Jeg fiket til datteren min

[Anonym bruker]

Jeg er full av skamfølelse etter at jeg fiket til min åtte år gamle datter i ansiktet. Vi hadde en alvorlig og heftig krangel og hun beyngte med skjellsord. Jeg gav henne derfor et ganske hissig slag i ansiktet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hun har ikke snakket med meg og mannen min har kjeftet meg huden full etter dette. Jeg vet ikke hva som fikk meg til å gjøre det, men jeg har utrolig vannskeligt for å styre sinnet mitt. Slaget var dessverre litt for hardt, og jeg burde engetlig ikke hatt barn mener sikkert dere. Men dette har aldri skjedd før. Det var fordi at det svartnet helt for meg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå. Noen som har noen råd eller har gjort det samme?. Jeg er helt fortvilet nå.

Anonymous poster hash: 1a9e5...dc8

[LillaGorilla♥♥]

Aller først må du ta deg en prat med datteren din. Du skal legge deg flat, be om unnskyldning, forklare at det mamma gjorde var helt galt og ikke noe noen voksne skal gjøre mot et barn, og så skal du fortelle henne hvor høyt du elsker henne og love henne at dette aldri skal skje igjen.

 

Deretter søker du profesjonell hjelp, dersom det er slik at du har problemer med å styre sinnet ditt. For når jenta kommer i tenårene blir det ikke mindre krangling. Da MÅ du kunne styre temperamentet ditt, for det å slå et barn er ALDRI greit. 

[PRobert]

Helt enig med LillaGorilla her altså. Dette må du få under kontroll.

[Anonym bruker]

Aller først må du ta deg en prat med datteren din. Du skal legge deg flat, be om unnskyldning, forklare at det mamma gjorde var helt galt og ikke noe noen voksne skal gjøre mot et barn, og så skal du fortelle henne hvor høyt du elsker henne og love henne at dette aldri skal skje igjen.

 

Deretter søker du profesjonell hjelp, dersom det er slik at du har problemer med å styre sinnet ditt. For når jenta kommer i tenårene blir det ikke mindre krangling. Da MÅ du kunne styre temperamentet ditt, for det å slå et barn er ALDRI greit.

 

 

 

Det er jeg fullt klar over og det skal jeg gjøre. For dette er jeg selv klar over at jeg må oppsøke hjelp for.

 

Anonymous poster hash: 1a9e5...dc8

[Anonym bruker]

Jeg kan bli ganske så hissig, men har aldri vært i nærheten av tanken på å slå en gang.

Kunne aldri falt meg inn å klappe til ungene mine, uansett hvor provoserende de kan være.

 

Jeg må av og til gå ut av rommet ,eller på utsida og lufte hue, men har aldri, aldri slått.

 

Det er det verste , vondeste jeg leser, stakkars, stakkars jenta di.

Skjønner godt hun ikke prater med deg,

Hadde min ektefelle slått ungene våre, så mye som en gang, hadde jeg tatt ungene og reist på flekken.

 

Anonymous poster hash: 517ea...961

[LillaGorilla♥♥]

Det er forøvrig ikke hennes oppgave å snakke med deg, det er du som må snakke med henne. Gjør det med en gang.

[Anonym bruker]

Det viktigste er at du innser hvor alvorlig det er og at du snakker med barnet og sier unnskyld! Du er nok ikke den eneste som har reagert slik i en presset situasjon! Du er en god mor som reflekterer slik du gjør! Ingen er perfekte og alle gjør feil! !

 

Anonymous poster hash: 80f63...5a7

[Anonym bruker]

LillaGorilla sier vel det meste.

 

Du må skaffe deg hjelp umiddelbart. Sinnemestringskurs, psykolog....

 

Og du må snakke med datteren din. Legg deg helt flat og fortell henne at dette er noe foreldre aldri, aldri skal gjøre med barna sine (eller noen andre).

Jeg ville også fortalt henne at du skal søke sinnemestringshjelp slik at det ikke skal skje igjen.

 

Kjenner du at du blir så sint igjen så må DU forlate situasjonen slik at du ikke gjør det samme igjen.

 

Du har gjort en grov feil i dag. Og dessverre så vil din datter trolig alltid huske dette.

Men likevel vil ikke det som skjedde i dag definere deg som mor eller forholdet mellom deg og din datter - så lenge det ikke gjentar seg. Du må søke hjelp og du må ha tålmodighet når du fremover viser din datter at hun igjen kan stole på deg.

 

Legg deg også helt flat overfor mannen og snakk med ham at dere må prioritere at du får hjelp så raskt som mulig.

