Jeg er så redd :-( Tror det feiler babyen min noe

[Anonym bruker]

Han har aldri likt kos og nærhet,

Han har dårlig øyekontakt,

Han er urolig og sover dårlig,

Han gjør disse tingene med hendene "handflapping",

Han ler skjelden,

Han har begynt å stange hodet sitt i ting og gynger kroppen rytmisk,

Han er overinteressert i ting som snurrer/har hjul.

 

Han er bare 6 mnd gammel men hvis dette ikke er tegn på autisme så vet ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: fa924...744

[Anonym bruker]

Det er noen tegn ja, men samtidig er det lett å begynne å lete etter tegn hvis man har blitt engstelig for noe.

Jeg begynte å lure på datteren min da hun var rundt året. Det virket som om hun kommuniserte med noen som jeg ikke kunne se, vinket og smilte. Hun var også dårlig på blikk kontakt og var vanskelig å gjøre fornøyd. Det hele forsvant av seg selv gradvis. Nå er hun en helt alminnelig 7 åring.

Anonymous poster hash: 545b7...b50

[Anonym bruker]

ja, noe av dette kan være autistiske trekk, men andre ting er også normalt for alderen på babyen eller kan forklares på andre måter...er en grunn til at autisme sjelden blir diagnostisert så tidlig i livet som ved 6.mndrs alder....

 

 

Han har aldri likt kos og nærhet,    - noen barn er ikke kosete.

Han har dårlig øyekontakt,            - han er kanskje mer interressert i ting rundt seg, enn øyne... evt ser/hører dårlig?

Han er urolig og sover dårlig,       - ikke uvanlig ved 6 mndrs alder...

Han gjør disse tingene med hendene "handflapping",    - utforske sin egen kropp er vanlig ifht alderen

Han ler skjelden,                        - ikke alle barn ler masse. Noen er bare alvorlig uten grunn.      

Han har begynt å stange hodet sitt i ting og gynger kroppen rytmisk,

Han er overinteressert i ting som snurrer/har hjul. - facinasjon for dette også vanlig ifht alder

 

Anonymous poster hash: 4c218...d2e

[Anonym bruker]

Det er noen tegn ja, men samtidig er det lett å begynne å lete etter tegn hvis man har blitt engstelig for noe.Jeg begynte å lure på datteren min da hun var rundt året. Det virket som om hun kommuniserte med noen som jeg ikke kunne se, vinket og smilte. Hun var også dårlig på blikk kontakt og var vanskelig å gjøre fornøyd. Det hele forsvant av seg selv gradvis. Nå er hun en helt alminnelig 7 åring. Anonymous poster hash: 545b7...b50

Det var godt å høre, takk.

Jeg vet at jeg har begynt å lete etter tegn, men samtidig så synes jeg det begynner å bli så mye nå.

Jeg vil jo bare at han skal være frisk.

 

Anonymous poster hash: fa924...744

[Anonym bruker]

Jeg syns du bør ta det opp med helsesøster neste gang ungen din skal på kontroll, og høre hva dem mener. Kanskje det ikke feiler noka med gutten deres, han er bare sånn:) Når det gjelder aldri likt kos og nærhet, det samme var gutten vår. Han hatet å sitte på fanget eller bli holdt rundt da han var baby, men nå elsker han å få masse kos Sove urolig i alderen av 6 mnd er nok mer normalt enn du tror. Med storebror, sov han ikke rolig før han var 1,5 år, mens lillesøster var rundt 1 år før det skjedde.

 

Anonymous poster hash: 23fe2...4df

[Anonym bruker]

 

Det er noen tegn ja, men samtidig er det lett å begynne å lete etter tegn hvis man har blitt engstelig for noe.Jeg begynte å lure på datteren min da hun var rundt året. Det virket som om hun kommuniserte med noen som jeg ikke kunne se, vinket og smilte. Hun var også dårlig på blikk kontakt og var vanskelig å gjøre fornøyd. Det hele forsvant av seg selv gradvis. Nå er hun en helt alminnelig 7 åring. Anonymous poster hash: 545b7...b50

Det var godt å høre, takk.

Jeg vet at jeg har begynt å lete etter tegn, men samtidig så synes jeg det begynner å bli så mye nå.

Jeg vil jo bare at han skal være frisk.

 

Anonymous poster hash: fa924...744

 

Er det autisme, må du huske at dette ikke er en farlig sykdom, og man kan lære seg å leve bra med det veldig ofte :-) Men som en over her skriver, er mye typisk for babyer :-) 

 

Anonymous poster hash: ea821...d75

[Anonym bruker]

Gutten min var sånn som baby, bortsett fra ruggingen. Tok også opp bekymringen min med helsesøster, men valgte å se det an. Han er en ganske "normal" 5-åring nå, om enn med noen utfordringer. Han er ekstremt sta, vet best, tar lett til tårer eller sinne. Ler i upassende situasjoner. Litt dårlig på det sosiale. Veldig urolig i kroppen... Og vi jobber med ham HVER dag. Han kunne sikkert fått en diagnose.. Men vi tar han for den han er og tror at han skal klare seg bra, med god oppfølging. (Han er også populær og godt likt av voksne) Vil egentlig bare si at vi er flere her ute, og lykke til!

 

Anonymous poster hash: fa8fb...620

[Anonym bruker]

Gutten min var sånn som baby, bortsett fra ruggingen. Tok også opp bekymringen min med helsesøster, men valgte å se det an. Han er en ganske "normal" 5-åring nå, om enn med noen utfordringer. Han er ekstremt sta, vet best, tar lett til tårer eller sinne. Ler i upassende situasjoner. Litt dårlig på det sosiale. Veldig urolig i kroppen... Og vi jobber med ham HVER dag. Han kunne sikkert fått en diagnose.. Men vi tar han for den han er og tror at han skal klare seg bra, med god oppfølging. (Han er også populær og godt likt av voksne) Vil egentlig bare si at vi er flere her ute, og lykke til!Anonymous poster hash: fa8fb...620

Godt å høre. Takk :-) Helt greit for meg om det blir utfordringer, jeg vil bare så gjerne at han skal være helt frisk.

Står i stor respekt for mødre (og fedre) med barn med diagnoser, det kan ikke være enkelt.

 

 

Anonymous poster hash: fa924...744