Dere som slanker dere..

[Anonym bruker]

.. hvorfor gjør dere det? Nå tenker ikke jeg på de som er overvektige, men på de som ligger lang innenfor normalvekt, men som synes de har 3-4 kg for mye.. Blir dere lykkeligere av å være tynne? Jeg er faktisk oppriktig nysgjerrig på hva som får folk til å ha et så stort fokus på å bli tynnere, når de egentlig helt klart er normalt slanke.

 

De fleste ville nok kalt meg tykk, ser jeg på vekttrådene her inne. Jeg er 1.63 høy og 72 kg. Jeg er litt overvektig, men er faktisk fornøyd med den kroppen jeg har. Jeg er nemlig ganske sunn. Jeg er i masse aktivitet hver dag, sykler, går, springer, hopper og danser. Jeg er glad i mat, og spiser masse, men jeg spiser ikke usunt. Jeg spiser aldri fast Food, spiser litt godteri, men stor sett er det store porsjoner av sunn mat.

 

Jeg er glad i meg selv, og har ingen problemer med å bade/gå i bikini. Kroppen er stor, men passer i størrelse 42, av og til 40. Så jeg har ingen planer om å slanke meg. Jeg er lykkelig, og føler meg fin, akkurat som jeg er..

Anonymous poster hash: 7e912...013

[Anonym bruker]

Jeg kunne ønske jeg var som deg..

Jeg er 168cm og 63,5kg, og prøver desperat å komme ned på 58kg. Jeg tør ikke gå i bikini, ungenes ønske for sommeren er å dra på badeland..

I mitt tilfelle sitter det i hodet, 58tallet har brent seg fast, og jeg føler det er der jeg MÅ være for å være bra nok.

Har vært i behandling for SF før, men det virket bare motsatt på meg. Så jeg tar denne kampen alene istedetfor..

 

Så det er grunnen til at jeg slanker meg. For å føle meg bra nok til å dra på badeland med barna, for å være bra nok for meg selv...

 

Anonymous poster hash: 3d54f...fe4

[Anonym bruker]

Jeg kunne ønske jeg var som deg..

Jeg er 168cm og 63,5kg, og prøver desperat å komme ned på 58kg. Jeg tør ikke gå i bikini, ungenes ønske for sommeren er å dra på badeland..

I mitt tilfelle sitter det i hodet, 58tallet har brent seg fast, og jeg føler det er der jeg MÅ være for å være bra nok.

Har vært i behandling for SF før, men det virket bare motsatt på meg. Så jeg tar denne kampen alene istedetfor..

 

Så det er grunnen til at jeg slanker meg. For å føle meg bra nok til å dra på badeland med barna, for å være bra nok for meg selv...

 

Anonymous poster hash: 3d54f...fe4

 

Det ligger kun i ditt hodet. Her må du forandre tankegangen. Hvorfor er det kun 58kg som duger??

 

Jeg er 4 cm lavere enn deg og 40 kg tyngre. Er det varmt og vi er på stranda så går jeg i bikiki! Driter i hva andre sier og ja er fullstendig klar over at jeg er overvektig og jobber med meg selv og vekta hver dag. Men ingen skal ta fra meg at jeg ikke kan kle meg i bikini ved stranden eller badeland med barnet!

 

Anonymous poster hash: 73468...95b

[Anonym bruker]

Ja jeg føler meg veldig vel når jeg vet jeg ikke veier mye. Ikke at jeg skal være tynn,men slank og uten så mye fett. Jeg er 161 cm og veier 52 kg,og det må være såpass. Jeg er fortsatt ikke tynn,min kropp er naturlig muskuløs, så jeg ser bare slank og muskuløs ut når jeg veier det jeg nå veier.

 

Jeg vil ikke slanke meg,men jeg er bevisst på hva jeg spiser. Spiser det jeg har lyst på,og men så er jeg veldig glad i sunn mat,så det er ikke noe tap å ikke spise junkfood,bakerverk mm.

 

jeg  ELSKER å føle meg vel i klærne jeg kjøper,jeg elsker at jeg ikke har mufintopp når jeg har på ei trang bukse.Har jeg det føler jeg meg ikke vel.

 

Sånn er jeg og sånn er du.

