Jeg er så bitter!!

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har ingen å lene oss på. Har mange familiemedlemmer, men ingen engasjerer seg det døyt om barna våre. Jeg er veldig klar over at det er mine barn og mitt ansvar. Men når jeg hører at folk har vært på weekendturer osv, blir jeg utrolig lei meg. Om jeg spør noen om å være barnevakt 1time, så er uff og ork. Andre besteforeldre vil ha et forhold til barnebarna sine. Men ikke her i gården. Men de kan gjerne kommentere bilder på fb for eksempel om hvor flotte barnebarn de har og at de gleder seg til å være sammen med de. Så hvorfor ikke invitere dem over et par timer da. Og det jeg syns er verst er at mine barn elsker dem og ser veldig opp til dem og jeg utsetter dem for skuffelse, men vet ikke hva jeg kan gjøre for å stoppe det. Jeg kan jo ikke snakke stygt om dem og si at de ikke er til å stole på.

 

Vet ikke hva jeg vil med det her, måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 0ab34...6ca

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Det er utrolig trist og jeg har grått mye over det. Prøver å tenke at vi ikke trenger de,vi har vår egen lille familie men det er vondt når man hører hvor heldige andre er.

Føler med deg! Har dere snakket med foreldrene deres om det?

 

Anonymous poster hash: 5a926...457

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Det er utrolig trist og jeg har grått mye over det. Prøver å tenke at vi ikke trenger de,vi har vår egen lille familie men det er vondt når man hører hvor heldige andre er.

Føler med deg! Har dere snakket med foreldrene deres om det?

 

Anonymous poster hash: 5a926...457

Nei jeg har ikke snakket med de og kommer nok ikke til å gjøre det heller. De takler ikke kritikk så veldig godt. Og jeg tror at hvis jeg først skal snakke med de om det. Kommer 25 år med galle samtidig. Jeg må fortsatt forholde meg til de, men tro meg det kommer en dag hvor de trenger meg mer enn jeg trenger de og jeg tror ikke har så mye og gi jeg heller.

 

Anonymous poster hash: 0ab34...6ca

[Anonym bruker]

Jeg sluttet ikke å være bitter før jeg greide å slutte å forvente noe som helst av mine foreldre.

Det satt langt inne og var ikke lett, men etter hvert har det blitt slik at jeg forventer ikke noe. Ja, jeg skulle ønske de stilte opp, men jeg forventer det ikke lenger. Da blir jeg heller ikke skuffet, og da slipper jeg også å bli bitter.

 

Om du har foreldre det går an å prate med så går det jo an å spørre dem, hvorfor de kommenterer på facebook, men så sjelden stiller opp for barnebarna. Spør om det er noen grunn. Fortell at du blir lei deg når du føler at barna dine bare er uff og ork for besteforeldrene. Fortell at barnebarna blir skuffet fordi besteforeldrene de er glade i ikke vil være sammen med dem.

 

Men for din egen del - slutt å forvente noe som helst, da blir det etter hvert lettere. Jobb med å finne andre løsninger. Kanskje har dere et vennepar som dere kan bytte tjeneste med en gang i halvåret. Dere passer deres barn en helg så de får reist bort, og de passer deres barn en helg slik at dere får reist bort. Kanskje ha barna på en overnatting en gang i blant for hverandre også, eller ta barna med på søndagstur på dagen. Om besteforeldrene ikke vil stille opp, så annonser etter reservebesteforeldre som ønsker å være en del av barnas liv. Finn løsninger for dere selv - som ikke involverer besteforeldrene. Og hvis besteforeldrene kommer på banen etter hvert likevel så ta det som en gledelig bonus både for deg og mannen samt barna deres.

Anonymous poster hash: 0509a...f78

[Anonym bruker]

Heh, samme her, men du har nok mer uinteresserte familiemedlemmer. I selskaper o.l eller når vi treffes ellers, er de interesserte, men ingen vil eller tilbyr seg å passe. Prøvde å be om pass, men njaaa, njooo...

 

Anonymous poster hash: 91938...dbe

[Anonym bruker]

Slik er det her også.. Du er ikke alene !!

 

Dette med FB har jeg vanskelig for å holde meg i skinnet for å kommentere videre på, for her går det også i " bestemors gullunge osv"... Må bare holde meg for ikke å skrive.. Som du ikke har sett på 2,3,4 mnder..

 

Jeg er bitter, klarer ikke å ikke være det, selv om jeg nå har minimal kontakt med dem...

 

Anonymous poster hash: e0145...aac

[Anonym bruker]

Samme her også Datteren min og jeg kunne gjerne vært uten annen familie for det er slik det føles. Vi feirer jul alene, reiser på sommerferie alene, påskeferien er vi alene, hver eneste helg, dag og natt er det kun jeg og henne. Har selvsagt annet nettverk, men jeg kjenner det svir litt når jeg ser venner som feirer, ferierer og koser seg med foreldrene sine, besteforeldre, søsken, onkler og tanter. Vi har ingen og det er utrolig trist

Jeg savner å ha mer familie som vi kan være sammen med. Jeg skulle ønske at datteren min hadde mer familie enn bare meg.

Anonymous poster hash: 3e891...753

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er oss, selvom jeg ikke unner noen å ha så uengasjerte foreldre.. Vet liksom ikke om jeg noen gang klarer å slutte å være bitter. Jeg prøver å ikke forvente noe av de, men når jeg ser hvordan andre har det, er det salt i såret for oss.

Hi

 

Anonymous poster hash: 0ab34...6ca

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også. Dvs, mannens foreldre er supre, men de bor i andre enden av landet.

 

Min familie er bare kjipe. Det er ingen som er interesserte i det hele tatt, alt av selskaper og begivenheter hvor alle samles blir vi bare ikke invitert til. De overser meg når vi en sjelden gang møtes, og den eneste som ringer av og til er min far. Men det er også alt, telefonsamtalene. Det er så leit, og jeg forstår virkelig ikke hva galt jeg har gjort for å fortjene å bli utelukket på denne måten. Vi er helt normale, både jeg og mannen. Jeg bare skjønner det ikke. 

Anonymous poster hash: 6c7e7...ef2

[Anonym bruker]

Har en bedriten svigermor, som gjerne vil passe. Men får ikke lov til det av meg

For hun gjør ikke det som hun får beskjed om, og respekterer ikke meg som mor.

Baksnakke meg gjør hun også, og smisker når hun er i nærheten.

 

Gleder meg til dette mørksinnede bygdetrollet dauer en vakker dag! For hun er faen meg ikke mye å samle på, med sin tunge diagnose og trasige personlighet. Møkkakjærring!

 

 

 

Anonymous poster hash: 96270...d4f