Så fortvila - forelsket i en gift mann :(

[Anonym bruker]

Og det er gjengjeldt sier han, men han vil ikke gå fra kona så sånn sett stiller han ikke i kategorien menn som lover å droppe henne. Han er helt åpen om at han kun ønsker å ha meg på si.

 

Så til problemet. Jeg klarer ikke kutte, jeg er så dønn forelska og han behandler meg som en prinsesse. Aldri opplevd maken.

Han har tatt meg med storm men jeg vet jeg leker med ilden og at jeg kommer til å ende opp såra... Er jo egentlig det allerede når han reiser hjem til henne og jeg sitter alene igjen uten noen og må tenke på at han koser seg hjemme med ho.

 

Trenger vel bare litt styrke til å komme meg ut av det... Det som er ekstra ille er at han er sjefen min og at jeg ikke kan si opp, nødt til å forholde meg til ham...

 

Noen som vil sparke meg litt bak?

 

Anonymous poster hash: 1ff88...124

[Anonym bruker]

Han er en drittsekk og du ei dørmatte. Du er kun underholdning. Han får i pose og sekk noe han tydeligvis liker veldig godt.

 

 

Bare på det grunnlaget burde du kutte han ut!

 

Anonymous poster hash: da6a2...1c8

[Anonym bruker]

Hvis det er min mann kan du bare ta ham!

En stor dust!

 

Anonymous poster hash: 59005...403

[Maleficent]

Skjerp deg. Snu situasjonen og tenk om du hadde vært hans kone.

[Helene Harepus]

Fokuser heller på de virkelige fakta; han bedrar sin kone og utnytter dine følelser. Plus at han er sjefen din, så han har makt over din arbeidshverdag også...

Litt av en "sjarmør" og pris deg heldig at DU ikke er gift med han.

[Anonym bruker]

Og det er gjengjeldt sier han, men han vil ikke gå fra kona så sånn sett stiller han ikke i kategorien menn som lover å droppe henne. Han er helt åpen om at han kun ønsker å ha meg på si.

 

Så til problemet. Jeg klarer ikke kutte, jeg er så dønn forelska og han behandler meg som en prinsesse. Aldri opplevd maken.

Han har tatt meg med storm men jeg vet jeg leker med ilden og at jeg kommer til å ende opp såra... Er jo egentlig det allerede når han reiser hjem til henne og jeg sitter alene igjen uten noen og må tenke på at han koser seg hjemme med ho.

 

Trenger vel bare litt styrke til å komme meg ut av det... Det som er ekstra ille er at han er sjefen min og at jeg ikke kan si opp, nødt til å forholde meg til ham...

 

Noen som vil sparke meg litt bak?

 

Anonymous poster hash: 1ff88...124

 

 

Ja, staaakkars deg som sitter der alene når han reiser hjem til sin kone, og du MÅ tenke på at han koser seg hjemme med henne. Er det mulig å være så blåst? Han ødelegger familien sin, kone, barn, men alt dreier seg til syvende og sist om DEG? Alle KAN si opp forresten, ingen er uerstattelige og det finnes andre jobber. Det virker som du dyrker denne smerten/forelskelsen/spenningen og ikke vil ut av det. Hadde du villet kutte, så hadde du gjort det for lenge siden. Det er dessverre ikke synd på deg for at du sitter der alene mens han er hjemme med kona si.

 

Anonymous poster hash: 9b22d...d97

[Anonym bruker]

Er det min mann så kan du få ham!! Gratis til og med.... hvor jobber du?

 

Anonymous poster hash: 03439...2a1

[Anonym bruker]

Nå må dere ta dere sammen, hvorfor er dette hennes skyld? Hun har falt for en mann som er gift, sånn er det bare, og noen ganger syns jeg faktisk man kan få lov til å tenke litt på seg selv og ikke alle andre.

Man kan ikke kontrollere følelser, og jeg syns det bare er tull at det alltid er "den andre" som skal ha skylden i sånne forhold, hvor den andre er gift eller sammen med noen andre. Får man følelser, så får man følelser, da er det ikke alltid like lett å ta hensyn til andre parter, selvom man godt vet hvor ondkapsfullt det egentlig er.

HI, enten så får du stå løpet ut, kose deg med han nå og antakeligvis ende opp såret, eller så får du avslutte nå, hvis du føler deg utnyttet og som hans "bonus", for det er det du er.