 

Anonymous poster hash: ecb88...948

[Anonym bruker]

Jeg føler meg rett og slett bedre når jeg ser og er slankere. Jeg vil ikke bli mager- tynn, men slank, og slanker derfor av meg de siste gravid- kiloene. Jeg har alltid vært litt lubben, men etter at jeg slanket meg første gang til bryllupet mitt for åtte år siden, har jeg funnet ut at jeg føler meg myyye bedre bare noen kilo mindre. Det er morsommere å prøve klær, morsommere å pynte seg og føle at jeg ser bra ut. Sånn er det for meg. 

Anonymous poster hash: 9b0c9...8b4

[Anonym bruker]

Fordi jeg rett og slett føler meg framtung!

Er 161 cm og 60-62 kg.

Akkurat nå ammer jeg, og slanking er uaktuellt.

Magen og sidene har bestandig vært et problem for meg. Rumpe, lår og legger er ok, men magen gjør det rett og slett vanskelig å finne bukser som passer. Så når ammingen går mot slutten blir det mer amming/litt annet kosthold.

 

Anonymous poster hash: 84638...254

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke tykke menneskekropper er pene for øyet. Jeg syns også man bør ta vare på helsa si for seg selv og framtida. Det er gøy å kjøpe klær når man ser at det blir pent. Siste, å være pen for partner.

Så jeg blir evig slank.

 

Anonymous poster hash: 7701a...e18

[Anonym bruker]

Fordi jeg rett og slett føler meg framtung!

Er 161 cm og 60-62 kg.

Akkurat nå ammer jeg, og slanking er uaktuellt.

Magen og sidene har bestandig vært et problem for meg. Rumpe, lår og legger er ok, men magen gjør det rett og slett vanskelig å finne bukser som passer. Så når ammingen går mot slutten blir det mer amming/litt annet kosthold.

 

Anonymous poster hash: 84638...254

Mer trening* ikke amming.

 

Anonymous poster hash: 84638...254

[Anonym bruker]

Er man normal/ slank har faktisk 3 kilo noe å si. Fra 55 til 52 kilo feks. Litt trening og endre kosthold så er det mye forskjell på mage og rumpe på de kiloene der. Hvorfor gå å være småslapp om det skal minimalt til for å bli litt fit og trives bedre med seg selv( om det er hva man ønsker selvfølgelig) jeg personlig har vært slank hele livet. Nærmer meg 40 og kommer aldri til å sette meg ned å akseptere dauflesk. Har forbrenning som er bra så jeg må ikke trene noe eller passe på inntaket for å holde meg på denne vekta men kommer aldri til å plutselig veie 10 kilo pluss. Ville ikke trives da, og sånn gi opp mentalitet av 30/40 åringer er rart. Kroppen skal vare lenge , hvor mye har dere da gitt opp som 60 åringer.... Mange hviler på graviditet grunnen selv om det er 10 år siden de fødte......

 

Anonymous poster hash: 750b6...ce7

[Anonym bruker]

Fordi det er verdt det. På det meste veidde jeg 77 og er 157. Nå er jeg 59 og ønsker mellom 55 og 57 og vil nå de siste kiloene før jeg gir meg.

 

Anonymous poster hash: 94b6a...fe3

[Anonym bruker]

Jeg er 168 høy. På det meste har jeg veid 76, og så da lubben ut (jeg blir mer kraftig enn feit). Nå veier jeg 67, og jeg ser bedre ut, men fremdeles har jeg litt for solide kurver her og der. Målet er 58. Jeg husker så godt da jeg var 58 kg, og jeg stortrivdes i den kroppen. Nå er det for 10 år siden og 3 svangerskap siden, men likevel. 

Anonymous poster hash: 8536b...a29

[Anonym bruker]

Jeg slanker meg ikke nå, men gjorde det for ca en mnd siden. Da hadde jeg vært syk en lengre periode og lagt på meg en del. Målebåndet viste 83 cm i livmål. Det er for mye. Kvinner bør ikke være mer enn 80 cm rundt livet. Blir det mer øker faren for diverse livsstilssykdomer. Heldig vis var det raskt å gå ned de ceintimetrene med litt ekstra trening.

