen. Ikke hørt noe fra henne.

 

Savner henne heller ikke og ser på livet mitt som en seier Selv om familie, skole, helsevesen og barnevernet sviktet oss i alle år.

 

 

 

Anonymous poster hash: ecf0d...6e2

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i fosterhjem, og jeg hadde det MYE bedre der enn hjemme. Fikk et normalt liv og en familie som var glade i meg. 

 

 

Anonymous poster hash: 3aa8f...dd3

[Zalosalutt]

Beklager, var visst kommet flere svar fra deg, HI.

Det er over streken, herregud!

Endret 30. juni 2014 av Lexi_