 

Anonymous poster hash: 2127e...0ea

[Anonym bruker]

Ta deg en laaang og god sommerferie uten å se sjefen 1 eneste gang. Flørt vilt og hemningsløst med andre ledige menn. Håp å finne en som behandler deg som den dronningen du er (han du har nå får du ikke med halve kongeriket en gang).

 

Du er nødt til å kutte ut forholdet tvert til elskeren din. Kom deg unna før du sitter enda dypere fast i garnet. Det er milliarder av fisk i havet, og der ute venter kongen din på deg.

 

En som vil gi deg av hele seg. En du kan ha helt for deg selv og som kan ta deg med storm.

 

God sommerferie :-).

 

 

 

Anonymous poster hash: 8935d...0f6

[Anonym bruker]

Velkommen opp i båten min..

 

Jeg har falt hardt for en mann som er i et forhold. Det var han som fant meg, og han jobbet hardt for å få meg. For jeg er ikke en som roter med opptatte menn.. Han er i et dårlig forhold, jeg kjenner til mye rundt dem. Han er også åpen om meg til sine omgivelser, utenom hans samboer.. Vi prøver å holde oss unna hverandre, det kan gå måneder, men vi nesten litt avhengig av hverandre, så vi finner tilbake til hverandre gang på gang. Og det ødelegger meg! Nå har jeg unngått han i ca en mnd og har store tanker om å fortsette med det, jeg vil ikke leve slik.

 

Saken er at han ikke klarer å gå fra sin samboer, de har et merkelig forhold som ingen skjønner at de vil fortsette, men jeg vil ikke være med på det lenger! Så jeg håper jeg klarer å være standhaftig..

Anonymous poster hash: 26414...17d

[Den perfekte mor, påan igjen]

Han skal i det minste ha for at han er ærlig om å ikke gå fra sin kone.

 

Du må vurdere om det han tilbyr er nok, hvis ikke må du kutte ham ut. Du kan jo alltids leke litt og droppe han senere.

 

Det er HAN som er utro, ikke deg. Det er likevel veldig umoralsk å holde på med han når du vet han er gift. 

[Anonym bruker]

*sparker deg i ræva* (som du ba om) og håper at du tar til fornuften!

Han har deg rundt lillefingeren og vel så det! Gi han på båten, hev deg over han på jobben, si opp om nødvendig og sørg for å ikke la deg bli behandlet på den måten!

 

Anonymous poster hash: 37f17...0ba

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. Jeg har det akkurat på den samme måten selv.

Vi sees ikke så alt for ofte selv om han er sjefen min. Møtes ett par ganger i mnd på jobb og da har vi ett normalt sjef ansatt forhold. Men når vi er på jobbreise, julebord, kurs osv klarer vi ikke å holde fingrene fra hverandre. Dette er 4-5 ganger i året. Veldig frustrerende. Jeg er drit forelsket og han er gift. Har vært gift i over 20 år. Når vi holder på vil han forlate kona men ikke ellers. Sier etter hver gang at dette må vi ikke gjøre igjen. Irritert på meg selv for å ikke klare å la være.

 

Anonymous poster hash: 25c7f...9fb

[3 i april]

Han vet jo hvor forelsket du er i han og akkurat det utnytter han maksimalt. Og det er nok grunnen til at han er "ærlig " mot deg også for han vet at du ikke klarer å si nei til han.

 

Tenk deg om her og du må også skjønne at du ALDRI kommer til å få et normalt forhold. Du kommer alltid etter kona, ungene og øvrig familie. Han kan ikke ta deg med i familieselskaper, presentere deg for noen i familien eller øvrig vennekrets. Dere kan ikke reise på ferie uten at det er " hemmlig", alt dere må gjøre er det ingen så må få vite om. Ikke kan du stifte familie med han, ikke kan du flytte sammen med han eller gifte deg med han. Det eneste du kan gjøre er å sitte å vente på han til han har litt tid til overs sånn at han kan treffe deg.

 

Tenk på alle de flotte ledige og trofaste mennene du nå går glipp av bare pga av du sitter og venter på en som egentlig ikke bryr seg, men som syns at det er flotte greier å ei dame på si som ikke kan kreve stort av han. Tenk når du sitter der etter flere år og fremdeles venter på at han skal gå i fra kona si å før du vet ordet av det er du for gammel til å få barn, ikke har du fått deg verken kjæreste, samboer eller mann pga av at du har sittet å ventet på en opptatt mann i maaaange år.

 

Ikke la dette skje, dump fyren å kom deg videre. Finn deg en trofast mann som BARE vil være med deg. 