 

Tenk også gjennom det som skjedde i dag, var det noe spesielt som gjorde at du fiket til henne. Var det noe spesielt som gjorde at du ikke lenger greide å kontrollere impulsene dine? Sovet dårlig, lavt blodsukker, dårlig dag på jobb, irritert på andre m.m.? Ikke for å unnskylde, men rett og slett for å finne ut om det er ting du skal være oppmerksom på som risikofaktorer for at det kan bikke over for deg i fremtiden.

 

Det er godt tegn at du innser at du trenger hjelp - lykke til med terapien og å rette opp forholdet med datteren din igjen!

Anonymous poster hash: e9d47...28e

[Anonym bruker]

Ja, det var dumt av deg. Men ærlig talt jeg fikk meg en fik av og til når jeg oppførte meg bedritent det er ikke noe jeg syns er greit. Men jeg har opplevd verre ting i mitt liv.

 

Snakk med en psykolog, gjør det godt igjen med datteren din og tilgi deg selv.

 

Anonymous poster hash: aea2a...d80

[Anonym bruker]

Det er ikke verdens ende,rett og slett.For å sette ting i perspektiv, så høres du veldig oppegående ut,du vet du har gjort noe forferdelig,noe som ikke skal skje,du vet du må få hjelp for dette,du vet du må ordne opp med jenta di angående dette men det er ikke verdens ende.

Man skal ikke slå/klapse til ,alle vet det. Men nå har det skjedd,det svarta for deg fordi jenta di begynte å si stygge ord tilbake til deg,rett i ansiktet ditt,sånn at du ble så provosert at du mistet besinnelsen din.

Det var forjævlig at det skjedde,men så innser også kanskje jenta di at der var din grense,hun tråkka langt over den,så kanskje lærte hun også noe i dag? man banner ikke rett i fjeset til mammaen sin eller noen for den skyld. Hard læring, ja ,men life is a bitch sometimes...

 

dette klarer du fint

Anonymous poster hash: f013b...67c

[Anonym bruker]

Si unnskyld på en skikkelig måte, gråt, klem og bli venner igjen, men fortell også hva hun gjorde galt, så hun er advart om hva som kan skje om hun oppfører seg på samme måte sammen med noen som ikke er glad i henne.

 

Min egen snille og omsorgsfulle far klappet en gang til storesøsteren min fordi hun oppførte seg slik du beskriver, men han rørte oss aldri igjen, verken henne eller oss andre. Han ble like sjokkert selv, og klarte etterpå å finne ro i slike situasjoner. Vi fikk mye høyere respekt for han pga det.

Anonymous poster hash: 4ad5b...f36

[Anonym bruker]

Hvorfor luller dere alle med henne ? Det er på INGEN måte ok å mishandle barnet sitt, og JA, dette er mishandling.

 

Anonymous poster hash: 3f094...4cc

[Merete_]

Jeg fikk ris på rompa når jeg var yngre, ble person av meg og Syns folk overreagerer, ja hun gjorde noe gale, men hun angrer og ser at hun trenger å gjøre noe med det. Skjerp dere folk, vi er da alle mennesker...

[Brennheite Badeand]

Du vet jo tydeligvis svært godt at dette var fryktelig galt. Snakk med henne, legg deg flat og be om unnskyldning og unngå for all del å "slå ihjel hele unnskyldningen din" med å komme med et "men - jeg blir så sint når.... Osv". Dette er ikke hennes feil.

 

Psykolog er vel en smule overkill når du er så bevisst på dette selv. Ihvertfall når dette er en engangshendelse.

[Anonym bruker]

håper mannen din tar med seg henne og drar,slår ikke en unge, uansett hvor sint man blir

Anonymous poster hash: effd5...075

[Anonym bruker]

 

håper mannen din tar med seg henne og drar,slår ikke en unge, uansett hvor sint man blir

 

Anonymous poster hash: effd5...075

 

 

Innmari glad for at mamma ikke gjorde det den gangen faren min glippet den ene gangen. Snakk om å overdramatisere, da gitt...

 

Anonymous poster hash: 4ad5b...f36

[Iiiiik]

Hvis du generelt har vanskelig for å styre sinnet ditt, bør du ta tak i det. Sannsynligvis blir mannen din ekstra sint fordi han har opplevd deg ute av kontroll tidligere også og da blir det enda verre når det går utover barna. Det finnes gode sinnemestringskurs eller du kan oppsøke en god terapeut. Å fike til datteren sin, dessverre litt for hardt, det vil med klare ord si at du slo din egen datter hardt i ansiktet. Avhengig av hvordan relasjonen deres er ellers, kan dette la seg reparere, men det er viktig at du tør å bruke klare ord om det som har skjedd. Når du begynner å omskrive, når du begynner å tenke at det svartner for deg, når du legger vekt på hva hun sa - da er du i ferd med å mildne det i egne tanker. Det vil du vel ikke? 

