Skal jeg være helt ærlig??

[Anonym bruker]

Så er det eneste jeg vil her i livet.. Det er å drikke..

Eller ta mitt eget liv..

 

Jeg er faktisk utrolig ulykkelig.... Og det er ikke noe å gjøre med...

 

Flere som har det sånn??

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Huffda!

 

Du tar feil, da, det er noe å gjøre noe med. Heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 46ee2...22d

[Anonym bruker]

Been there, det eneste som holdt meg fra å ende alt var sønnen min. Kjærligheten til ham fikk meg til å søke hjelp.

Hadde jeg ikke hatt ham ,hadde jeg ikke levd. Nå går jeg fast til psykiater og går på medisiner.

 

Søk hjelp før mørke sluker deg og du ikke ser noen annen utvei.

 

Ønsker deg masse lykke til !

 

Anonymous poster hash: 5995b...aab

[Bustetroll]

Leit at du føler det slik. Kan jo ikke si at du tar feil, for du beskriver jo hva DU føler, og ingen kan si at følelsene dine er feil, men vit at det KAN gjøres noe med.
Det første steget er at du selv ber om hjelp.  Gå til legen, psykolog, venner (Og om du ikke har mange venner, gjør nye bekjentskaper f.eks her på dib), familie.

Prøv å gjør små hverdagsting for deg selv. Som f.eks ta et langt deilig bad, skrubbe kroppen, vaske håret, stelle negler osv. Slike ting virker som et stort ORK når man er deppa, og man ser kanskje ikke "vitsen", men disse småtingene i hverdagen, kan gjøre at du føler deg litt bedre.

- Gå en tur i skogen for deg selv. Se på trærne, billene på bakken, se på vakre blomster.
- Legg deg på gresset og se på alt det rare som finnes blandt skyene
- Gå en tur langs stranda
- Skriv et brev til en du savner eller ikke har snakket med på en stund
- Opprett en tråd her på dib der du søker nye bekjentskaper. Trenger ikke å innebære et treff, men finn deg noen å snakke med. Ofte er det lettere å lufte tanker til villt fremmede
- Opprett en anonym blogg, der du kan få ut litt frustrasjon
- Hvis du faktisk drikker mye, prøv å hold deg unna akohol i en uke, sett deg små mål
- Start morningen med en kaffekopp i sola, etterfulgt av en treningsøkt
- Sett på musikk på full guffe og rydde, vaske, danse, rocke
- Finn frem maling og pensler, kjøp deg et lerret på en billig hobbybutikk, og lag et maleri
- Ta deg 20 min i et solarium på en grå dag

Sitter du med mye vondt inni deg, er det så utrolig viktig at du får følelsene dine ut. Enten det er via å skrive det ned anonymt , snakke med ukjente, leger eller psykologer.

Det ER noe å gjøre med. Det kan ta flere år, men hvis vi sier at du er 35, så skal du fortsatt leve veldig mange år til. Det er ingen som bestemmer at du skal være ulykkelig for resten av livet. Det er du som bestemmer hvordan fremtiden din ser ut

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange søte svar..

 

Jeg har gått til psykolog i minst 12 år

Familien som svikter

Passer ikke inn noen plass

Kjæreste som bor langt unna

Barn hvor fedrene ikke er tilstede

Dårlig samvittighet for alt

 

Klem fra meg

 

 

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Ikke mye håp nei

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange søte svar..

 

Jeg har gått til psykolog i minst 12 år

Familien som svikter

Passer ikke inn noen plass

Kjæreste som bor langt unna

Barn hvor fedrene ikke er tilstede

Dårlig samvittighet for alt

 

Klem fra meg

 

 

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

 

Jeg har også en familie som har sviktet totalt. Jeg hadde det ille inntil jeg greide å innse at jeg ikke kan forvente noe som helst av dem. Ikke forvente normal høflighet, ikke forvente omtanke, ikke forvente hjelp.

Det var forferdelig vondt å innse.

Men det å innse det frigjorde meg også på et vis. Jeg slapp å gå rundt og bli deppet hele tiden fordi de ikke innfridde mine etter hvert minimale forventninger til dem.

 

I dag forventer jeg absolutt ingenting fra dem og jeg har lite eller ingen kontakt med dem. Og det er befriende. Det har befridd meg fra stadig deprimerende påminnelser, og det har befridd meg fra masse dårlig samvittighet.

 

Jeg vil alltid savne en ordentlig familie, men jeg har innsett at jeg kan ikke forvente noe fra dem.

Jeg bærer likevel med meg den kjærligheten jeg har opplevd innimellom fra dem da jeg var lita.

 

At far til dine barn ikke er tilstede er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. Det er deres tap.

Men du kan være barnas mor, og du får privilegiet å være med på alt som skjer med barna. Du slipper å se dem bare deler av tiden.

 

Trenger du avlastning så kontakter du HomeStart eller Frivillighetssentralen eller annonserer etter reservebesteforeldre. Vet flere som har fått masse positivt ut av det

 

Du har gjort en fantastisk ting i livet ditt - du har satt barn til verden. Gled deg over det, og prøv å være den beste mammaen du kan være.