[Anonym bruker]

https://www.youtube.com/watch?v=zPG1n1B0Ydw

 

Må høre hele for å få med deg poenget da Åh, nå fikk jeg flashback til min tid som forelsket i en gift mann.. 

Anonymous poster hash: 6c974...29f

[Anonym bruker]

Det er jo rørende å se hvordan dere demoniserer forholdet - hun blir utnyttet, han vil bare ha seg noe, han ser på henne bare som et høl og en tømmestasjon, hun er hore, hun har dårlig sjølbilde - men ærlig talt, bortsett fra at han har kone er det et forhold som alle andre. Alle de små menneskenes beskyttelsesmekanismer i fri framføring. Ja, HI, du må leve med å ikke ha ham hele tida. Men det er fordeler og ulemper med alle forhold. Det betyr ikke at det er mindre genuint eller mindreverdig. Hold det hemmelig nok og nyt det, du.

Anonymous poster hash: b6641...594

[Anonym bruker]

Ikke meningen å kuppe tråden eller spore av, men ønsket å fortelle deg min historie, hi! Dere trenger ikke fortelle meg at jeg er en grusom person, for jeg vet utmerket godt hva jeg har gjort. Problemet er at man gjerne ikke ser det selv før man får ting litt på avstand

 

Jeg har vært i dine sko, bortsett fra at loooovte at han skulle gå fra samboeren (de har ikke barn), men han kunne ikke gå ifra henne AKKURAT nå. Hun var tross alt syk (viste seg å være tull, så klart), og han kunne jo ikke sparke henne mens hun lå nede, må skjønne! (Men å bedra henne var liksom ikke å sparke henne?)

Det var så mye løgner/halvsannheter og tilslutt fikk jeg nok. Jeg begynte å presse ham til å gå fra henne etter 2 mnd, sa jeg ikke ville være en del av et dobbeltspill, men først etter et år var det helt over. Jeg var så svak for ham, ønsket å tro ham, men sakte men sikkert måtte jeg innse at det ikke kom til å bli oss...denne gangen heller!

 

Dette var en mann jeg hadde et forhold til i starten av 20 årene, vi hadde masse historie sammen, og masse gamle følelser. Vi var av og på i et par år. Men han dumpet meg da han møtte sin nåværende samboer.

Så da vi fant hverandre igjen i 30 årene så trodde jeg at ENDELIG skulle det bli oss, men etter en stund måtte jeg bare innse at jeg aldri var mer enn en god nr2.

 

Å avslutte forholdet var utrolig vondt, men det måtte gjøres. Jeg innså at jeg bare pinte meg selv der jeg satt hjemme, prøvde å sysselsette meg, men det ble så altoppslukende. Og når jul, nyttår, påske og sommerferien kom var han med henne, familie og venner, mens jeg satt hjemme og savnet ham. Og når hverdagen kom kom han til meg igjen. Som om ingenting hadde hendt.

Det gikk bare ikke!

 

Hi, jeg vet du har det vondt! Det eneste som vil få deg til å føle deg bedre er om han forlater henne og kommer til deg. Men det kommer ikke til å skje. Det sier han jo selv!

Gå ut av det nå mens du fortsatt har æren, og din mentale helse, i behold!

 

Lykke til! Dette klarer du!

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har! Det vil bli tøft for deg å omgås han i starten, men prøv å tenk på hvor kynisk denne mannen er! Han er villig til å bedra den han liksom elsker mest i verden, sette hans barns familie på spill, han leker med følelsene dine og han misbruker sin maktposisjon på jobben. Dette er ikke en mann du ønsker å kaste bort mer tid på, jeg lover!

 

Selv måtte jeg gjøre det jeg kunne for å garantere at han aldri ville oppsøke meg igjen. Han oppsøkte meg 3 ganger på 10 år, så fort det dro seg til hjemme kom han til meg. Fordi han visste at jeg tok imot ham med åpne armer. Han er min store kjærlighet, og det visste han. Å miste sin store kjærlighet 3 ganger gjør noe med deg, du føler deg helt ubrukelig. Så fordi jeg VET jeg ville tatt ham tilbake, selv etter dette, valgte jeg å være så slem at jeg kontaktet hans samboer og fortalte alt! Nå hater han meg så intenst at han ikke engang ser min vei om vi møtes, så nå kommer han ALDRI tilbake, og har jeg endelig fått min avslutning. Og du kan få din, du også!

Bare vær beintøff med deg selv! Det VIL bli bedre!

 

Anonymous poster hash: 0b1c9...339