 

Snakk med datteren din, si unnskyld, si at du skal gjøre alt du kan for at det ikke skal skje igjen. Snakk også med mannen din og be om hjelp, si at det skremmer deg at du mister kontrollen og at du ønsker å endre denne siden ved deg selv. 

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg noen dasker i ungdommen(13-14), til og med fersk bjørkeris på bar rumpe! Min pappa, en rolig og sindig mann som møtte sin overkvinne, nemlig meg. (Forferdelig tverr og ufyselig som ungdom.) 

Det ble folk av meg også, og jeg tror det faktisk var viktig at han viste sin styrke mot meg der og da, slik jeg ser det i dag.

Og jeg har stor respekt for min flotte pappa! (Bare jeg av 4 barn som måtte til pers)

 

Nei, det er ikke lov å slå. Men det betyr ikke at du er et fælt menneske, mest sannsynlig helt normal. Vi alle trigges nok på forskjellige plan. Ta den samtalen du vet du må ta med datteren din, og bestem deg for at dette er noe du aldri gjentar

Anonymous poster hash: e6102...11a

[Anonym bruker]

Mamma klanbet til meg en gang da jeg var 14 år. Jeg smelte med en glassdør i et raserianfall og døren knuste. Hun har aldri hverken før eller etter denne episoden slått meg.

 

Jeg hadde og har full forståelse for at hun ikke klarte beherske seg den gangen for jeg oppførte meg som en hysterisk drittunge. Jeg lærte at det fantes en grense for hva jeg kunne tillate meg å gjøre.

 

Lær av denne situasjonen og aldri la den gjenta seg.

 

Anonymous poster hash: de97d...af8

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk meg noen dasker i ungdommen(13-14), til og med fersk bjørkeris på bar rumpe! Min pappa, en rolig og sindig mann som møtte sin overkvinne, nemlig meg. (Forferdelig tverr og ufyselig som ungdom.)

Det ble folk av meg også, og jeg tror det faktisk var viktig at han viste sin styrke mot meg der og da, slik jeg ser det i dag.

Og jeg har stor respekt for min flotte pappa! (Bare jeg av 4 barn som måtte til pers)

 

Nei, det er ikke lov å slå. Men det betyr ikke at du er et fælt menneske, mest sannsynlig helt normal. Vi alle trigges nok på forskjellige plan. Ta den samtalen du vet du må ta med datteren din, og bestem deg for at dette er noe du aldri gjentar

 

Anonymous poster hash: e6102...11a

Din pappa kan ikke være mye rolig og sindig når han riser sin 14 år gamle datter på bar rumpe med bjørkeris. En ting er et slag i affekt, dette er bare ekkelt. En slags planlagt straff.. Uff! Godt mulig det lå noe seksuelt bak det også,

 

Anonymous poster hash: c62d3...226

[Anonym bruker]

Slapp av litt a kvinnfolk!! Du viste hvem som var sjefen. Gikk kanskje litt for hardt men dattra di for ikke varige mėn. Er faen ikke rart norske barn er så frekke mot foreldrene. Dere snakker bare bullshit når dere skal korrigere dem.

 

Anonymous poster hash: bb053...cee

[Anonym bruker]

Hva hadde du krevd av mannen om det var han som slo deg?

 

Anonymous poster hash: 19988...6c8

[Sint naken biltyv]

Lilla Gorilla sier det meste og jeg er enig med henne. Men om du var min partner hadde jeg krevd at du flyttet ut til du fikk orden på deg selv. Stakkars barnet ditt, å bli slått av en av sine foreldre kan være traumatisk og du vet ikke om hun tar varig skade av dette.

Hva hadde du gjort om mannen din slo deg eller barna?

[Gjest Kira]

Jeg har akkurat låst denne tråden. Jeg låste den fremfor å slette slik at dere ser grunnen.

Tråden er en tulletråd som ble opprettet av vedkommende som spammet forumet i går kveld. Beklageligvis så vi ikke det før nå, og vi sletter konsekvent alle innlegg fra vedkommende.

Beklager til alle dere som engasjerte dere i denne tråden.

 

Kira

Brukermoderator