 

Anonymous poster hash: eb94c...bac

[Anonym bruker]

.. hvorfor gjør dere det? Nå tenker ikke jeg på de som er overvektige, men på de som ligger lang innenfor normalvekt, men som synes de har 3-4 kg for mye.. Blir dere lykkeligere av å være tynne? Jeg er faktisk oppriktig nysgjerrig på hva som får folk til å ha et så stort fokus på å bli tynnere, når de egentlig helt klart er normalt slanke. De fleste ville nok kalt meg tykk, ser jeg på vekttrådene her inne. Jeg er 1.63 høy og 72 kg. Jeg er litt overvektig, men er faktisk fornøyd med den kroppen jeg har. Jeg er nemlig ganske sunn. Jeg er i masse aktivitet hver dag, sykler, går, springer, hopper og danser. Jeg er glad i mat, og spiser masse, men jeg spiser ikke usunt. Jeg spiser aldri fast Food, spiser litt godteri, men stor sett er det store porsjoner av sunn mat. Jeg er glad i meg selv, og har ingen problemer med å bade/gå i bikini. Kroppen er stor, men passer i størrelse 42, av og til 40. Så jeg har ingen planer om å slanke meg. Jeg er lykkelig, og føler meg fin, akkurat som jeg er.. Anonymous poster hash: 7e912...013

jeg er like lang som deg og vekta viste det samme som din i Januar. Jeg bestemte meg for å gå ned i vekt fordi jeg gråt hver gang jeg skulle bort og alle klærne var stygge på meg. Nå veier jeg 60 kg og er kjempefornøyd. Føler meg attraktiv og det synes mannen er kjempe bra. Tør å gå naken forran han

 

Anonymous poster hash: 69041...798

[Anonym bruker]

Er man normal/ slank har faktisk 3 kilo noe å si. Fra 55 til 52 kilo feks. Litt trening og endre kosthold så er det mye forskjell på mage og rumpe på de kiloene der. Hvorfor gå å være småslapp om det skal minimalt til for å bli litt fit og trives bedre med seg selv( om det er hva man ønsker selvfølgelig) jeg personlig har vært slank hele livet. Nærmer meg 40 og kommer aldri til å sette meg ned å akseptere dauflesk. Har forbrenning som er bra så jeg må ikke trene noe eller passe på inntaket for å holde meg på denne vekta men kommer aldri til å plutselig veie 10 kilo pluss. Ville ikke trives da, og sånn gi opp mentalitet av 30/40 åringer er rart. Kroppen skal vare lenge , hvor mye har dere da gitt opp som 60 åringer.... Mange hviler på graviditet grunnen selv om det er 10 år siden de fødte......

 

Anonymous poster hash: 750b6...ce7

Gi opp hva da? Tanken om en perfekt kropp? Jeg har en kropp som virker, som mannen begjærer og som passer i normale klær. Jeg har ikke noe ønske om å vente med livet til jeg "bare har gått ned litt". Jeg trives med kroppen min som den er.. Har ikke gitt opp noen ting, annet enn tanken på at bare perfekt er godt nok..

 

Anonymous poster hash: 7e912...013

[Anonym bruker]

 

Ja jeg føler meg veldig vel når jeg vet jeg ikke veier mye. Ikke at jeg skal være tynn,men slank og uten så mye fett. Jeg er 161 cm og veier 52 kg,og det må være såpass. Jeg er fortsatt ikke tynn,min kropp er naturlig muskuløs, så jeg ser bare slank og muskuløs ut når jeg veier det jeg nå veier.

 

Jeg vil ikke slanke meg,men jeg er bevisst på hva jeg spiser. Spiser det jeg har lyst på,og men så er jeg veldig glad i sunn mat,så det er ikke noe tap å ikke spise junkfood,bakerverk mm.

 

jeg  ELSKER å føle meg vel i klærne jeg kjøper,jeg elsker at jeg ikke har mufintopp når jeg har på ei trang bukse.Har jeg det føler jeg meg ikke vel.

 

Sånn er jeg og sånn er du.

 

 

Anonymous poster hash: ecb88...948

 

 

Tenk at kropper er så forskjellige! Jeg er 161 høy, og da jeg veide 53 kg (anoreksia) mistet jeg mensen i over ett år og var alt for tynn. 

