Evig dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Klarer liksom aldri å legge meg helt uten dårlig samvittighet. I dag har jeg hatt besøk, gjort rent og vært ute å lekt med ungene. Men når vi hadde besøk i stad og eldstemann fikk beskjed om å underholde seg selv litt. Da sa han at han fikk kjeft hele tiden. Jeg ble kjempe lei meg, han glemte det fort igjen, men det sitter igjen hos meg. Føler at jeg aldri strekker helt til. På kvelden ligger jeg å tenker på hvordan jeg burde prioritert. Er det samfunnet som er problemet med alt for høye krav? Eller får jeg rett og slett ikke til det "alle" andre får til?

 

Anonymous poster hash: e6add...635

[Anonym bruker]

Tror du er inne på noe der, for dette har jeg også tenkt på og kommet frem til: samfunnet har unaturlige krav.

Det er ikke naturlig for mennesker å leve et liv med så konstant mye stress og tidspress! Stress gir oss til slutt mangel på mestringsfølelse og gjør kroppen sliten og overbelastet. 

Jeg er blitt en stor motstander av stress! 

Finn ut hva som er viktig for deg, hvor dine verdier ligger og hvilken prioritering de har ifht hverandre.

Barna kommer først, stort sett. Hvis ditt liv er så stressfylt at du ender opp med å kjefte litt oftere enn hva du selv synes er greit, så bør du begynne å se litt på hva du lar deg preges av som gjør det slik. Rydd bort og start på nytt.

Jeg har ofte sagt til meg selv: "det kreves så mye av meg!" Men hvem er det som krever? Det er jeg selv det som har forventninger til hvor god jeg skal være. Nå f.eks. så lar jeg være å vaske huset før jeg får besøk. Rydde litt og sette på kaffe holder i massevis. Who cares?

 

Mulig dette var en avsporing, men alt henger jo sammen på et vis

 

Tror du er helt normal jeg Ingen greier å gjøre alt 100% riktig - heldig hvis vi får til 60%

Anonymous poster hash: 4a8e2...848