 

Om du drikker for mye så kontakt AA eller andre som kan rus og rusavvenning.

 

Du har masse å leve for og du kan få det bra!

 

Stor klem <3

 

Anonymous poster hash: 07fda...b92

[bambusdrops]

Få hjelp. Det skal ikke Være så tungt

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk

Nei, er ikke normalt å ha det så vondt

 

Jeg er ufattelig glad for de barna mine, de sprer glede

 

Sitter å koser meg med en øl nå faktisk...

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal lese denne:

http://m.db.no/2014/06/04/kultur/kronikk/meninger/selvmord/33646551/?www=1

 

Anonymous poster hash: e8990...49d

[Anonym bruker]

Tusen tusen tusen hjertelig takk for den

Jeg er helt enig med det

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Gjest 4+engel]

Hvor bor du?

[Anonym bruker]

Hva da? Kan du redde meg?

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Uansett hvordan andre mennesker behandler deg så elsker Gud deg.

 

 

"Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.  Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver." (Luk 12.6)

 

"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." (Jer 29,11). 

 

Be til Gud om å hjelpe deg, Han elsker deg og vil plante håp i deg og gi deg kjærlighet.

Anonymous poster hash: ad0af...877

[Anonym bruker]

Er født kristen, føler ikke det hjelper desverre

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

[Anonym bruker]

Har du jobb? Ikke sånn, men jeg har vært sykemeldt 100% i 2 år nå pga kronisk hodepine (dag som natt). Jeg er så sliten at jeg orker så vidt å rulle meg ut av sengen... 

I hodet mitt er alt jeg tenker, jeg vil tilbake til jobben min. Savner kollegaene mine, utfordringene med brukerne jeg hadde, det å føle at jeg kan utrette en forskjell i hverdagen for andre.... og i mens - så sitter jeg her og råtner! 

 

Om du ikke har jobb, og du føler du kan klare og orke det - kanskje du burde prøve få en deltidsjobb? 

 

Håper jeg ikke trykker i salaten, det er ikke meningen. Mange føler jo, som meg, at de ikke kan klare en eneste dag på jobb. HAdde det ikke vært for jeg ikke klarer fokusere på noe annet enn min egen smerte, så hadde jeg fortet meg til bake ti jobb, senest i morgen  




Klem fra meg! Du er kanskje alene i verden... men prøv å finn noen andre! Det finnes nok mange som ønsket ei som deg i sin omgangskrets/vennekrets/kollega osv osv!!! Stå på!

Anonymous poster hash: 6a77e...22a

[Anonym bruker]

Gud kan ikke hjelpe deg - det kan du bare selv!

Anonymous poster hash: df6e7...720

[Anonym bruker]

Er født kristen, føler ikke det hjelper desverre

 

Anonymous poster hash: a39dc...3ac

 

Man blir ikke fysisk født kristen.. eller det var kanskje ikke det du mente? Mener du at du har tatt imot Jesus på et personlig plan?

Det er da man blir født på ny, åndelig. Du må ta kontakt med Jesus selv, snakk til ham som en nær venn, ikke tenk på ham som en fjern Gud. Du trenger ikke gå til kirken for å få kontakt med Gud, Han er alltid tilgjengelig. Si at du trenger hjelp.

 

Det kan hjelpe å gå i Gudstjeneste, hør etter hva presten sier, ta inn ordene. Kanskje du vil få en personlig beskjed, noe som treffer deg personlig, selv om presten ikke vet at han videreformidler det. Jeg har opplevd det.

 

Anonymous poster hash: ad0af...877

[Gjest 4+engel]

:-) Redde deg vet jeg ikke, men hvis du trenger en venninne å snakke med er jeg veldig åpen for nye bekjentskaper! :-)

[Anonym bruker]

 

Gud kan ikke hjelpe deg - det kan du bare selv!

 

Anonymous poster hash: df6e7...720

 

 

Ja, det er det mange mennesker gjennom tidene har tenkt og trodd. Du ser jo hvordan det går med verden uten Gud? Ser det ut som vi mennesker klarer oss selv? Vi valgte dette, vi ville klare oss selv, og Gud gav oss sjans til å prøve. Men verden er full av krig og elendighet.

 

Det er ikke dette Gud planla for oss. Planen var fra begynnelsen at vi skulle leve med Ham. Det er faktisk ikke meningen at vi skal leve uten Gud, vi er barna hans, hans skapninger som Han elsker. Han vil være med oss og i hjertet vårt har han lagt lengselen etter Ham. Men mange mennesker vet ikke hvordan de skal få denne tørsten fullt, de går til andre religioner/åndelighet på søken. Andre prøver å fylle det med å bli rike osv. Men ingen vil bli fullstendige før de tar imot Jesus i sitt hjerte, Han er virkelig, ikke noen fjern person, du kan snakke til ham når som helst, i tanken, snakke høyt, be.

 

Gjennom Jesus vil vi heldigvis en dag få leve slik det var meningen, i et evig liv med Gud <3

 

Anonymous poster hash: ad0af...877