 

Anonymous poster hash: 12a0b...241

[Anonym bruker]

Vi er like høye, og jeg har vært oppe i 70 kg. På meg la kg seg på puppene (wow skulle ønske de holdt seg der når jeg går ned i vekt), på magen (huff for en gravid mage), rumpe, lår og haken/fjeset. Totalt sett følte jeg meg ikke fin. De fleste legger jo på seg når de blir eldre, så når jeg går ned i vekt ser jeg yngre ut og mer fit. Det er lettere å flytte på seg (ta en tung ryggsekk på og sprad rundt, ta den så av så ser du forskjellen). Klærne sitter bedre. Jeg ser mer sexy ut, og mine venninner blir mer missunnelige. Mannen min liker meg også bedre og er mer stolt av meg, og da blir jeg også gladere. Målet er 52 kg. Bare 10 kg igjen.

 

Du høres fornøyd ut med vekta da, så da er det ikke sikkert du bør slanke deg. Hold litt øye med midjemålet da av helsemessige årsaker. Marilyn Monroe var str 42, og hun er jo det største sex symbolet gjennom tidene.

 

Anonymous poster hash: ed18a...506

[Anonym bruker]

Pga sykdom er jeg nå fire kg mer enn jeg trives best med. Er fremdeles slank i de flestes øyne, men jeg trives ikke med det slappe som er kommet til. Så for meg er det kun en trivselsfaktor.

 

Har vært 25 kg overvektig for mange år siden, og skal aldri tilbake dit.

 

Når jeg er frisk har jeg ingen problemer med å holde vekten, spiser godt med mat som er riktig for min kropp og holder meg aktiv.

Men jeg ser at mine fire kg ekstra fort kan bli noen få kilo til, og da er det fort gjort at det vakker på seg. Om ikke raskt, så en mer snikende akseptering av for mye vekt og etter hvert overvekt.

 

Jeg slanker meg ikke direkte akkurat nå, men de fire kiloene skal av igjen når jeg blir frisk. Av trivsel først og fremst.

Anonymous poster hash: 1a109...6fe

[Anonym bruker]

Vel folk er forskjellige ja... Du som mistet mensen på 51 kilo og 161 høy. Ble gravid 3 uker etter jeg slutta på p piller etter å ha gått på dem i ti år. Var 30 år ( så ingen ungmø) er 170 høy og veide 49 kilo på 6 uker på vei kontroll hos legen... Så noen mister fruktbarhet på det og da er den vekta kanskje ikke naturlig på deg? Jeg var som sagt fruktbar som fy og fødte en plugg på over 4 kilo. Gikk opp 20 kilo i svangerskapet men 2 uker etter fødsel var jeg nede i 53 kilo. Fullammet ikke engang.

 

Anonymous poster hash: 750b6...ce7

[Cat_Woman]

Jeg slanker meg ikke (prøver ikke å gå ned), men er nøye på å holde vekta. Er kanskje egentlig litt for tynn, men trives godt med den vekta jeg har nå. 3-4 kg til legger seg på feil steder og gjør meg veldig misfornøyd. Så ja - definitivt lykkeligere uten de ekstra kiloene!

[Anonym bruker]

 

 

Ja jeg føler meg veldig vel når jeg vet jeg ikke veier mye. Ikke at jeg skal være tynn,men slank og uten så mye fett. Jeg er 161 cm og veier 52 kg,og det må være såpass. Jeg er fortsatt ikke tynn,min kropp er naturlig muskuløs, så jeg ser bare slank og muskuløs ut når jeg veier det jeg nå veier.

 

Jeg vil ikke slanke meg,men jeg er bevisst på hva jeg spiser. Spiser det jeg har lyst på,og men så er jeg veldig glad i sunn mat,så det er ikke noe tap å ikke spise junkfood,bakerverk mm.

 

jeg  ELSKER å føle meg vel i klærne jeg kjøper,jeg elsker at jeg ikke har mufintopp når jeg har på ei trang bukse.Har jeg det føler jeg meg ikke vel.

 

Sånn er jeg og sånn er du.

 

 

Anonymous poster hash: ecb88...948

 

 

Tenk at kropper er så forskjellige! Jeg er 161 høy, og da jeg veide 53 kg (anoreksia) mistet jeg mensen i over ett år og var alt for tynn. 

 

Anonymous poster hash: 12a0b...241

 

oi,så rart!Jeg er ikke tynn som sagt,men slank. Veldig rart at kropper som er like lange er så forskjellige i bygning..!

 

Anonymous poster hash: ecb88...948